Tag Archives: verden

Hide And Seek

Standard

Det er litt sånn det føles om dagen…

Føler jeg gjemmer meg selv fra omverden….

Det vanskeligste med alt om dagen, er at jeg føler jeg ikke har noen å prate med….
Noen jeg kan fortelle hvordan jeg VIRKELIG har det, og hva jeg VIRKELIG føler…

Jeg er omringet av forventninger og krav fra andre…og mangler motet til å møte de.

Det er de dagene hvor man ikke forstår hvorfor man våkner,
De dagene man tror aaaaldri tar slutt,
De dagene man kan legge bak seg når de er over,
De dagene man aldri vil skal komme igjen,

Det er de dagene som er tunge, og ukene mine består dessverre av flest slike dager :/

Men ALT er ikke  tungt å grusomt! Det finnes noen nydelige lysglimt blant alt mørke…

De dagene hvor kjæresten får deg til å glemme det vonde,
De dagene han har troen på deg når du selv har mistet den
De dagene man ønsker aldri skal ta slutt
De dagene vi har sammen
De dagene vi skal få sammen ❤

(veldig glad i deg gutten min)

Peace out for now!

Snapshot_20140119

 

 

Advertisements

Det Er Faktisk ‘Søndag’ Hver Dag! Leser: Linnea Myhre-Evig Søndag

Standard

Jeg presset meg selv, til å dra på trening i dag! det var et helvetes ork der å da, men akkuratt som når jeg ser det blide ansiktet til kontakten min, så forsvinner alle problemer.
Der jeg sto utenfor treningsstudio, og ironisk nok, røyket, og hørte på musik, kjentes det ut som alt jeg gjør i livet er meningsløst og bare et evig stort mas…jeg holdt nesten på å begynne å gråte i fortvilelse, bare ved tanken…ikke at noen hadde sett det uansett, for jeg hadde jo solbriller på meg…
Men da hun kommer gående bort til meg, og legger en trøstene arm rundt meg som hun altid gjør, så føltes all meningsløshet mer meningsrikt..
Som jeg følte at jeg hadde en grunn til å være her…som at jeg faktisk eksisterte litt alikavel…som at jeg faktisk er et menneske i den fysiske forstand…om jeg er et menneske i den mentale forstand, er noe mer uklart, og kan sikkert taes opp for diskusjon..
Jeg hadde tenkt for meg hvordan smatalen skulle bli, på vei til trening…sett for meg hva jeg ville si til henne…alt jeg ville syte å klage om…
Men det er akkuratt som jeg blir hypnotisert i hennes nærvær…for da hun spurte meg, kom jeg liksom aldri helt frem til roten av problemene…Men likevell fikk jeg sagt det jeg ville…gjort henne bevisst på hvordan helgen egentlig var….for den var litt opp og litt ned…
Men jeg måtte skryte litt også, å fortelle henne at jeg hadde lest en bok, og lest ferdig diksamlingen….hun var glad for å høre det:)

