Tag Archives: tanker

Hide And Seek

Standard

Det er litt sånn det føles om dagen…

Føler jeg gjemmer meg selv fra omverden….

Det vanskeligste med alt om dagen, er at jeg føler jeg ikke har noen å prate med….
Noen jeg kan fortelle hvordan jeg VIRKELIG har det, og hva jeg VIRKELIG føler…

Jeg er omringet av forventninger og krav fra andre…og mangler motet til å møte de.

Det er de dagene hvor man ikke forstår hvorfor man våkner,
De dagene man tror aaaaldri tar slutt,
De dagene man kan legge bak seg når de er over,
De dagene man aldri vil skal komme igjen,

Det er de dagene som er tunge, og ukene mine består dessverre av flest slike dager :/

Men ALT er ikke  tungt å grusomt! Det finnes noen nydelige lysglimt blant alt mørke…

De dagene hvor kjæresten får deg til å glemme det vonde,
De dagene han har troen på deg når du selv har mistet den
De dagene man ønsker aldri skal ta slutt
De dagene vi har sammen
De dagene vi skal få sammen ❤

(veldig glad i deg gutten min)

Peace out for now!

Snapshot_20140119

 

 

Ut Med Det Negative,Inn Med Det Positive

Standard

Noen ganger må jeg klype meg selv i armen for å kjekke om jeg egentlig lever….
Er dette virkelighet, eller er det bare drøm?
Til tider virker alt for godt til å være sant….skal det virkelig være sant at jeg har klart meg så bra så lenge? på onsdag er det 5 måneder uten akutt hendelser…det er litt rart å tenke på…jeg har klart meg så lenge uten å fyke inn og ut svingdøren….
Det føles godt! selvfølgelig føles det kjempe godt ut! Det er ingenting som minner deg mer på hvor psyk du er som når du er inn og ut de dørene….
Det kjennes veldig godt å ha klart seg så lenge uten dette…jeg vil forsette å nyte det, og så klart jeg går ikke å venter på at det skal skje, for jeg vil ikke at det skal skje!!  det hadde knust meg totalt….skam, og tap av kontroll ville knust meg helt…det ville tatt dobbelt så lang tid å bygge meg opp igjen…om det engang hadde vært mulig da…
Men man skal ikke fokusere på det negativet i livet, man skal jo se frem over, og huske på mestringen, og positive tanker 🙂
Lett å si man skal gjøre det, og jeg kan fint fortelle alle andre at de skal….men å ta mine egne »gode» råd, det er jeg ikke noe flink til…
Men noe rett må jeg ha gjort også, siden jeg har klart meg i 5 måneder?
Jeg skal ikke ta all credit så klart, for jeg hadde vært sjanseløs mot meg selv, uten en utmerket oppfølging rundt meg….evig takknemlig til dem alle, and i owe them my life (bokstaveligtalt)

Jeg er langt i fra ennå, til å nå målet…men jeg er et steg nærmere enn jeg har vært på lenge…enn noen sinne kansje…?

Jeg så ikke engang veien foran meg før, og nå ser jeg ihvertfall en smal liten sti under mine føtter…helst vil jeg se stien under et flonkende nytt par Nike free run +3 joggesko, men alt kan ikke skje på engang….

Min tidligere (nå gammle) tankegang om meg selv, er lagt bort…jeg tror ikke lengre jeg er helt forskrudd i hodet, og ikke fortjener å leve….det er vel fremgang bare det?? Det er tider selvfølgelig hvor jeg stusser over min egen eksistens, og hva jeg egentlig driver med her på planeten Tellus…..Men disse øyeblikkene kommer med større og større mellomrom, og forsvinner fortere enn tidligere…
Jeg lar meg ikke drukne i håpløsheten av det hele, men bruker begge hjernehalvdeler jeg har blitt gitt, for så å komme frem til en mer rasjonell og realistisk tanke….
Det betyr ikke at jeg ikke har vanskelige og tunge dager innimellom…dager som krever alt av meg, og mer….mer en jeg tror jeg har å gi….Dager hvor jeg også trenger å være svak…trenger trøst…trenger å få slippe å være den sterke.
Jeg er så utrolig mye bedre rustet nå, til hva som venter meg i fremtiden, enn jeg var i mai….da var jeg ikke rusta engang…da hadde jeg vel ikke engang en sokk på foten…jeg hadde nok klart det da å, men det ville vært en mer krevende vei å gå…den ville vært lengre og brattere…..Nå har jeg gått mange skritt selv, og er på god vei, så veien fremover kan jeg bare håpe på at vil bli noe lettere….
Jeg kan ikke forutsi hvordan det vil komme til å bli, for jeg aner jo ikke….verken er jeg tankeleser eller synsk…men selv om jeg ikke vet hvordan veien kommer til å bli, så er jeg forberedt på både oppover og nedover bakker! Mangler bare noen gode sko å ha på beina før jeg setter ut på reisen…

 

I dag har vært super flink å gått til trening for så å trene 🙂 *klapp på skulderen*
Jeg var kjappere ut av sengen i dag en fleste mandager, og jeg tok meg til og med tid til å spise noen skjer med restmate fra gårsdagens middag 🙂 så det går jo faktisk fremover da !!! sakte kansje?? for fort? muligens….men jeg kjenner fremskrittet, og det gjør godt!!
Så er det bare å huske å minne seg selv på at man er ikke ustoppelig! jeg er ingen superhelt, og heller må jeg ikke tro jeg er det…for sa smeller det….hardt…
Det kan være vanskelig å skille positiv fremskritt, og det å presse seg for fort og for mye….
Jeg kjenner det…så alt for mange ganger…og det ender som regel i fortvilelse og skuffelse, men ikke så stor at det ikke går an å reise seg fort opp igjen….Med noen positive og fornuftige ord fra kontakten min, er det utrolig hva som ikke lar seg ordne 🙂
Undervurdert totalt, og takknemeligheten strekker ikke til for jobben hun gjør!

