Tag Archives: psykisk

Flink-pike

Standard

Var nettopp på et foredrag om flink-pike syndromet og kunsten i å gi faen.
Dette er i forbindelse med verdens dagen for psykisk helse, og temaet stress og press.

En tanke som slo meg, var at alle disse flinke pikene der ute, som får det inn med t-skje, at de skal gi mer faene osv, vil vel etterhvert kjenne at de vil være flinkest på det å.

Det er en ond sirkel…..

Bare vær dere selv, å GI FAEN !!!
Dere er mer en bra nok som dere er :):)

Advertisements
Aside

Leste nettopp et spennende innlegg fra Erfaringkompetanse.no sin nettside…

Hvordan fjerne fordommer

Karin Yrvin er statsviter og stortingsrepresentant (Ap), tidligere statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet.
Hun har hatt en rekke fremtredende verv de siste årene og er fast kronikør i Erfaringskompetanse.no.

– 1/3 av de som er syke, får ikke den hjelpen de trenger. Tenk om dette hadde gjeldt det somatiske helsevesenet. Det ville blitt folkeopprør. Avisoppslag. Muligens fakkeltog.  Men på dette området er det stille. Tabubelagt. Fullt av fordommer. Fordi vi blir sett på som gale og sinnsyke. Og kanskje som annenrangs borgere.

For halvannet år siden stod politiker Karin Yrvin(Ap) frem med sin bipolare lidelse. I sitt foredrag i NHS nylig, snakket hun om psykisk helse og nettopp elefanten i rommet.
Her er talen hun holdt:

«Jeg har lært at en i politikken alltid skal snakke om elefanten i rommet. Det mange tenker på når møtet settes.

Som folk tenker på om du ikke sier noe.

Elefanten i rommet kan være at jeg er sårbar for bipolar lidelse.

Og at jeg sitter på Stortinget

Det er nå rundt halvannet år siden jeg fortalte offentlig om dette gjennom en kronikk i Aftenposten.

Det var en gjennomtenkt handling.

Formålet var å fjerne fordommer.

Det har vært en positiv opplevelse.

Det er et privilegium å ha muligheten til å bruke en offentlig arena til å fortelle om symptomer og sykdom for å opplyse, og spre kunnskap.

Tilbakemeldingene har kommet fra folk flest, og de har vært veldig varme og fine.

Når jeg beveger meg i det offentlige rom, blir jeg garantert trukket til side for å snakke om psykisk helse.

Det er mennesker som har sett eller opplevd.

Det føles nærere og varmere enn å snakke om det nyeste innen tallerkener eller en vei som bør bygges. Det føles som å gå i dybden av det menneskelige liv.

Men det at samtalene bare foregår under fire øyne, forteller meg at området er svært tabubelagt. Og spørsmålene jeg får er så mange.

Tankene går tilbake til boken ”Fra de stummes leir” av Camilla Collett om kvinners stilling, og ”Den lukkede bok” av Jette Kaarsbøl som tar for seg seksuell legning i en tid hvor det var tabu.

En del av historiene jeg får høre, er svært tankevekkende.

Det handler om å ikke ha mot til å si til foreldrene om at en sliter alvorlig.

Eller til barna sine, fordi de er opptatt av at alt skal være normalt.

Noen forteller at de heller sier de går til tannlegen enn å fortelle sjefen om diagnosen sin. Andre beskriver møte med et helsevesen som ikke forstår, som tar fra de håp.

En del føler det ikke snakkes om den lange veien tilbake fra sykdom.

Tenk å oppleve slikt som dette i livet.

Noen ønsker bare å snakke med en som er syk, og som lever godt med sårbarhet for sykdom.

Det å lytte til historier, og snakke om politikk går greit. Bortsett fra at en får lyst til å rette opp alt som er feil da.

Men det kan være en utfordring generelt å leve åpent med en diagnose.

Jeg har bekymringer en del andre mennesker slipper.

Når en har en diagnose så er en også redd for at andre skal se en gjennom ”diagnosebrillene”.

At de skal tenke: ”det gjør hun jo bare fordi hun er litt ja, sånn annerledes”, selv om mine handlinger er innenfor normalitetens definisjoner, hva nå enn det er.

Også, i den grad jeg er annerledes, har jeg lurt på om det er rom for meg i samfunnet.

For det er slik at jeg lever med noder som danser sin dans. I perioder har jeg så stor styringsfart at mennesker er litt i veien for framdriften. Tusen ideer, skriver, og får gjort veldig mye bra også, og også noe sprøtt.

