Tag Archives: rus

»Med tvang skal vondt fordrives»

Standard

 

Leste en artikkel som Mental Helse Ungdom la ut i dag tidelig, og fikk litt sjokk….

Det var et ganske sjokkerende innblikk i ett barneverns institutt… 
NRK / brennpunkt har laget reportasje og den går i kveld 21.30 på nrk1

legger ved et lite utdrag av artikkelen, og håper det øker interessen for å lese hele artikkelen her 
og ikke minst, se brennpunkt i kveld 21.30 !! eller ta den opp om du har mulighet! 

BORDER LINE ADHDRAWN

– Alle måtte inn på isolat
Alle ungdommene Brennpunkt har snakket med, forteller at de ved ankomst til Motivasjonskollektivet rutinemessig ble plassert tre døgn eller mer på isolat – populært kalt «slusa» av ungdommene.

Det er tre rom som brukes som isolat på Motivasjonskollektivet. Rommene er sparsommelig møblert, uten bilder eller pynt. Vinduene er låst og skuddsikre.

– Jeg var helt alene og hadde det helt forferdelig på isolatet. Det var tungt, ingen så meg, sier Adine, som var 16 år gammel da hun ble plassert på Motivasjonskollektivet.

– Jeg fikk bare vite at mange av ungdommene som kom dit som var rusa, og måtte være der på avrusning. Men jeg var jo ikke rusa, sier Adine.

Sandra, som den gang var 14 år, ble hentet av politiet og iført håndjern da hun ble fraktet til Motivasjonskollektivet og satt på isolat.

– Mest av alt var jeg redd og skremt over alt som hadde skjedd. Hva i alle dager gjør jeg her, rus er jo ikke et problem jeg har, forteller Sandra.

Sandra forsøkte å spørre de ansatte hvorfor hun hadde havnet på Motivasjonskollektivet.

– Da fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke var samarbeidsvillig, ville inntakssamtalen ta enda lengre tid, og jeg kunne få enda flere netter på isolatet, sier Sandra.

Kun i nødssituasjoner
All form for fysisk makt og tvang, også bruk av isolat, er forbudt ved barnevernsinstitusjoner. Unntaket er i nødssituasjoner, for å «avverge fare for skade på person eller vesentlig skade på eiendom».

Hver gang et slikt tiltak brukes skal det skrives en tvangsprotokoll.

Siljes barnevernshistorie er på over 1000 sider. Hun ble satt på isolat flere ganger på Motivasjonskollektivet, men det finnes ingen tvangsprotokoller om dette blant papirene hennes.

Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen.

Da NRK var på institusjonen for å filme til Brennpunkt-dokumentaren, fikk vi ikke filme på isolatene, fordi det satt ungdommer der. Først fjerde gang vi var på Motivasjonskollektivet var rommene ledige.

 

Ved bruk av isolat i nødssituasjoner sier loven at personalet alltid skal være til stede i rommet eller i naborom med ulåst dør. Noen av ungdommene forteller at døra inn til rommet ble låst når de satt der. Andre forteller at den ikke var låst.

– De satte en brusflaske på dørhåndtaket, når noen dro i håndtaket hørte de at flaska datt ned. Så kom de løpende. Det var slik de fikk holdt oss der uten å låse, forteller Jens.

– De låste døra til gangen og ytterdøra. Mesteparten av tiden satt personalet sammen med de andre ungdommene. De kom med mat innimellom, og de kom på ettermiddagene for inntakssamtaler, sier Sandra.

 

 

– Da jeg fikk friheten tilbake visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere den. Jeg begynte å teste ut ting. Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen, sier Sandra, som var 14 da hun var på institusjonen i 2008.

– Å være der har vært det verste i livet mitt, sier Sandra.

Reklamer

Hvem Er Jeg?

Standard

Hvem er jeg? 

Jeg aner ikke….

IMG_20130531_224005

Jeg er en som har gått på en smell…

En som nå kjenner konsekvensene av å både ruse seg, og slutte å ruse seg…

I begynnelsen var det ikke mitt valg, det var noe noen valgte for meg, for at jeg liksom skulle få det bedre…
Bedre fikk jeg det jo…
Det løste problemet der å da…det var fint, godt og befriende…

Tiden gikk, og friheten fulgte meg ennå…
Jeg var fri fra vonde tanker, og vonde følelser..

Det var så godt å slippe alt det vonde, så jeg forsatte ….

hvorfor slutte med noe som gjør godt, bare for å få vondt liksom?

Fornuften min var der innimellom, da jeg selv ønsket å slutte på dem flere ganger,
men det ble aldri slik..

Til slutt ville jeg ikke slutte med dem, for det gjorde fremdeles godt, flere måneder senere…

Noe så fantastisk, et par hvite piller som jeg tok hver dag, som lå i en dosett fra hjemme tjenesten, og som tok vekk alt det vonde….
hva kunne vel være farlig med det? 