Det var helt vilt mye mennesker på spinning i dag, nesten litt klaustrofobisk…men det gikk fint, jeg hadde jo kontakten min ved min side, og da føles det ut som det er kun meg og henne i hele verden..en befriende følelse….
Jeg tenkte mitt, da jeg begynnte å tråkke i vei på sykkelen, og tenkte jeg for bare ta det i mitt tempo i dag, for jeg er egentlig temmelig ødelagt og slitt ut fysisk og psykisk…Men som alltid, ender jeg opp med å gi mer en jeg tror jeg makter…mer enn jeg tror jeg har evner til….mer en jeg egentlig burde…men det gikk bra…jeg overlevde jo….jeg klarte også å ødelegge telefonen min ganske bra i dag…jeg skal jo absolutt drive med den mens jeg trener jeg da…(noe jeg vet jeg ikke burde…) den endte i gulvet, og en ny del av telefonen datt av…ikke lokket liksom, men det over…der hvor kamera er og aux inngangen…dette var 20 min inn i spinningen, og egentlig fikk jeg helt hetta, og ville stoppe å tråkke, og bare sette meg ned på gulvet å grine i fortvilelse, mens jeg lappet sammen mobilen…men jeg gjorde ikke det! jeg brukte frustrasjonen og fortvilelsen til noe mer fornuftig, og tråkket bare ennå litt hardere og fortere de siste 10 min…jeg kunne heller plukke opp bitene etterpå…til min store overasskelse, fikk jeg satt på plass den delen som ramlet av, og mobilen fungerte som den alltid har gjort…helt utrolig faktisk…den har tålt mange hadre fall i det siste…jeg har blitt fryktelig klønete i det siste, og det går hardt utover mobilen…så jeg var vel egentlig litt lettet over at den fremdeles fungerte, og gikk videre fra spinning salen og over til styrketreningen i rommet vedsiden av…
Styrke treningen er den samme gammle den også, og jeg kom meg helskinnet igjennom det også. under spinningen og styrken, var det bare en tanke som slo meg(til en forrandring)…jeg irriterte meg over musikken…jeg er dritt lei de samme sangene om og om igjenn…jeg holdt på å ta på øreproppene, og heller høre på min egen musikk, men de lå jo i jakkelommen, på gulvet, så jeg kunne jo ikke stoppe midt i spinningen, for å få tak i de….jeg tenkte på om jeg kunne komme med forslag til andre sanger vi kunne hørt på i stede, men jeg skjønnte fort at den tanken var på vei til å åpne seg til noe mye større og krevende enn jeg orket nå, så jeg la fra meg tanken ganske fort…
Etter trening, følte jeg meg som alltid, nokså ironisk, og egentlig ganske teit…jeg tok meg en røyk mens jeg gikk bortover parkeringsplassen med sykkelen trillende vedsiden av meg…kontakten min kom gående forbi igjenn, og mente hun var nokså morsom da hun dro en liten spøk…hun lurte på om jeg skulle røyke,sykkle,høre på musikk, sende meldinger, OG sykkle sammtidig….jeg sa nei, jeg hadde ikke tenkt det, for det går galt, det har jeg erfart før…jeg krysset veien, og var nesten ferdig med røyken, da jeg satt meg på sykkelen, og hørte på musikk og sende melding og røyka samtidig..det gikk faktisk veldig fint da…

Jeg sykklet til byen, og tok mot til meg å gikk oppom legekontoret…angsten steg hvor hvert sekund i heisen…jeg sto der sammen med en dame til, og jeg følte hun kunne både se og høre frykten og angten min..noe jeg innbilte meg såklart…for hun kunne nok ikke det…
Vonde minner proppet opp i hodet da jeg kastet et blikk rundt venterommet, som var stappfult av mennesker…jeg så ikke på dem, jeg prøvde ikke å identifisere dem, og ønsket heller ikke å gjøre det…jeg fikk bestilt time, men til min store fortvilelse og skuffelse, var fastlegen min ute på noe jobbsammenheng, de neste to ukene fremover….jeg kunne få time 8 oktober, men jeg sa det var litt for legne til…egentlig kunne jeg tatt den timen da…dumme meg…men jeg følte jeg kappløp med tiden, så jeg sa meg »fornøyd» med vikarlegen på onsdag denne uken….jeg har vært hos han en gang før, og det var helt forferdelig egentlig! mitt første møte med leger her i byen, og det var han…la ikke igjenn et godt intrykk ovenfor legekonter i byen for min del men….gammel, og ufattelig treg fyr…til å få hetta av!!og jeg som ikke takler trege mennekser særlig bra?? det kan bli fint!!! tror jeg skal skrive opp alle tingene jeg ønsker hjelp med, og bare legge frem alt på 2 minutter, få det unnagjort, kort og praktisk liksom..hvertfall ikke interesert i å slå av noe lang samtale om alt og ingenting mellom himmel og jord…jeg har andre, dyktigere mennesker jeg kan bruke til den slags…