Og så trenger jeg ro. Trekker meg tilbake. Vil sove. Blir litt fjern rett og slett.

Og så er jeg jo meg i mellom.

Og det blir vanskelig for folk å skille.

Jeg er redd for hva de tenker om meg når jeg har vært i flytsonen. Hvordan de reagerer. Og jeg er redd for den kalde utstøtelsen. Den som er like smertefull som fysisk smerte.

Også er det dette med å bli begrenset av sykdom. Vi skal ikke bli utsatt for så mye stress, men jeg synes at jeg selv kan bestemme hvor mye stress jeg tåler.

Det er mye å bekymre seg for.

Som sårbar for sykdom så er det kanskje slik at jeg må forklare. At det blir litt mitt ansvar.

Tilbakemeldingene jeg får er at bekymringene jeg har er ubegrunnet.

At folk ikke tenker på det, og det får jeg tro på.

Jeg har lyst å dele noen tanker om psykisk helse politisk.

Psykisk helse må sees i et folkehelseperspektiv.

Fordi alle har en psykisk helse:

Det handler om glede og sorg eller tristhet, hvordan vi tenker og vår adferd, hvordan vi opptrer i grupper og alene.

Hvordan vi utvikler oss. Kommuniserer. Om utadvendthet og innadvendthet.

Om holdninger og holdningsendring.

Om engstelighet og mestring.

Det handler om hvordan vi går gjennom livet.

Ser en på psykologien som fag, vil en fort oppdage at det vi kaller sykdom, abnormal psykologi, er viktig, men bare utgjør en liten del av faget.

Vi hører ofte at verdien av innbyggernes arbeidskraft er større en det vi har i oljeformuen.

Et eksempel på verdien av arbeidskraften. Hadde norske kvinner arbeidet mindre, som snittet i OECD, ville de tapte verdiene våre tilsvare hele oljeformuen.

Da sier det selv at hvordan vi tar var på den psykiske helse handler om hvordan vi forvalter landets mentale kapital.

Klikk på linken øverst (overskriften) for å lese om de forebyggende tiltak i Barnehager, Skole og Familie…

Når en er blitt syk

Selv med god forebygging, vil det være mennesker med psykiske lidelser i Norge.

Halvparten av befolkningen vil oppleve lidelse i løpet av livet.

De fleste med lettere angst og depresjoner.

Men for mange kan veien til å få hjelp når det røyner på, være vanskelig. Noen har fordommer mot det å få hjelp. Det føles for alvorlig å snakke med en hjernekrymper.

Tenk hva han eller hun kan finne ut!

Andre blir avvist fordi en ved DPSer mener sykdommen ikke er alvorlig nok.

Noen blir henvist til avtalespesialister med lange køer.

For noen år siden var det en alvorlig sak rundt dette i Oslo.

Artisten St. Thomas tok selvmord. Livet ble for tung å bære.

Hjemme hos han, fant familien 52 brev. Det var brev deres sønn hadde sendt til psykologer med bønn om hjelp. 52 avslag. På brev. Hvor han søkte livsnødvendig hjelp.

Det er ikke greit å tenke på.

1/3 av de som er syke, får ikke den hjelpen de trenger.

Tenk om dette hadde gjeldt det somatiske helsevesenet.

Det ville blitt et folkeopprør. Avisene ville vært fulle av historier. Vi ville muligens sett fakkeltog. Men på dette området er det stille.

Fordi det er tabubelagt.

Fordi det er fordommer.

Fordi vi blir sett på som gale og sinnsyke.

Og kanskje som annenrangs borgere.

Mange tiltak må settes i verk.

Som politiker synes jeg det er en utfordring at det ikke er noen oversikt over hvor mange av de som henvises fra fastlege som får hjelp.

Det er søkt ryddet opp i dette, eksempelvis ved å innføre clusterordninger hvor fastlegene skal få oversikt over ventelister hos de ulike avtalespesialistene for å kunne henvise.

Men de signalene jeg får, viser at det kanskje ikke fungerer etter hensikten.

Hvor store er mørketallene?

Jeg er også redd for at de som behøver hjelp mest, blir fortrengt hos psykologene til fordel for de som har lettere lidelser.

Jeg sier dette samtidig som jeg har den dypeste respekt for psykologer og deres virke, og tenker at det er kloke mennesker som foretar gode vurderinger, men jeg skulle ønske at jeg kunne være litt tryggere på at systemet fungerer.

Det bør vurderes å stille krav til privatpraktiserende avtalespesialister om at de skal følge prioriteringsforskriften. De skal ikke kunne velge etter forgodtbefinnende om de vil hjelpe eller ikke.