De var jo lovlig, det var jo til meg, ingen andre…

 

Men en dag måtte realiteten komme å slå tilbake…

Jeg trengte jo ikke disse pillene…

Jeg ville ha pillene, men jeg trengte dem ikke…

Jeg måtte slutte å lure meg selv…

Så vi tok dem bort, alle sammen, alt på engang…

Dagen etter gikk fint…

Par dager etter, gikk mindre fint…

Ligger i fosterstilling i senga, og gråter og mumler noen meningsløse setninger om rus…

Ønsket om å få tilbake de »så kalte medisinene» var stort….nesten så stort du ser for deg du kunne gjort hva som helst for å få dem igjen..

Er det det som heter abstinenser? 

(((((Og tenke deg det at små barn får dette i kroppen sin hver eneste dag, mot ADHD?? eller mot umodenhet? eller mot foreldrenes unnskyldning? 

Du gir ikke barn ADHD medisiner, hvis dem virkelig ikke har det, baaare for at da har du en unnskyldning for ditt barns dårlig oppførsel? 

Men vi bor jo i Norge, hvor alt er så flott å fint, så det skjer nok ikke i Norge…))))))

12 dager siden det sa stopp…

Ingen flere lette løsninger for meg…

Nå er det bare å hoppe ut i dette helvete med begge beina….

Men jeg forstår alt sammen nå!!!

Jeg forstår hvorfor livet var så greit det siste året, hvorfor jeg ikke klarte å komme noe lengre med meg selv følelsesmessig, hvorfor det var så utrolig vanskelig å fortelle andre hva jeg følte, eller hvordan jeg hadde det, da jeg ikke visste det selv, da jeg egentlig trodde jeg hadde det ganske bra…

Det virker så opplagt nå…

Jeg kjenner igjen det livet jeg forlot for noen hvite piller nå…

Det er tilbake, det forsvant aldri…det var bare satt i mørket en stund…

Tenk hvor mye lengre jeg hadde kommet uten de »medisinene»…..

Hvor mye mer jeg kunne jobbet med følelser osv….

Men jeg kan ikke sitte her å angre på alt som er skjedd…

Ser fremover, på de mulighetene jeg kan velge å ta eller angre på siden…. 

peace out!!! 

Puslespill like bra som »Rus» ?

Standard

 

Helgen….
Den mest idiotiske tiden av uken…
Jeg forstår fremdeles ikke helt hvorfor jeg har så anstrengende forhold til nettopp helgen…
Det er bare så ufattelig tungt….kjedelig….ensomt….og bortkastet…
Likevel, så hater jeg søndagskveldene, da man innser at det er Mandag morgen snart…
En ny uke med nye muligheter…( yeah right)

Fredagen startet okei, jeg prøvde intenst å ha det bra med meg selv…prøvde være den glade og livlige meg…
Det funket litt….men utover dagen gikk det plutselig opp for meg at det var Fredag, og snart helg…
Alt ble bare svart….alt ble dritt….slik det egentlig har vært hele uken…-.-
Ren desperasjon skyldte over meg på ettermiddagen, og det må ha vært desperasjon, for det skal veldig mye til før jeg går til noen ansatte om noe personlig problem…
Men jeg var virkelig ut av meg, og visste ikke hva i all verden jeg skulle gjøre, eller hvordan dette kom til å gå…
Satt å pratet litt, og det ble mer og mer tydelig at depresjon var ingen fremmedord nå…
Det var tungt å innse…men jeg kunne rømme fra det heller…
Måtte tenke lenge…langt tilbake, til da jeg hadde det slik sist…herreguuud, det begynner å bli et år siden…
Men da jeg tenkte på det, skjente jeg meg veldig igjen fra den tiden…alt stemte liksom…

Men jeg vil ikke tenke på det slik, jeg lar ikke det styre meg…jeg prøver virkelig mitt beste, for å komme meg opp fra det…
Men det endte vel opp med å spille kort med en annen ansatt litt, før jeg tror jeg brukte resten av kvelden på å prate med verdens beste medpasient som jeg kjenner fra tidligere innleggelse…

Lørdagen så var jeg desperat etter å ha noe å gjøre, som ikke involverte leiligheten, noe jeg kunne gjøre her, som jeg kunne drive med alene, i stillhet, ISOLERT….

Puslespill var så klart svaret….

Når ettermiddags vakten kom på jobb på lørdag, hadde hun med 2 puslespill på 500 brikker hver. (JIPPIIIIII)

20130303_113440

Europakartet startet jeg på, på kvelden, og var nesten ferdig med da jeg la meg…
Søndags morgen gikk til å pusle det ferdig, før jeg startet på neste puslespill.

20130303_182918

Ble ferdig med Narnia puslespillet også, på søndag, og da kom min kjære medpasient opp, og lurte på om vi skulle begynne på et nytt et….-.-

20130304_113134

Så vi startet på et gammelt puslespill som lå her allerede, på 2000 brikker….