Man glemmer ofte hvilken dag det er i uken, når man holder på som en jo-jo….jeg har virkelig surret meg godt rundt i disse dagene….mandag er fredag, og fredag er tirsdag osv osv…ennå godt jeg har kalender på mobilen!! Men jeg har nå faktisk fått med meg at det er mandag i dag….etter trening i dag, så kjente jeg virkelig jeg hadde trent armene…slik går det når man tror man er superhelt med superkrefter :p
Kom meg på butikken til og med, og faktisk så var det en av de mer fornuftige kjøpene på lenge!!! ikke kjøpte jeg brus, ingenting faktisk!!! ikke engang julebrus 😦 jeg har ikke brus hjemme i det hele tatt nå…føles rart…kommer vel til å tørke ut :p
Jeg kjøpte ikke potetgull denne gangen heller…herreguud det er lenge siden jeg har spist potetgull….må være 2 mnd siden jeg kjøpte potetgull….jeg synder litt, og falt for en dum reklame på rimi, for 2pk safari kjeks:/ men det er ikke det værste jeg kunne kjøpt….ellers kjøpte jeg middagsmat bare 🙂 flinke meg!!! synes hvertfall jeg da.. 😛

Nå skal jeg slappe av 2 minutter, før jeg og Dorthe skal dra å trene på Elexia, før vi skal se farmen sammen 🙂
Tenk det ja….jeg skal ned på Elexia…herreguud, jeg har ikke vært der siden juni, og da var det for å fryse abonomange i 2 mnd…:p ellers så har jeg ikke vært lengre en kassen, siden februar….jeg skal si opp abonomange nå, nå som det går ut uansett…jeg har ikke råd til å være støttemedlem lengre, og heller så gidder jeg ikke… :p

så……terningkast for dagen i dag (hittil) = 4 🙂

Min Totalt Forvridde Metafor

Standard

Etter en meget merkelig og tankefull times samtale, satt det igang en hel del prosesser i hodet….
Tenke? eller fantasere? eller litt begge deler? Bruke fantasien som en terapi?
‘Huset’ og ‘Døren’ er en kjent metafor innen for de fire vegger jeg tilbringer 60 minutter av min tid, i uken. Der hvor jeg liksom skal finne verktøy for å organisere alt inni hodet…til tider, hvertfall i dag, opplevde jeg rake motsettning….alt er diffus…

 

Huset er mørkt…Det er aldri lys i vinduet. Ikke engang på juleaften tennes det en julestjerne. Ekkoet fra gårsdagens spekulasjoner og rykter, delt over naboens gjerder, smeller hardt i husveggen. Jeg er det huset alle tror er forlatt…Det huset alle barn løper forbi…Det huset hvor ‘Til-Salgs’ skilte har grodd fast blandt alt ugresset i hagen. Bare dem som vet om det, eller leter dypt nok, vil kunne finne det.
Å bære tittlen: ‘det huset’, er en selvpåført tittel. Hadde man ikke vært komfortabel med tittlen, hadde man også gjort noe med det.

Alt forfaller; hagen,taket,vinduene,trappen,soverommet..alt…
Alle hus vil forfalle over tid, det er jo logisk…Noen hus er bedre rustet enn andre,og vil komme til å utsette forfallingsprossen med ytterlige 12 år.
Noen er malt med Jotun Optimal, noen beiset med Drygolin oljedekkbeis , og andre med en mindre kjent fabrikant. Selv vet jeg ikke hvilken som er den optimale, men en ting er sikkert…Huset mitt er hverken malt eller beiset.

En dag er det varmt..mer en 20+, og det er mer en varmt nok til å måtte ha opp døren.
Jeg fjerner hengelås på hengelås, og spikrene draes ut med hammer…Med hjelp av et lite spark, åpnes døren sakte og knirkende. Mer kraft i sparket, og døren ville nok falt av.
Mens døren alt er åpen, og solen tvinger mennesker ut av sine komfortable soner, kan man like så greit bruke frustrasjon og hat, til noe produktivt. Stelle fasaden; vanne ugresset, vurdere å fjerne ’til salgs’ skilte, bare du vet hvor ligger. klippe plenen, danne gangvei til postkassen du aldri får post i uansett..
Male huset eggehvitt, og bytte taksten, og kansje til og med kjøpe en blomsterpotte.
Alt dette bare for å gjemme seg i mengden. kamuflering.

Det eneste nå, som skiller mitt hus, fra alle andres hus, er den rustne gammle døren som henger i sitt siste hengsel….
Husets nakne vegger er blitt dekket i Jotun Extrem, postkassen har kommet til synet, og taksteinen er fornyet, til noe mer funksjonelt, og praktisk.Jeg vet ikke om Ekstrem er så ekstrem som Jotun skal ha det til, eller om den bare var ekstremt dyr. Nå kan jeg lukke døren igjenn og vente forhåpningsfult på at postmannen skal legge et brev med mitt navn på, i nettopp min postkasse.

Timer, dager,uker,månder….likevell står postkassen min tom….
For at man skal motta et brev, så må avsenderen vite addressen…En addresse er hensiktsløs uten en avsender..så da må man danne seg et bekjentskap med en som ønsker nettopp å være en avsender…
Alt dette, bare for å kjenne litt glede av å se noe havne i postkassen sin….eller går det dypere? Et tegn på at noen husker deg…Tenker på deg…Vet at du lever.
Det er ikke vanskelig egentlig…men hvorfor kjennes det ut som jeg akkuratt har blitt spurt om å sage av min egen arm?