Riksrevisjonen har funnet at det er geografiske forskjeller i om du får hjelp eller ikke.

Det må kvalitetssikres at det er helsetilstanden til en person, og ikke institusjonens kapasitet, som skal avgjøre om en får hjelp eller ikke.

Samhandlingsreformen er et av Arbeiderpartiets flaggskip.

Det skal satses på forebygging, og du skal få hjelp der du bor.

Det bygges opp tilbud i kommunene, penger overføres fra staten.

Når det nå innføres, kan utskrivningsklare pasienter slippe å bli boende på et sykehus: på et rom, med bare en seng, en stol, og et skrivebord.

I stedet kan de skape et verdig liv i nærmiljøet støttet opp av kommunale tilbud. Men når en som er fysisk syk reiser hjem fra sykehuset etter et opphold, sitter den psykiske syke igjen på rommet. Samhandlingsreformen gjelder ikke psykisk helsevern på dette området. Det skal den etter hvert gjøre.

En endring krever at kommunene er godt forberedt.

Vi har nå fått gjennomslag i bystyret i Oslo for å få en handlingsplan for psykisk helse.

Hvordan står det til i andre fylker?

Formålet med samhandlingsreformen er forebygging:

Jeg er stolt av å ha en helseminister som noe av det første han gjorde var å lansere lavterskeltilbud mot angst og depresjon i flere kommuner. Det heter rask psykisk helsehjelp. Og er rett inn i kjernen av det som det er behov for.

Vold

Noe av stigmaet rundt psykisk sykdom er knyttet til at mennesker tror det er knyttet til vold.

Det er jo slik at en håper på at det ikke er en psykisk syk som står bak i alvorlige voldshendelser. Fordi det er så mye stigma knyttet til det.

Det meste av volden i samfunnet utøves av andre grupper enn personer med psykisk sykdom.

Korrigert for andre bakgrunnsvariabler er ikke psykisk syke mer voldelige enn andre.

Den forskningen som er gjort, viser at psykisk syke oftere er utsatt for vold enn de er voldelige.

Satt på spissen er det viktigere å ha en handlingsplan for hvordan beskytte psykisk syke mot vold, enn omvendt. Selv om jeg ser verdien i begge deler.

Det jeg ønsker å gjøre, er å fjerne følelsen av kollektiv skyld.

Det er to måter å gjøre det på:

  1. Behandle hver enkelt med sårbarhet for psykisk sykdom som individer. Slutte med gruppetenking.
  2. Basere seg på fakta, og ikke fordommer når en snakker psykiske lidelser. Som når det gjelder vold og annerledes adferd.

Hjernen er en del av kroppen. Den kan behandles.

Tabuer gjør et alvorlig samfunnsproblem mer alvorlig.

Mye av det som kan gjøres koster ikke penger, men er til inntekst ervervelse for samfunnet.

Noe av det jeg har tatt opp her vil stå i partiprogrammet til Arbeiderpartiet før Stortingsvalget.

Annet er vedtatt i Oslo AP og er vår gjeldende politikk.

Arbeiderpartiet har et verdigrunnlag der alle skal med. Det betyr at mindretallet, for eksempel bipolare, inkluderes. Vi kunne levd i en verden der jeg hadde blitt utstøtt fra samfunnet. Men nå sitter jeg også rundt beslutningsbord i politikken.

Men vi vet at det ikke er alle som inkluderes i samfunnet. Og ved å formidle kunnskap, så fjernes fordommer.

Derfor bærer jeg en fakkel for de som er sårbare for psykisk sykdom.

Og jeg regner med at dere bærer fakler med meg.»

Karin Yrvin

 

Det var mange fornuftige tanker, og ord, men ennå mer fornuftig hadde de vært / vil de bli, om det kan bli utført i praksis!
Ikke la tanker forbli handlings-løse!

Hvordan Fjerne Fordommer

Erfaringskompetanse – ‘Vil ta deg på alvor’ Video

Standard

– Vil ta deg på alvor

– Hvordan unngå å gjøre brukerne en bjørnetjeneste ved å tenke ”dem” og ”oss”.
Vi kan alle bli brukere og trenge å bli møtt med hjelp, respekt og anerkjennelse, sier Ann-Beate Myhra, forfatter av boka ”Fra bruker til samarbeidspartner”.