(lurer på om vi har tatt vann over hodet nå…?)

Vi sorterte som en gal hele kvelden, og jeg kjente at jeg var ikke i stand til stort annet en akkurat dette…..det er så fint å kunne rømme litt fra alt når man pusler, tiden går så sinnsykt mye fortere, og da er jeg så fokusert på brikkene, at jeg glemmer tid og sted…glemmer å røyke også…og det er jo bare bra! ingen tid til kjede røyking da..

Etter å ha irritert seg over at de ansatte ikke sier noe eller spør meg hvordan det går osv, i veldig lang tid nå, så spurte faktisk kontakten min meg de magiske ordene, da jeg skulle gå å legge meg…

Det var merkelig….jeg følte egentlig ikke for å si en dritt, og jeg hadde liksom gjort opp min mening om henne for tusene gang, og slik skulle det nå være for alltid…(temmelig barnslig i know)
Men så spørr hun da, med en tone og blikk som er umulig å ikke »falle» for….vi pratet en stund, og hun sa gang på gang at de hadde sett jeg ikke hadde det bra for tiden…og at det var ikke som før, for nå virket jeg mer lei meg en noe annet…da begynnte jeg å tenke litt…(hmm hvordan er det de mener jeg hadde det før….var mer sint en lei meg kanskje? det stemmer nok veldig det)
Det betydde utrolig mye for meg at hun kunne si til meg og bekrefte ovenfor meg at hun ser meg…på den måten jeg ikke trodde noen så meg…

Fikk til og med vite i dag, at siden hun ikke var på jobb, hadde hun spurt hun andre kontakten min som var jobb, hvordan det gikk med meg…det hadde jeg ikke forventet…det hadde jeg tenkt noen gang kom til å skje….viser vel at hun bryr seg…det betyr uendelig for meg!

I morgen kommer en helvetes dag jeg gruer meg MASSE til!!!
det er trim, og rapport møte….faen ass, jeg har verken lyst eller energi ikke minst, til å være med på noe som helst trim….og jeg har overhode ikke lyst til å være med på rapportmøte…etter siste rapport møte, trodde jeg at jeg skulle døøøøø!!! det kommer av noe mellom meg og en medpasient, lang historie, for en anen tid…

Muligens skal jeg også i møte med sjefen og psykologen, og den medpasienten igjen i morgen…hvis de husker, og hvis de har tid….noe jeg egentlig håper de ikke har….for jeg har ikke lyst til det…

Jeg har selvfølgelig ikke skrevet rapport ennå….

Kommer jeg til?….neppe….

Kansje få hjelp til det i morgen, og slippe trim ? ^^

 

Æsj nå er klokka bare 19 snart….hva skal jeg gjøre…? pusle….sikkert….

DTD – Developmental Trauma Disorder / Kompleks PTSD

Standard

DTD – Developmental Trauma Disorder

        

Jeg hadde ikke hørt om denne diagnosen før i går.da venninnen min (som studerer psykologi) hadde hatt en forelesning i går om nettopp dette tema.

De siste månedene har jeg lest veldig mye forskjellig om forskjellige diagnoser…orientert meg litt innenfor psykiatrien…Jeg har som folk flest, prøvd å »diagnostisere» meg selv en gang i blant….(det gjør vi alle, om det er somatisk eller psykisk)

Etter venninnen min fortalte om denne diagnosen i går, måtte jeg jo så klart google det!!! Jeg fant få artikler, men to fra Tidsskrift For Norsk  Psykologiforening, som forklarte,informerte,og beskrev denne diagnosen på et forstålig nivå!
Det er på mange måter »godt» å lese at det finnes et navn for mye av det føler inni meg, som jeg ikke klarer å forstå eller forklare….At det er en »tilstand» som jeg kan kjenne meg »hjemme» i…..

Jeg håper og tror denne diagnosen kan hjelpe mange i fremtiden, om den kan bli godkjent og kommer igjennom i DSM-V. For akkurat nå, så eksisterer den ikke i verken DSM-IV eller ICD-10. Kompleks PTSD ble ikke tatt inn i manualen som en egen diagnose, men problemområdene den beskriver ble inkludert under «relaterte kjennetegn» («associated features») til PTSD. Tross manglende formell status er kompleks PTSD (ofte også omtalt som «disorders of extreme stress not otherwise specified» – DESNOS) høyst levende i traumelitteraturen, og har hatt stor betydning for utvikling av terapiformer for komplekst traumatiserte voksne

Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse

Jeg legger ikke ut hele artikkelen her, for den er veldig lang, men fokuserer på noen få aspekter jeg synes er viktig!
Les hele artikkelen ved å trykke på overskrifts linken. 