Det intense ubehaget som rammer meg der og da, vil med tidens løp, vise å bare være en brøkdel av jeg kan forvente meg.
Snart spørr de om jeg kan sage av både armer og ben…for så å sy dem på igjenn, uten bedøvelse…

Jeg vil komme til å lære at den rustne døren helst bør byttest ut, om den skal ha noen funksjon i det hele tatt…
Eller være like gotroende som mine naboer, og ha døren på vidt gap, i håp om oppholdsvær i all evighet. Har jeg døren åpen, så gjemmer jeg bort den stygge utsiden av døren..den siden som tydelig markerer at den har vært ute i et ‘kaldt høstvær’ og stått stødig igjennom stormen.

Døren har ingen lås lengre….uværet tok den en gang for lenge siden…Noen steder låser man ikke dører…ikke engang ytterdører…I byen låser de alt…alle dører til alle rom…også hjerterom…
Nå som min dør ikke lengre kan låses, vil det ikke si at den er åpen da? åpen for alle og en vær? Hvem som helst kan gå forbi, ta i håndtaket, og prøve å gå inn…naboer,barn,postmannen…til og med tyver…Men ingen går inn…ingen vet at den er ulåst…Man kan ikke se om døren er låst, når man står ved postkassen…
Huset er ingen tyver’s drømme bytte…det er lite, om ingenting av verdi, å hente fra dette huset…

Jeg bestemmer meg for å invistere i en ny dør…for jeg vil kunne ha valget mellom å ha døren åpen, eller lukket og låst! Velge om jeg vil at naboen skal ha fult innsynn til alt fra hva som står i kjøleskapet, til hva jeg pusser tenna med…colgate?eller er det solidox? med eller uten fluor?
Det er fint å ha valget….mellom total blottlegging eller total ensomhet og mørke…så mørkt at din eksistens er tvilende, og igjenn spekuleres fra hjem til hjem..

En ting er å åpne døren til mennesker som ikke står å venter. Mennesker som har like mye forventning til deg, som du har til dem…Hvor forventningspresset er gjevnt.
Jeg kan godt åpne døren til slike mennesker. De vil komme til å bruke hagen som snarevei til skolen, de vil komme til å plukke en blomst eller to av beddet, men de vill ikke komme til å storme ned ingangsdøren min, og bombandere hjemmet.

En annen ting er å ønske dør-til-dør selgere velkommen…innpåslitene mennesker som skal selge både det ene og det andre gode rådet du aldri tar.
Verden vil alltid ha noen ‘dør-til-dør’ selgere, det kan vi ikke komme foruten. Noen må jo leve av det også.
‘Foot in the door’ fenomene kan plutselig få to forskjellige betydninger. Du kan enten la deg lure, eller tenke fort, og slenge døren igjenn.
En kort og grei prosess, hvor samvittigheten forblir urørt.

Til tider, vil mange oppleve at min dør er lukket….ikke som i et vindkast som får fart på en åpen dør, og smeller igjenn.
Døren min er ikke noe mer spesiell en alle andres. Den har ingen vinduer, den har ingen pen dør-banker i messing, og heller ikke et unikt dørhåndtak, verdt å bemerke seg.
Døren er en del av huset, og huset er en del av tomten….tomten er en del av et nabolag.
tomten min skiller seg ikke noe mer ut enn alle andres tomt, her i nabolaget. Faktisk er det ingen som legger mer merke til verken tomten eller døren, når de går forbi. Ikke engang den nye ytterdøren, for et eneste blikk eller kommentar…så vanelig er den..
Når det er kaldt ute, eller dårlig vær, da ser alle hus like ut….alle dører er like stengt.
Det er vår definisjon av ‘kaldt og dårlig vær’ som utgjør fasade-forskjellen i nabolaget.
Det kan like godt være 20 + grader, eller 15 – grader, men bare jeg vet hvor ‘varmt’ er ‘varmt nok’ til å la døren stå åpen.

Jeg er vel og merke ikke edru mens jeg skriver….så det ble kansje ikke helt som jeg hadde sett for meg…metaforen mister mening, og historien blir like inviklet og knotete som mine tanker…jeg strømmer ut i en rettning, for så å vende i motsatt, før du har i det hele tatt begynnt å gå!!!
Totalt kaos, blandet med en befriende følelse av ro, kan være vanskelig å jobbe med!

Peace out!

Det Er Faktisk ‘Søndag’ Hver Dag! Leser: Linnea Myhre-Evig Søndag

Standard

Jeg presset meg selv, til å dra på trening i dag! det var et helvetes ork der å da, men akkuratt som når jeg ser det blide ansiktet til kontakten min, så forsvinner alle problemer.
Der jeg sto utenfor treningsstudio, og ironisk nok, røyket, og hørte på musik, kjentes det ut som alt jeg gjør i livet er meningsløst og bare et evig stort mas…jeg holdt nesten på å begynne å gråte i fortvilelse, bare ved tanken…ikke at noen hadde sett det uansett, for jeg hadde jo solbriller på meg…
Men da hun kommer gående bort til meg, og legger en trøstene arm rundt meg som hun altid gjør, så føltes all meningsløshet mer meningsrikt..
Som jeg følte at jeg hadde en grunn til å være her…som at jeg faktisk eksisterte litt alikavel…som at jeg faktisk er et menneske i den fysiske forstand…om jeg er et menneske i den mentale forstand, er noe mer uklart, og kan sikkert taes opp for diskusjon..
Jeg hadde tenkt for meg hvordan smatalen skulle bli, på vei til trening…sett for meg hva jeg ville si til henne…alt jeg ville syte å klage om…
Men det er akkuratt som jeg blir hypnotisert i hennes nærvær…for da hun spurte meg, kom jeg liksom aldri helt frem til roten av problemene…Men likevell fikk jeg sagt det jeg ville…gjort henne bevisst på hvordan helgen egentlig var….for den var litt opp og litt ned…
Men jeg måtte skryte litt også, å fortelle henne at jeg hadde lest en bok, og lest ferdig diksamlingen….hun var glad for å høre det:)