Mens jeg var i byen, tenke jeg at jeg kunne stikke innom noen butikker i samme slengen, og se om jeg kunne få unnagjort ennå noen fler julegaver/bursdagsgaver…Så effektiv som jeg er, så fikk jeg kjøpt bursdags gaver til mine herlige nevøer, og til og med innpakningspapir og alt som hører til julegave innpakningen 🙂 Jeg måtte nesten unne meg selv en belønning for høyt efektivitets nivå, så jeg kjøpte meg Linnea Myhre sin ‘Evig Søndag’, før jeg omsider trasket hjemmover…

Jeg satt meg rett ut på hverandaen og begynnte å bla i boken…
En time senere går det opp for meg at jeg har faktisk sittet å lest en hel time alt…den er utrolig bra! klandrer meg fast til boken, i trygghet om tilhørelse i mitt gale synn på sammfunnet…helt fantastisk!! akkuratt slik jeg ønsker en bok skal være…så gripende interesse at det eneste som kan løsrive meg fra boken, er om leiligheten hadde stått i brann….

Jeg skal forsette å lese mere nå, for jeg klarer faktisk ikke legge den i fra meg…alle hennes filosofiske syn på små og store ting i livet, er som å høre meg selv tenke…det er godt å vite at jeg deler mine absurde tanker og holdninger til mennesker,sammfunnet,og eget selvbilde, med noen andre…at det ikke faktisk er bare jeg, som sitter å tenker slikt….at jeg ikke blir mer sint på meg selv, for at jeg tenker det jeg tenker, for jeg tror det er unormalt, og at det er faktisk bare er jeg som kan tenke noe så dumt, og uvirkelig….det er til å bli små paranoid av, men det er ikke noe jeg kan noe for egentlig….
Så jeg føler en absolutt trygghet over å vite at det hvertfall er 1 menneske til i verden som tenker på en like absurd linje som meg…så tusen takk for det Linnea, at du har vist meg at jeg ikke er alene!!

Den størte gleden som kunne oppstått i dag, var om jeg hadde klart å lese ferdig hele boken hennes i dag!!! det hadde for det første vært en helt utrolig mestringsfølelse, som jeg har et sterkt behov for å kjenne på…men også en befrielse fra mine tanker….jeg undres på om, hvis jeg blir ferdig i dag, skal låne boken til psyk. i morgen….vi har et godt komunikasjons nivået, og alt fra musikk forslag,til bøker,til tv programmer og serier, har vært vekslet mellom oss…så jeg tror nok ikke jeg krysser noen etiske grenser, om jeg låner den bort.
Lettlest bok, så psyk. er sikkert ferdig med den i løpet av neste gang vi sees…når jeg klarer å lese så mye på så kort tid, så klarer et hvert menneske å gjøre det, ennå fortere!

Nå pakker jeg meg inni noen deilige pledd, i hjørnet av soffan, med god varme i peisen, og trekker meg inn i hennes verden igjenn…eller for meg, blir det nesten som å lese om meg selv, så kansje jeg trekker meg inn i min egen verden igjenn…inn i hodet mitt litt…mmm, deilig er det hvertfall 🙂

 

 

Mandags-humor :)Genialt Morsomt!

Standard

HAHAHAHAHA, jeg fant dette innlegget på en blog her, og måtte bare dele!!! heeelt genialt!  »infoskriv til læreren» er en sarkastisk humoristisk måte å utrykke sit snev av irritasjon el. når det kommer til barn,og elever,og skole generelt…vi alle har vel hørt om »over-alergikeren» eller »mammas-gutt» eller »mit barn gjør aldri noe galt»…..selv jobbet i grunnskolen (bhg også), og sett og hørt mange sære behov, men dette tar kaka 🙂 hehehe! les og le! 🙂

P.S: Innlegg nr 100!!!!

Read the rest of this entry