  Hanne Cecilie Braarud

Utviklingspsykologien setter i dag det tidlige samspillet sentralt i forståelsen av nervesystemets modning og barnets sosio-emosjonelle utvikling (Hart, 2009). Som en følge av nyere nevrobiologisk forskning er det slått fast at nervesystemets raske utvikling i småbarnstiden innebærer en ekstra sårbarhet for intense og smertefulle stimuleringer og for fravær av stimulering (Perry, 1994). Parallelt har man innen traumepsykologien erkjent at de mest skadelige stressbelastingene er de som pågår over tid, som skjer i tidlige leveår, og som påføres barnet i dets omsorgsbase (Herman, 1994). Slike belastinger omtales i dag ofte som komplekse traumer (Ford & Courtois, 2009). Eksempler på komplekse traumer er gjentatte eller vedvarende barndomsopplevelser av vanskjøtsel, mishandling eller seksuelt-, fysisk- og emosjonell misbruk i hjemmet, hyppige separasjoner, eller vold mellom omsorgspersoner (Stien & Kendall, 2004). Etter hvert har utviklings- og traumepsykologien kommet sammen i et integrert perspektiv hvor traumatisering forklares i termer av fravær av viktige samspillserfaringer i kombinasjon med tilstedeværelse av negative samspillserfaringer, og hvor traumerelaterte vansker forstås som dysregulering av de funksjonene et godt samspill normalt sett fremmer (van der Kolk, 2005).

Tilknytning

Tilknytning, som er det emosjonelle båndet mellom spedbarnet og omsorgsgiver, utvikles fra fødselen av (Bowlby, 1969). I løpet av første leveåret har barnet ut fra relasjonelle erfaringer utviklet forventninger til omsorgsgivers tilgjengelighet og til hvordan han eller hun vil reagere på visse typer situasjoner, atferd eller følelsesuttrykk (Smith & Ulvund, 2004). Barn som utvikler trygg tilknytning har erfart at omsorgspersonen er tilgjengelig, oppmerksom og handlende i forhold til ens behov og tilstand (Siegel, 1999). Trygge relasjonelle opplevelser konstruerer forutsigbare sammenhenger for barnet slik at det kan utforske verden. Det skapes en regularitet og stabilitet som gjennom gjentatte erfaringer gjør omsorgsmiljøet til en trygg og forutsigbar base for videre sosial læring (Fries, Ziegler, Kurian, Jacoris & Pollak, 2005).

På bakgrunn av samspillserfaringene utvikler barnet indre arbeidsmodeller som er generaliserte mentale representasjoner av både seg selv («jeg er elsket» eller «ingen elsker meg») og av omsorgspersonen («mor er tilgjengelig når jeg trenger henne» eller «ingen kommer når jeg søker trøst»). Indre arbeidsmodeller blir etter hvert til automatiserte og ubevisste forventninger til andre mennesker, samt oppfattelser av seg selv og av hvordan en mestrer sosiale relasjoner (Bretherton, 1992).

Konklusjon

Integrert kunnskap fra nyere utviklingspsykologi og traumepsykologi har satt oss bedre i stand til å forstå konsekvensene av komplekse traumatiske barndomserfaringer i form av vold, overgrep og grov omsorgssvikt. En særlig sentral konsekvens er dysregulering av affekt forårsaket av negative samspillserfaringer i kombinasjon med fravær av gode samspillserfaringer. Kunnskapen tydeliggjør hvor viktig det er å avdekke sviktende omsorgbetingelser tidlig, utvikle kartleggingstilnærminger som fanger opp symptomer som går på tvers av eksisterende diagnoser, og å øke kompetansen på tiltak og behandling som styrker selv- og affektreguleringsferdigheter. 

Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem?

Som med artikkelen ovenfor, trekker jeg bare ut noen få punkter, jeg synes er veldig viktige (selv om hele artikkelen er et must å lese) siden artikkelen er veldig lang.
Les hele artikkelen ved å trykke på overskrifts linken.

 Dag Ø. Nordanger

Dersom den inkluderes i DSM-V, kan diagnosen developmental trauma disorder potensielt motvirke at volds- og overgrepsutsatte barn feildiagnostiseres og feilbehandles. Diagnosen er omstridt og møter motstand i den amerikanske psykiaterforeningen.