Det var helt vilt mye mennesker på spinning i dag, nesten litt klaustrofobisk…men det gikk fint, jeg hadde jo kontakten min ved min side, og da føles det ut som det er kun meg og henne i hele verden..en befriende følelse….
Jeg tenkte mitt, da jeg begynnte å tråkke i vei på sykkelen, og tenkte jeg for bare ta det i mitt tempo i dag, for jeg er egentlig temmelig ødelagt og slitt ut fysisk og psykisk…Men som alltid, ender jeg opp med å gi mer en jeg tror jeg makter…mer enn jeg tror jeg har evner til….mer en jeg egentlig burde…men det gikk bra…jeg overlevde jo….jeg klarte også å ødelegge telefonen min ganske bra i dag…jeg skal jo absolutt drive med den mens jeg trener jeg da…(noe jeg vet jeg ikke burde…) den endte i gulvet, og en ny del av telefonen datt av…ikke lokket liksom, men det over…der hvor kamera er og aux inngangen…dette var 20 min inn i spinningen, og egentlig fikk jeg helt hetta, og ville stoppe å tråkke, og bare sette meg ned på gulvet å grine i fortvilelse, mens jeg lappet sammen mobilen…men jeg gjorde ikke det! jeg brukte frustrasjonen og fortvilelsen til noe mer fornuftig, og tråkket bare ennå litt hardere og fortere de siste 10 min…jeg kunne heller plukke opp bitene etterpå…til min store overasskelse, fikk jeg satt på plass den delen som ramlet av, og mobilen fungerte som den alltid har gjort…helt utrolig faktisk…den har tålt mange hadre fall i det siste…jeg har blitt fryktelig klønete i det siste, og det går hardt utover mobilen…så jeg var vel egentlig litt lettet over at den fremdeles fungerte, og gikk videre fra spinning salen og over til styrketreningen i rommet vedsiden av…
Styrke treningen er den samme gammle den også, og jeg kom meg helskinnet igjennom det også. under spinningen og styrken, var det bare en tanke som slo meg(til en forrandring)…jeg irriterte meg over musikken…jeg er dritt lei de samme sangene om og om igjenn…jeg holdt på å ta på øreproppene, og heller høre på min egen musikk, men de lå jo i jakkelommen, på gulvet, så jeg kunne jo ikke stoppe midt i spinningen, for å få tak i de….jeg tenkte på om jeg kunne komme med forslag til andre sanger vi kunne hørt på i stede, men jeg skjønnte fort at den tanken var på vei til å åpne seg til noe mye større og krevende enn jeg orket nå, så jeg la fra meg tanken ganske fort…
Etter trening, følte jeg meg som alltid, nokså ironisk, og egentlig ganske teit…jeg tok meg en røyk mens jeg gikk bortover parkeringsplassen med sykkelen trillende vedsiden av meg…kontakten min kom gående forbi igjenn, og mente hun var nokså morsom da hun dro en liten spøk…hun lurte på om jeg skulle røyke,sykkle,høre på musikk, sende meldinger, OG sykkle sammtidig….jeg sa nei, jeg hadde ikke tenkt det, for det går galt, det har jeg erfart før…jeg krysset veien, og var nesten ferdig med røyken, da jeg satt meg på sykkelen, og hørte på musikk og sende melding og røyka samtidig..det gikk faktisk veldig fint da…

Jeg sykklet til byen, og tok mot til meg å gikk oppom legekontoret…angsten steg hvor hvert sekund i heisen…jeg sto der sammen med en dame til, og jeg følte hun kunne både se og høre frykten og angten min..noe jeg innbilte meg såklart…for hun kunne nok ikke det…
Vonde minner proppet opp i hodet da jeg kastet et blikk rundt venterommet, som var stappfult av mennesker…jeg så ikke på dem, jeg prøvde ikke å identifisere dem, og ønsket heller ikke å gjøre det…jeg fikk bestilt time, men til min store fortvilelse og skuffelse, var fastlegen min ute på noe jobbsammenheng, de neste to ukene fremover….jeg kunne få time 8 oktober, men jeg sa det var litt for legne til…egentlig kunne jeg tatt den timen da…dumme meg…men jeg følte jeg kappløp med tiden, så jeg sa meg »fornøyd» med vikarlegen på onsdag denne uken….jeg har vært hos han en gang før, og det var helt forferdelig egentlig! mitt første møte med leger her i byen, og det var han…la ikke igjenn et godt intrykk ovenfor legekonter i byen for min del men….gammel, og ufattelig treg fyr…til å få hetta av!!og jeg som ikke takler trege mennekser særlig bra?? det kan bli fint!!! tror jeg skal skrive opp alle tingene jeg ønsker hjelp med, og bare legge frem alt på 2 minutter, få det unnagjort, kort og praktisk liksom..hvertfall ikke interesert i å slå av noe lang samtale om alt og ingenting mellom himmel og jord…jeg har andre, dyktigere mennesker jeg kan bruke til den slags…

Mens jeg var i byen, tenke jeg at jeg kunne stikke innom noen butikker i samme slengen, og se om jeg kunne få unnagjort ennå noen fler julegaver/bursdagsgaver…Så effektiv som jeg er, så fikk jeg kjøpt bursdags gaver til mine herlige nevøer, og til og med innpakningspapir og alt som hører til julegave innpakningen 🙂 Jeg måtte nesten unne meg selv en belønning for høyt efektivitets nivå, så jeg kjøpte meg Linnea Myhre sin ‘Evig Søndag’, før jeg omsider trasket hjemmover…

Jeg satt meg rett ut på hverandaen og begynnte å bla i boken…
En time senere går det opp for meg at jeg har faktisk sittet å lest en hel time alt…den er utrolig bra! klandrer meg fast til boken, i trygghet om tilhørelse i mitt gale synn på sammfunnet…helt fantastisk!! akkuratt slik jeg ønsker en bok skal være…så gripende interesse at det eneste som kan løsrive meg fra boken, er om leiligheten hadde stått i brann….