Funksjonsvansker forbundet med kompleks traumatisering

Den økte oppmerksomheten mot komplekse traumer har utløst et behov for mer kunnskap om hva som går igjen av symptomer og funksjonsvansker hos de eksponerte barna. I 2001 kom mange av de amerikanske profilene på barnetraumatologifeltet sammen og dannet arbeidsgruppen «Complex Trauma Task Force», for blant annet å utforske dette spørsmålet. De gikk gjennom kasus med potensielt komplekst traumatiserende erfaringer i databasene til NCTSN, i større surveys som Chicago Child Trauma Centre-studien og Western Michigan-studien, samt i nyere enkeltstudier på feltet (for et overblikk, se van der Kolk & Pynoos, 2009). Arbeidsgruppen identifiserte en rekke fellesnevnere blant barnas vansker, som de mente kunne kategoriseres som dysfunksjonell regulering på tre ulike områder (ibid.):

  • Regulering av affekt og kroppslige tilstander: Disse barna sliter ofte med veksling mellom intense affektive tilstander, vansker med å roe seg ned etter sterke affektive opplevelser, langvarig nedstemthet og samtidig hypersensitivitet for affektive stimuli. Typisk er også kroppslig dysregulering gjennom forsinket eller forstyrret motorisk utvikling, søvnforstyrrelser, spise- og fordøyelsesvansker, og hypersensitivitet for lyder og berøring. Relatert til dette ser man ofte manglende bevissthet om (og språk for) følelser og kroppslige tilstander, og manglende forståelse for hvordan en påvirkes av miljøet rundt seg.
  • Regulering av oppmerksomhet og atferd:Dette innebærer ofte et innsnevret og trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistolkning av sosiale signaler og kontekst, sosial utrygghet og mistillit til andres intensjoner. Relatert er også svekkede evner til å gjøre konsekvensanalyser og beskytte seg selv, og dragning mot spenningssituasjoner, inkludert kriminalitet og rus. Ofte er også impulsivitet en del av dette bildet. Svekkede selvbeskyttelsesevner kan hos mange også komme til uttrykk gjennom selvskading og andre inadekvate strategier for selvtrøst. 
  • Sosioemosjonell regulering: Barn med slike erfaringer føler seg ofte verdiløse og skammer seg over seg selv. For mange blir forholdet til andre preget av relasjonsvansker og separasjonsangst, uttrykt gjennom overopptatthet av å bli tatt vare på, konstant beredskap for avvisning, og vansker med å akseptere gjenforening etter atskillelse. Forsøk på kontaktetablering skjer ofte på måter andre kan oppleve som for fysisk voldsomme, seksualiserte eller selvutleverende. Opposisjonell atferd og vansker med å ta andres perspektiv er også en vanlig side ved dette problemområdet.

Dette innbærer at man vil se mange av barna med kompleks traumehistorikk igjen i barnevernet eller i psykisk helsevern for barn og unge som klienter med impulsiv, selvdestruktiv og utagerende atferd. De blir senere også overrepresentert i rusomsorgen (Felitti et al., 1998) og i fengslene (Teplin, Abram, McClelland, Dulcan & Mericle, 2002), blant annet som overgripere. Man vil også møte mange av dem igjen i ulike psykiatriske tjenester som pasienter med alvorlig personlighetsproblematikk (Herman, Perry & van der Kolk, 1989) eller som pasienter i somatiske sykehus med sviktende fysisk helse (Felitti et al., 1998). ACE-studien viser en nærmest lineær økning i risiko for blant annet hjerte/kar- sykdommer og ulike former for kreft i voksen alder, for hver ekstra type traumatisk belastning man ble utsatt for i barndommen. Resultatene er entydige på at man dør tidligere jo flere slike erfaringer man har, det være seg på grunn av sykdom, risikoatferd eller selvmord (ibid.).

Rent teoretisk har det blitt vanlig å forstå vanskene presentert over som dysregulering av de samme funksjonene som trygge omsorgsprosesser normalt sett fremmer (Braarud & Nordanger, 2011). I denne forståelsen blir særlig affektreguleringen tillagt mye vekt: I en omsorgssituasjon hvor den voksne hjelper barnet å regulere følelsene sine, er sensitiv til dets egen følelsesregulering, og oppmerksomt fortolker og benevner dets indre tilstander, vil barnet gradvis utvikle og internalisere denne evnen selv. Kompleks traumatisering involverer som regel en situasjon der omsorgsgiveren grunnleggende sett, og over tid, ikke er inntonet mot barnets behov. Barnet må da trygge/trøste seg selv og selv finne måter å regulere følelsene sine på. Over tid kan dette medføre dysregulering av disse funksjonene, og svekket kontakt med, og manglende språk for, følelser og kroppslige tilstander (Cloitre et al., 2009). Grunnlaget for empatiutvikling vil også være mangelfullt, og barnet vil kunne få uklare indre relasjonsmodeller og representasjoner av seg selv og andre. Når den nære andre i tillegg utøver vold eller gjør barnet til objekt for egne lyster, skades barnets tillit til seg selv og til andre ytterligere, og man ville kunne se hele spekteret av reguleringsvansker skissert over (Braarud & Nordanger, 2011).