Jeg skal forsette å lese mere nå, for jeg klarer faktisk ikke legge den i fra meg…alle hennes filosofiske syn på små og store ting i livet, er som å høre meg selv tenke…det er godt å vite at jeg deler mine absurde tanker og holdninger til mennesker,sammfunnet,og eget selvbilde, med noen andre…at det ikke faktisk er bare jeg, som sitter å tenker slikt….at jeg ikke blir mer sint på meg selv, for at jeg tenker det jeg tenker, for jeg tror det er unormalt, og at det er faktisk bare er jeg som kan tenke noe så dumt, og uvirkelig….det er til å bli små paranoid av, men det er ikke noe jeg kan noe for egentlig….
Så jeg føler en absolutt trygghet over å vite at det hvertfall er 1 menneske til i verden som tenker på en like absurd linje som meg…så tusen takk for det Linnea, at du har vist meg at jeg ikke er alene!!

Den størte gleden som kunne oppstått i dag, var om jeg hadde klart å lese ferdig hele boken hennes i dag!!! det hadde for det første vært en helt utrolig mestringsfølelse, som jeg har et sterkt behov for å kjenne på…men også en befrielse fra mine tanker….jeg undres på om, hvis jeg blir ferdig i dag, skal låne boken til psyk. i morgen….vi har et godt komunikasjons nivået, og alt fra musikk forslag,til bøker,til tv programmer og serier, har vært vekslet mellom oss…så jeg tror nok ikke jeg krysser noen etiske grenser, om jeg låner den bort.
Lettlest bok, så psyk. er sikkert ferdig med den i løpet av neste gang vi sees…når jeg klarer å lese så mye på så kort tid, så klarer et hvert menneske å gjøre det, ennå fortere!

Nå pakker jeg meg inni noen deilige pledd, i hjørnet av soffan, med god varme i peisen, og trekker meg inn i hennes verden igjenn…eller for meg, blir det nesten som å lese om meg selv, så kansje jeg trekker meg inn i min egen verden igjenn…inn i hodet mitt litt…mmm, deilig er det hvertfall 🙂

 

 

❝Det Er Trossalt Ikke Mere Synd På Meg,Enn Andre❞

Standard

Jeg skal være helt ærlig…for hva er vel vitsen med å lyve? hva er vitsen med å pynte på noe jeg ikke tror på?  hvem er det jeg lyver for? hvem er det jeg lurer? om jeg sier høyt, at jeg har det ytterst utmerket, betyr det at jeg har det da? blir det liksom mer troverdig, og mere sant, om jeg sier det høyt?

I dag har jeg vel egentlig vært litt tilbaketrukket….ikke bare sosialt i samfunnet, men fra meg selv…jeg kan se små glimt, eller føle små tegn til eksistens, men som alt godt i verden, kommer de like fort som de går…
Jeg føler bare fysisk smerte fortiden…det er nådd bristepunkte…jeg orker ikke ha det slik…Mandag må jeg bare…det er vel ikke angsten som er hersker over meg? jeg er jo min egen hersker! sies det…:/
Det får være grenser for hvor mye smerte jeg skal måtte tåle fra dag til dag…og jeg skylder ikke på noen…for jeg vet at det er KUN meg som har skyld i det…det er kun meg det går på, og jeg har vel ikke rett til å sitte her å suttre på bloggen om det engang…har vel ikke noe jeg egentlig skulle sagt...jeg skulle gått til legen for 3-4 uker siden, da jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det….men så valgte jeg å overse problemet, og trodde vel at det skulle gå over av seg selv etterhvert…slik jeg tror alle små og store problemer skal…men som de aldri gjør…
Ting skjer jo ikke av seg selv her i verden! ingen vil oppleve en forandring, uten å gjøre noe for det.! bare de aller aller heldigste’ kan oppleve en forandring, uten å løfte en finger…men hvem er egentlig den heldige da? ….det er jo våre feil vi lærer av, og om man aldri har hatt muligheten til å begå en feil, da lærer man vel heller ikke heller da?:O

Dagen har vært lang!
Er det egentlig lov å si at man føler seg deprimert? ikke bare for en dag, men på langsikt…?
Den siste tiden har vært slitsom…men det har også vært godt. jeg har nesten ikke følt meg mer ‘normal’ og ‘frisk’ som nå…eller ikke akkuratt ‘NÅ’ men den siste tiden….
Jeg har kansje lagt sykdomsbilde litt på hylla, eller i glemme boken kansje, og på mange måter har det vært en god strategi…men som de fleste gode ideer, og handlinger jeg gjør, så er det ikke en strategisk god ide, på langsikt…