Barnetraumatologifeltets problem

At barn og unge med en sammenlignbar belastningshistorie og trolig også et sammenlignbart nevrologisk «avtrykk» (Braarud & Nordanger, 2011) havner i et landskap av såkalt komorbide psykiatriske tilstander, kan av ulike grunner være problematisk:

  • Begrepet «komorbiditet» refererer til at ulike lidelser opptrer samtidig, uten nødvendigvis å være relaterte (se Maj, 2005). Ulik diagnose innbærer videre ofte ulik etiologisk forståelse. Eksempelvis anses ADHD som en lidelse med en sterk genetisk komponent (Høvik & von Plessen, 2010), mens ulike atferdsforstyrrelser gjerne knyttes til forhold ved oppdragelse eller familiesamspill. I dette ligger det en fare for at oppmerksomheten ledes bort fra mulige traumatiserende belastninger i barnets livssituasjon.
  • Videre betyr ulik etiologisk forståelse ofte også ulik behandlingstenkning. Eksempelvis utløser ADHD og bipolare lidelser oftere medikamentelt vinklede intervensjoner (Aanonsen, 2000), mens atferdsmodifiserende og samspillsorienterte programmer kan være naturlige valg ved opposisjonell atferdsforstyrrelse (Fossum, Handegård, Drugli & Mørch, 2010). Man kan lett se for seg hvor meningsløst det vil kunne føles for et barn å være medaktør i å løse sine atferdsvansker i et samspillsorientert opplegg, dersom vanskene bunner i usagte og uavdekkede overgrep i hjemmet.
  • PTSDs særstilling som «traumediagnose» kan i verste fall også bidra til å tilsløre faktiske forhold. Hvis barnet ikke oppfyller kriteriene for diagnosen, kan man bli forledet til å tro at det ikke har funnet sted traumatiske belastninger. Oppfylles kriteriene, vil normalt sett en evidensbasert korttidsbehandling for PTSD være å anbefale (Bisson & Andrew, 2007). Enten man da ser bedring eller manglende bedring av PTSD-symptomene, kan det være nærliggende å konkludere at gjenstående problemer ikke er traumerelaterte.

Oppsummert har man en uklar situasjon med hensyn til kartlegging, måling og diagnostikk på barnetraumatologifeltet. Symptomer på komplekse traumer vil bli fanget opp av enkeltledd i instrumenter spredt over hele spekteret av psykiatrisk diagnostikk. I effektstudier dominerer fortsatt instrumenter basert på PTSD-kriteriene som indikator på grad av traumerelaterte plager (Briere & Spinazzola, 2009; Ford & Cloitre, 2009). Derfor mangler vi et godt nok grunnlag for å utvikle spesialtilpassede behandlingsopplegg og intervensjoner for barna med de største vanskene.

Konklusjon

Traumefeltet savner gode verktøy for å kartlegge de sammensatte vanskene man ser hos barn med kompleks traumehistorikk, noe som også gjør det vanskelig å utvikle tilpassede behandlingsopplegg. Disse barna får ofte ulike diagnoser med forskjellig assosiert etiologisk forståelse og behandlingstenkning. Det kan tilsløre det reelle årsaksforholdet og føre til feilbehandling. Developmental trauma disorder kan potensielt bidra til å løse disse vanskene. Diagnosen er imidlertid omstridt, og resultater fra pågående valideringsstudier vil avgjøre dens mulighet for å bli tatt inn som formell diagnose i DSM-V.

Favoritt Smågodt?

Standard

Dagen i dag tror jeg har gått ganske sakte…det føles hvertfall slik ut…samtidig som det har gått fort….
Men i dag ha jeg holdt på med så mye »kjedelige» ting, men ikke minst, fornuftige ting, som ofte kan få tiden til å gå sakte…
Men jeg har hvertfall klart å fylle en søppelsekk til med klær som skal til UFF, eller hva det heter, og tre bæreposer med sommerklær som skal i boden….hvar helt sjokert over hvor mange shorts jeg hadde i skapet mitt…kjøpt 5 shorts bare i sommer :/ det er litt trist å måtte pakke de bort, men jeg kan da ikke gå i shorts i vinter…det blir å ta galskapen litt for langt…
Sakte men sikkert blir kleskapene fylt opp igjenn…jeg har hengt en del ting ut til lufting i dag, og har en stor hau uten for badet som ventes på å bli vasket….
da jeg røsket opp i alle klærne, ble det ikke overaskende, utrolig tørr luft i rommet….jeg har gått å kjempet med luften i hele dag…det er så fortvilende vondt!! jeg har hatt opp begge vinduer på soverommet, og til og med veranda døren har vært oppe hlet til kl 19 i dag….men likevel, halsen kjennes ut som sandpapir, og nesen føles som den er tettet med ti millioner støvpartikler, stor som hus….for det er slik det føles…som om jeg kan føle jeg svleger en hel ‘hybel kanin’ for hvert svelg….som om hver gang jeg puster inn, med nesen, føler jeg at jeg kan se hvert eneste støvpartikkel gå inn i nesen….men alt dette stemmer jo ikke så klart…men med min ganske så sensitive dumme helse, og nylig utviklet allergier, så blir et lite problem ganske stort…:/
skal invistere i en luftrenser, eller luftfukter, en av dem? vet ikke hvem?….