Deprimert? hva var det igjenn??? var det et ord sammfunnet har missbrukt, så det har mistet sin betydning? var jeg en av dem?
Tanken slo meg tidligere i uken egentlig…Men den kom,og gikk, tid til annen…Men i dag kom den for fult….
Jeg tenkte faktisk høyt: jeg føler meg deprimert….med det, mener jeg ikke den konvensjonelle varianten av ordet, heller den ‘kontroversielle’ betydningen…for det er slik det er i sammfunnet vårt…om vi liker det eller ei…vi kan ikke lyve til oss selv lengre!! psykisk helse er ennå et tabuemne, og det er ikke på langt nær like ‘normalt’ å snakke om psykisk helse, som det er fysisk helse….fordommene har kommet lang vei, og forminsket i betydelig grad, men…det er en lang vei igjenn….om du velger å innse realiteten eller ikke, det er ikke opp til meg, men hva får man egentlig ut av å lure både seg selv og andre? …..
Men nå sporer jeg av som alltid…det er vanskelig å holde fokus…
Jeg måtte minne meg selv på hvem jeg egentlig er, om jeg er, og hvorfor jeg er….jeg rippet opp i en gammel epikrise fra DPS, egentlig for å finne information til noe annet, men ble sittende å stirre øverst på arket, hvor det står diagnoer….det var nesten så jeg hadde glemt jeg egentlig er deprimert…og nesten som at når jeg leste det, bleee jeg deprimert….trigger liksom? men da jeg tenkte meg om to ganger, følte jeg ikke at det var noe trigger, og at nå har jeg satt i gang den ‘ballen’ liksom…jeg har egentlig kjent på det en stund…bevistheten min har egentlig kjent på det en stund…mangel på tid til meg selv har nok tåkelagt bevistheten litt…i dag er vel faktisk en av de første dagene på lenge, hvor jeg virkelig har hatt den »kvalitetstiden med meg selv» på både godt og vondt….så lenge siden at stresser med å ta igjenn for tapt tid…samtidig som tiden føles dø…som om dagen aldri skal komme til en slutt…kjennes like overkommelig ut som uoverkommelig…

Tiden går vel ikke akkuratt særlig mye fortere fordet om man har en tung dag? nepppe!….heller hjelper det vel ikke på, om den fysiske helsa ikke er på min side?…hodet kjennes ut som en stor ballong, som venter på å sprekke…trykket er i pannen, og rundt øynene spesielt..annstrenger ansiktet for å holde øynene oppe, og for å prøve å gi dem hvile ved å heve øynbrynene…men aller helst skulle jeg sovet i all evighet…da hadde jeg virkelig fått en hvile fra smertene…
Bare synn at døden ikke har en angrefrist.

Hvor kommer likegyldigheten min fra? ut av det grå? ut av noe ukjent…det er like overaskende hver gang…merkelig nok…om noe har skjedd mange nok ganger, blir det ikke lengre en overaskelse…
Jeg føler meg motløs..jeg føler jeg er usynlig…men at det er min feil, eller mitt valg heller, for min usynlighet…jeg føler meg ikke oversett og usynlig av andre rundt meg!…det er heller jeg som glemmer dem rundt meg…finner ikke energien til det…å reise seg er tiltak nok..
Jeg tror innerst inne, hvis jeg graver langt nok inn i meg selv, så har jeg ikke usynligjort meg for omverden, men fra meg selv…

Selvom jeg, i en mer eller mindre, melankolsk tillstand, føler jeg har mistet meg selv totalt….Så spiller følelsen av befrielse, en like stor rolle i pusslespillet….Befrielsen av å føle du har funnet deg selv på ny….om ikke på ‘ny’, men heller en bekreftelse og trygghet, over at du ikke har mistet deg selv HELT ENNÅ…

Når vil det skje? har det egentlig skjedd, men jeg lurer meg selv?…hvem er egentlig jeg?…hvordan kan jeg vite om jeg er i ferd med å miste meg selv, eller komme nærmere sannheten? det er vanskelig å vite, når du ikke vet hvem du selv er…

Hundre tusen tanker og spørsmål popper opp i hodet samtidig! alle på engang….ingen står i kø…tanker venter ikke på noen…
Hvordan skal jeg slippe dem fri? eller holde dem fanget? på en eller annen måte hindre dem i å hindre meg….jeg glemmer dem ikke…aldri…desverre…og heller skal jeg ikke late som de ikke er der….men en gang i blandt, hadde det vært utrolig godt å sende dem på en liten ferie!!

Dette ble et veldig rotete innlegg, med mye meningsløst innhold…en mer eller mindre eksakt replika av hva som foregår inni mitt hode…

Det er faen så synd at jeg ikke har mere øl igjenn 😦 hvorfor i all verden skulle jeg så absolutt ha så mange i går?….jeg nøyet meg ikke med det heller jeg nei…av alle verdens ting, fikk jeg for meg at jeg hadde lyst på GT?!?!?!?!?! :O den forsvant ned i spiserøret, før jeg forsto i det hele tatt, at jeg hadde lagd det….:/ dette høres virkelig ikke lovende ut for meg?…men jeg er nå hvertfall bevistt på det da 😀 men ikke i handlingsøyeblikket, da jeg skulle trengt å brukt hodet :p

‘det er for sent å snyte seg, når nesa er borte’

OBS: dette innlegget ble veldig preget av negative tanker, og mye syting….det er mine tanker, mine følelser, slik jeg føler det, men hensikten er ikke oppmerksomhet,eller sympati på noe slags nivå…jeg bare brainstormer tankene mine, så jeg har en klarere oversikt.

Skal prøve å runde av nå, på en litt lystigere tone, enn jeg startet med….

Dagens lille opptur: Jeg har tatt i bruk Wimp, og ELSKER DET!!
Dagens lille nedtur: Måtte nøye meg med å få dosett for første gang av hj.tje….litt missfornøyd med det..vanskelig å holde oversikt, og hva om jeg skal ut på noe da? kan jo ikke drasse med meg hele den store boksen da?

✌peace out

En Liten Påminnelse Om Livet..

Standard

Jeg har ikke mange ord og tanker fra mitt eget hodet, å dele så tidelig på morgen-kvisten..Men jeg har noen andre sine ord, og tanker, jeg gjærne vil dele med dere 🙂
Mange av dere har helt sikkert vært innom Zuna  sin blogg, på en eller annen måte…om det er igjennom facebook,eller blogg, eller kansje er det av andre årsaker 🙂

Deler med dere en liten historie, og et dikt, fra nettopp denne bloggen 🙂

En kvinne satte seg ned ved siden av en mann på en benk i nærheten av en lekeplass. «Det er sønnen min der borte», sa hun, og pekte på en liten gutt i en rød genser ved sklia.

«Han ser ut til å være en fin gutt» sa mannen. «Det er min datter på sykkelen der borte,  i den hvite kjolen.»

Etter en stund så mannen på klokken sin, og ropte til sin datter. «Hva sier du, Melissa, skal vi gå?»

Melissa bønnfalt han, «Bare fem minutter til, pappa. Vær så snill? Bare fem minutter.»

Mannen nikket og Melissa fortsatte å sykle av hjertens lyst. Minuttene gikk og faren ropte på nytt til datteren. «Skal vi gå nå?»

Igjen bønnfalt Melissa han, «Fem minutter til, pappa. Bare fem minutter!»

Mannen smilte og sa, «OK.»

«Jøss, skal si du er en tålmodig far,» svarte kvinnen.

Mannen smilte og sa: «Hennes eldre bror Tommy ble drept av en fyllekjører i fjor mens han syklet her i området. Jeg tok meg aldri tid til å være sammen med Tommy, og nå jeg skulle gitt hva som helst for bare fem minutter med ham. Jeg har lovet meg selv ikke å gjøre samme feil med Melissa.

Hun tror at hun får fem minutter ekstra til å sykle. Sannheten er at det er jeg som får fem minutter ekstra til å se på henne mens hun leker.»

Gi noen du er glad i 5 minutter ekstra av din tid i dag!

 

 Å Vere I Livet:

Dette: å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

– Haldis Moren Vesaas

Det var dagens tekst….mer har jeg ikke å tilføye akkuratt nå….Gå gruppe, og film kveld, står på agendaen i dag ^^

Peace

Balansen Mellom Overbelastning & Total-Pause, Er En Kunst..

Standard

I dag har vært en hektisk dag egentlig…mer hektisk enn jeg hadde forutsett….

I går kveld/natt, var jeg ikke helt med, og det er det bevis på i innlegget under….huff, jeg hater når sånt skjer…jeg skulle ikke fått lov å være på internett, og hvertfall ikke blogg, da jeg har inntatt div. for natten…:/ men men…vi skylder på feber vi 😀

Sto opp 08 i dag, og følte meg hakket bedre enn i går…men jeg tok ibux i dag å, for å være på den sikkre siden…
Kom meg opp og ut av senga, og ut av leiligheten kvart over 10 i dag tidelig 😮 wow, flinke meg :p
Jeg traska bortover til parken, og tenkte jeg skulle være flink å stikke innom kontoret til hjemmetjenesten, og hente medisiner selv…men der var det ingen…så jeg som er så tidelig ute da, jeg gikk til parken,og hadde 15 min til overs før avtalen kl 11…satt der å kosa meg i kulden og hørte på musikk…

Så hadde jeg kaffe med kontakten min, og det var på mange måter koselig…vi satt inne i dag, for jeg er så hensynsfull at jeg ville ikke pine henne ute i kulden bare så jeg kunne røyke…og dessuten, jeg var kjempe kald selv:p
Vi snakket en time, og hun fylte ut sammarbeidsavtale :)så da var den i boks….
Hun fikk meg til å tenke på en del ting..som vanelig…og det er jo kjempe bra forsåvidt:p vi diskuterte egentlig så å si hele tiden tema ang å finne en balanse mellom overbelastning-og-total pause….litt det jeg skrev om tidligere i uken, eller etter sist jeg hadde pratet med henne hvertfall:p
Hun mener jeg bør styre unna bloggen litt, og »rasjonere» pc forbruket mitt…jeg er jo totalt enig med henne, og det er jo bare jeg som kan gjøre noe med det….hun foreslo to/tre ganger i uke dagene til blogging etc, og lørdag eller søndag hvis jeg var redd for å ha en kjedelig helg…
Det er en kjempe fin ide det…men vanskelig å utføre i praksis, når det er jeg som er ‘sjefen over meg selv’…jeg har ingen selvkontroll…ingen selv disiplin…-.- Men jeg vil jo så gjærne få det til, og jeg skal prøve hardt!!! men det vil ta tid…hun sammenlignet dette med avrusning faktisk…fint det tenkte jeg…som om ikke alt annet i livet føles som avrusning fra før…..
Ellers var det egentlig bare snakk om det å planlegge uka en uke om gangen…noe jeg synes er viktig…for så hektisk som mine dager er, er det ikke bra å tenke en dag om gangen…for jeg må ha en slik systematisk oversikt i hodet for at ting ikke skal skli ut,og mister kontrollen…så en uke, det er akkuratt nok….jeg måtte jobbe med å bli flinkere til å si NEI!….jeg må øve på å prioritere mer riktig…lytte til kroppen, og tenke før jeg binder meg til noe, som jeg kansje i ettertid vil angre på….finne balansen…det er ikke lett, jeg har jobbet hardt hele livet med å prøve å finne balansen, men kansje har jeg brukt feil metoder?…så vi prøver igjenn, og er åpen for nye ideer 🙂
Hun forsto godt frykten jeg har for å være for lenge alene med tankene mine, og at det er mye av grunnen til at jeg kansje overbelaster meg…men så var det det å tenke med fornuften, og huske at: det kommer en dag i morgen også….jeg trenger ikke å gjøre alt på en gang…»tiden løper ikke i fra meg»…selvom det er akkuratt det det føles ut som den gjør..:p