Det gikk også okei bra nok hos legen i dag…han var som jeg forventet….treg, og lyst til å slå av en ‘alt mellom himmel og jord’ prat….det traff meg rett bak…men jeg prøvde være tålmodig, og hyggelig…endte opp med at jeg var der en time, for jeg måtte ta en hel hau med blodprøver…..fint det..-.-….revmatiske prøver eller noe, kalte han det?….for å (forhåendligvis) »utelukke» revmatisike lidelser….gud jeg håper virkelig jeg ikke har noe slikt…i en alder av 20 år, synes jeg det er litt vell tidelig? :/
Men jeg tror det bunner i grunn bare på at jeg er annspent…for annspent….alt for annspent….:/
Blir hvertfall spennende å høre hva  som skjer, neste torsdag da jeg skal på kontroll time…

nå skal jeg ut å trekke litt »frisk luft», for helsa sin skyld 🙂

I går kveld hadde jeg visst blogget om smågodt, og bare tull og tøys, men faktisk hvert såpass »tilstede» (selvom det ikke virker slik i innlegget) at jeg hadde klart å lagre den bare som kladd….eller muligens var det at jeg lukket internett, midt i innlegget:p heller det siste tror jeg…
Ut i fra hvor godt jeg kjenner meg selv på akkuratt dette, så tror jeg virkelig ikke jeg hadde vært så smart å klare å trykke lagre kladd, og ikke publiser, i den tillstanden jeg var i 😛

men jeg må bare dele det med dere nå, for jeg syntes det var litt tragi komisk 😛
Smågodt er godt forresten!!! selvom jeg burde spist noe mer enn det i dag…:/

25 September, kl 01:30 (kladd)

Ingen klok og intelektuell handling fra min side….inntatt diverse betryggende fine skapninger, og er sanrt nårr mål….

Skal fortelle om i morgen…hvis jeg får tid….

trøstet meg med smågodt fra europris på kvelden! det var mmmm, de første 3 bitene…også tvinger du i deg de siste 6, bare for å føle at hu sapist noe…spiste noe isinnt….
Men jeg klate absolutt ikke mer en 10 ting i dag…kvamlene som bare det! som en blanding av hallowee,juleaften,påske og bursdager…

¨Hva er dub favi\favotitt

Men nå er jeg suuuper trouuuuuuper  søvnig! en link

❝Din Tanke Er Fri❞

Standard

I dag er en slik dag…
En sånn dag uten ord…
En dag du ikke vet hva du føler…
Du ikke vet hva du gjør…

En dag uten mening…
En dag uten verdi…
En dag uten solen…
En dag som glir forbi….

Tror at man venter på noe…
Men hva er det man venter på?
Venter vi på at tiden skal gå fortere?
Eller venter vi på at tiden skal stoppe?

Jeg vet hvertfall ikke hva jeg venter på…
Jeg vet heller ikke hvorfor jeg ennå venter…

I dag er en slik dag…
Hvor tankene har ingen hindring…
Og verdier i livet virker som ingenting…
Alt er forgjeves,alt er tomt….
I dag er en slik dag….

– ADHDrawn 14 September, 2012

– egentlig skulle ikke dette bli til no dikt,eller no i den duren der, men det ble no slik mens jeg kort men greit skrev, hvordan min dag kjennes ut i dag….det er no hvertfall slik det ble….egentlig fornøyd med..for å være skrevet på 5 minutter,uten planlegging, så er jeg fornøyd 🙂

Dalens bunn

Når mørket lammer ditt trette sinn
så intet lysglimt får slippe inn
da er det trøst i å tenke på
at lenger ned kan det ikke gå
For har du nådd ned til dalens bunn
så må jo ferden fra denne stund
på ny ha kurs imot fjelltur topp,
om bare du ikke stanser opp

Så rett opp ryggen, ta nye tak
om enn du føler deg trett og svak!
Se, snart du atter i solen går!
Da kan det tenkes at du forstår
å sette pris påhver dag og kveld
og til og med syns det var et hell
at du fikk vandre en liten stund
der nedi mørket i dalens bunn?

– hentet fra = Oslo av Jan Eivind Eie, leser

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan gå i ventetidens lære
og møte løgn – med sannhet som ditt svar,
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt på tankens veier,
og drømme – uten selv å bli fordrømt,
hvis du kan møte nederlag og seier,
som to bedragere du selv har dømt;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges,
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
et enkelt kast på livets spillebord,
og tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp!».

Hvis du kan si til massen hva du mener,
og selv blant konger være den du er,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
og venn og uvenn står deg like nær;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn!

Rudyard Kipling, gjendiktet av André Bjerke

Tidløs Endeløshet

Hva er vel livet som ingen overlever?
Det vil jeg skrive til de som enda strever:

De ord som sies når ingen andre hører.
Tenk alt som ties og når til døve ører.