Fant ut at jeg skulle sette av mere tid til meg selv, og kun meg selv…ta opp igjenn, litt av de andre tingene jeg liker å gjøre…ikke bare internett…for jeg liker jo å lese faktisk, hvertfall de bøkene jeg har kjøpt…jeg har jo startet på så mange bøker, men ikke fullført ennå…jeg har jo strikke tøyet, og hekklingen også…Så jeg burde sette av tid til det, og ikke føle en forpliktelse til internett og da spesielt blogg….jeg var helt enig…hun foreslo at jeg skulle kjøpe meg en varme lampe å ha ute på hverandaen, siden jeg ikke klarer å sitte inne å lese bok, men må liksom helst røyke kansje samtidig,eller noe må skje rundt meg mens jeg leser…jeg har jo tenkt på varme lampe helt siden jeg flyttet hit, for over 1 år siden nå, og da mente hun da var det virkelig på tide å gjøre noe med det:p…..shopping på torsdag, så kansje det blir en varmelampe på meg da 🙂
Fikk bok forslagg også: Øya. noen som har lest?
Da vi skulle gå vær vår vei, husker jeg at det siste jeg sa til henne var: når jeg kommer hjem i dag, skal jeg ikke gå på pc’n, jeg skal sette meg ut på hverandaen,og lese ferdig Inger Hagrup sin diktsamling!! hun syntes det var en god ide….jeg var veldig innstilt på det også, og mente hvert ord jeg sa….

Slik ble det ikke….som alltid…det blir jo aldri slik jeg tenker 😛 men i dag var det absolutt bare meg å skylde på :p

kl 12 dro jeg på neste kafe, og møtte en vennine….satt der litt, og var med henne til hudpleie sted, hvor hun nappa bryn…jeg ble meget fasinert, og faktisk så bestilte jeg meg en time hos henne fredag 5 oktober, for no aroma greier, og damp og rensing av no slag i ansiktet…jeg gleder meg!!

Så gikk vi igjennom byen, og jeg klarte å gå i noen butikker, UTEN å kjøpe noe som helst!!!

Jeg var veldig nære på å kjøpe disse skoene fra moods of norway, men jeg styrte impulsene mine :p 1.699kr syntes jeg var litt vel voldsomt for et impuls kjøp :p men dæven de var gode å gå i, og de veide jo ingen ting!!! de var like lette, om ikke ennå lettere, som jogge skone jeg hadde på meg….så fritelsen er høy!! men jeg tenkte fornuftig…skal se på nette om jeg kan få de billigere…og heller kjøpe de mot slutten av månden, HVIS jeg har rå da…heller kjøpe de tingene jeg faktisk vet jeg trenger nå, også for jeg heller spandere på meg de skone mot slutten, hvis jeg har igjenn penger:p

Var en liten tur innom en annen vennine, før jeg igjenn vendt snuten mot gågaten, og mot kafe’n igjenn, for å møte ei tredje vennine:p haha, høres jo fryktelig sosial ut jeg da :p høres ut som det kryr av venner rundt meg.. :p men når sant skal sier, jeg omgåes jo så å si de samme 4-5 menneskene HELE TIDEN 😛

satt der en stund, og vips var klokken 16…og da fikk jeg besøk av Dorthe 🙂 vi ble sittene å se på youtube klipp (aka, xfactor UK, og xfactor Australia, og xfactor USA), og hotel cæsar, og til slutt så vi på ‘Good luck Chuck’…bra film, sett den før, men så den gjærne igjenn 🙂
Da hun skulle dra sånn i halv 11 tiden, sto vi å diskuterte kamera osv, og sammenlignet iphone 3g, og huawei kamera….hun vinner med glans, selv med en iphone 3g som er noen år eldre min huawei…rævva kamera på den gitt…lyst på nytt kamera til vinteren, og aner ikke hva jeg skal kjøpe….

dumme wordpress…jeg skylder på den, men egentlig er det vel jeg som ikke har helt lært meg »galleri» instillingene ennå…men nå vart jeg lei av å bale så mye med det, så de siste bildene for bare komme en gang til,selvom de var brukt tidligere i innlegget…-.-

Som du sikkert skjønner, så fant jeg plutselig ut, eller re-oppdaget at jeg hadde mange forskjellige funksjoner og instillinger på kamera på mobilen :p så jeg måtte jo leke meg litt med det da :p
Som du sikker ser også, jeg har stort behov for et bedre kamera….-.-….nå har jeg levd i 1,5 år med et godt »under gjennomsnitt’s» kvalitet på kamera på mobilen, at nå er det på tide å se verden med ‘nye øyne’…haha 😄

Etter en laaaaaang, og noe stressfylt, men samtidig koselig Tirsdag, hvor nivået på sosialiteten sprenger grenser, så tror jeg at jeg skal grave frem selv disiplinen, fra bakerst i skapet, og ta den til nytte, og stoppe mens leken er god:P
Torsdag blir ikke min hvile dag alikavell….men det er greit…en dag mindre å være »alene» på, og samtidig så blir ikke morgendagen så stressende som jeg trodde den skulle…nå får jeg faktisk vært med på gå gruppa alikavell, og i morgen var jeg lovet at vi skulle avslutte på kafe i parken, så da tar jeg dem på ordet ^^ også har jeg noen time å slappe av på, før jeg skal være med på filmkveld med Dorthe og to venniner til 🙂 så egentlig blir morgendagen veldig lik forrige onsdag 🙂

Torsdag skal jeg shop til i dropp 😛 roadtrip til otta 😀 men nok om det,nå var det å finne selv disiplinen da. :p

God natt!!