De skjulte øyekast som lyner hvis de rammer.
De håp som holdes fast og altfor ofte lammer.

De mange tanker som tenkes i det stille.
Når verden vanker nettopp dit du aldri ville.

Den store smerte og alle store gleder
som fins i hjertet men ingen andre steder.

De vare hodenikk som viser at du vinner
og alle sideblikk som sier at du skinner.

De kalde vindkast som iste selv i varmen
da alle håp brast og taket glapp fra karmen.

Tenk på de bomskudd som kostet deg en seier
og all den snø og sludd som stengte dine veier.

Ta disse øyeblikk og sy dem sikkert sammen,
da får du tiden og livet det er rammen.

Gunnar Roland Tjomlid

Ikke til å komme forbi

Gammelt folk ligger ofte og ser i taket.
Kan ikke se fremover, bare tilbake.
Glane mot veggene, sitte på
sengekrakken,
se seg tilbake til de blir støle i nakken.
Og så er det din tur. Snart er du
fremme
der du skal glane mot taket og forsøke å
glemme.

– Rolf Jacobsen

Glemt dikt

Da gleden var altfor høy,
var sorgen så tung å tro.

Ryktene om den løy
og gleden den bare lo.

Da gleden for sorgen svant
fikk pipen en annen låt:

Ryktene talte sant
og sorgen – den bare gråt.

Og gleden har mange ord,
og sorgen er sparsom sånn.

Men henover alt på vår jord
vandrer de hånd i hånd.

Og jorden finner det kjært
å huse sorg som skjemt.

Gleden har intet lært
og sorgen har intet glemt.

Herman Wildenvey

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri!

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Norsk tekst: Alf Cranner

Kinesisk ordtak
u kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode.
Men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.

Liten bevissthet om medisinering

– Det er en relativt lav bevissthet når det gjelder bruk av medikamenter i rusbehandling
– både blant leger og psykologer, mener professor Fanny Duckert.

Vi må snakke om depresjon

– Stadig vekk hører jeg folk på min alder snakke om selvskading som idioti.
At det er teit. Slike uttalelser kan rippe opp i gamle sår, eller føre til nye.


Det er så mange unge som lider av depresjoner og selvmordstanker,
så vi bør ha større fokus på temaet i skolen, skriver Linnéa Vetland (16).

FOTO: Photographer: Chepko Danil Chepk

‘Den Truede Medmenneskelighet’, og mange fler artikkler!

Standard

Legger ut noen lenker til anbefalte artikkler, som absolutt er verdt å lese!!!
Listen vil bli oppdatert, ettersom nye artikkler blir skrevet hele tiden.
Listen blir også lagt ut som ‘side’ på forsiden, (over her), så kan man følge med der 🙂

In Therapy Forever? Enough Already

Den truede medmenneskelighet

DEBATT:
Effektivitetskrav og såkalt kvalitetssikring går på bekostning av empati og menneskelighet.

Fra behandling til forebygging

SOS International har så langt lansert online-programmer som hjelper folk til å stresse mindre, få en bedre hverdag, forebygge negative tanker og depresjon – samt hvordan man kan leve sunnere.

Selvskadere har dårligere følelseskontroll

Ungdom som skader seg selv, har dårligere indre kontrollfunksjoner enn annen ungdom. Blant annet er de dårligere til å kontrollere egne følelser.

Når pasienten sier «hei» på Rimi

”E ha vøre hjå henna, om du kjeda deg på skula da kan du òg få gå dit”. Syvåringen var stolt da hun møtte meg på butikken. Hun kommer løpende, stiller seg opp foran meg mens hun smådytter venninnen frem til en best mulig posisjon. Jeg skal vises frem.

Flere skritt nærmere henvisningsrett?

Etter et møte mellom Psykologforeningen og Helse- og omsorgs-
departementet er det håp om en snarlig avgjørelse i spørsmålet om psykologers mulighet til å henvise pasienter de har i behandling.

Rus som problem

Alle snakker varmt om mer åpenhet om rus og psykiske lidelser. Men det går ikke alltid bra med de som står frem, spesielt om du er politiker. Les presidenten i Psykologforeningens kommentar i Dagens Medisin.

Personlighetsforstyrrelser og arvbarhet

En ny tvillingstudie fra Folkehelseinstituttet viser at arvbarheten av unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse er høyere en tidligere antatt.

Forsker på hva som virker i psykoterapi

Nysgjerrigheten på hva som virker i psykoterapi er drivkraften for forskningen
min, sier Asle Hoffart, dr. psychol. og Modum Bads mest-produserende forsker.
Han mener Modum Bad er unikt fordi de får til å etablere forskning i tett
samarbeid med det kliniske miljøet, med hyppige målinger og tett oppfølging av
pasientene både under og etter behandlingen.