Brukermedvirkning gir friskere folk. Det hevder  Myhra som mener påstanden henger sammen med en grunnleggende forståelse av at det er viktig å ha innflytelse på faktorer som styrer livet vårt. I boka skriver hun at alle mennesker har ressurser, men at disse ikke alltid umiddelbart er synlige eller de blir fortrengt av omgivelsene. Myhra som har bakgrunn som kultursosiolog og førstelektor håper boka kan skape et grunnlag for å reflektere over et mangfoldig og komplekst tema.

Ekspert på eget livHun skriver om hvor vanskelig det er å komme inn og vanskelig å komme ut av rollen, offerrollen, hvordan eie mulighetene til endring, opplevelse av bedring, erfaringskompetanse og det å være ekspert på eget liv. Boka tar også opp det gode møtet og det å se mennesket – ikke diagnosen.

Nytenkning– Jeg håper boka kan skape refleksjon, diskusjon og nytenkning rundt brukermedvirkning. Det er viktig å oppleve at man har kontroll på livet sitt og bli tatt på alvor. Jeg håper boka kan være et bidrag til dette, sier Myhra til Erfaringskompetanse.no. Boka er aktuell for helse- og sosialfagene og personer som allerede jobber med brukere i forskjellige sammenhenger.

Boka ”Fra bruker til samarbeidspartner” kan du låne i vårt bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no. Boka er utgitt på Fagbokforlaget.

– Publisert: 13:10 – 05. oktober 2012, Erfaringskompentanse.no

Flere relaterte videor finner du under katogorien ‘video’ øverst på siden, Under katogorien ‘psyk’

Balansen Mellom Overbelastning & Total-Pause, Er En Kunst..

Standard

I dag har vært en hektisk dag egentlig…mer hektisk enn jeg hadde forutsett….

I går kveld/natt, var jeg ikke helt med, og det er det bevis på i innlegget under….huff, jeg hater når sånt skjer…jeg skulle ikke fått lov å være på internett, og hvertfall ikke blogg, da jeg har inntatt div. for natten…:/ men men…vi skylder på feber vi 😀

Sto opp 08 i dag, og følte meg hakket bedre enn i går…men jeg tok ibux i dag å, for å være på den sikkre siden…
Kom meg opp og ut av senga, og ut av leiligheten kvart over 10 i dag tidelig 😮 wow, flinke meg :p
Jeg traska bortover til parken, og tenkte jeg skulle være flink å stikke innom kontoret til hjemmetjenesten, og hente medisiner selv…men der var det ingen…så jeg som er så tidelig ute da, jeg gikk til parken,og hadde 15 min til overs før avtalen kl 11…satt der å kosa meg i kulden og hørte på musikk…

Så hadde jeg kaffe med kontakten min, og det var på mange måter koselig…vi satt inne i dag, for jeg er så hensynsfull at jeg ville ikke pine henne ute i kulden bare så jeg kunne røyke…og dessuten, jeg var kjempe kald selv:p
Vi snakket en time, og hun fylte ut sammarbeidsavtale :)så da var den i boks….
Hun fikk meg til å tenke på en del ting..som vanelig…og det er jo kjempe bra forsåvidt:p vi diskuterte egentlig så å si hele tiden tema ang å finne en balanse mellom overbelastning-og-total pause….litt det jeg skrev om tidligere i uken, eller etter sist jeg hadde pratet med henne hvertfall:p
Hun mener jeg bør styre unna bloggen litt, og »rasjonere» pc forbruket mitt…jeg er jo totalt enig med henne, og det er jo bare jeg som kan gjøre noe med det….hun foreslo to/tre ganger i uke dagene til blogging etc, og lørdag eller søndag hvis jeg var redd for å ha en kjedelig helg…
Det er en kjempe fin ide det…men vanskelig å utføre i praksis, når det er jeg som er ‘sjefen over meg selv’…jeg har ingen selvkontroll…ingen selv disiplin…-.- Men jeg vil jo så gjærne få det til, og jeg skal prøve hardt!!! men det vil ta tid…hun sammenlignet dette med avrusning faktisk…fint det tenkte jeg…som om ikke alt annet i livet føles som avrusning fra før…..
Ellers var det egentlig bare snakk om det å planlegge uka en uke om gangen…noe jeg synes er viktig…for så hektisk som mine dager er, er det ikke bra å tenke en dag om gangen…for jeg må ha en slik systematisk oversikt i hodet for at ting ikke skal skli ut,og mister kontrollen…så en uke, det er akkuratt nok….jeg måtte jobbe med å bli flinkere til å si NEI!….jeg må øve på å prioritere mer riktig…lytte til kroppen, og tenke før jeg binder meg til noe, som jeg kansje i ettertid vil angre på….finne balansen…det er ikke lett, jeg har jobbet hardt hele livet med å prøve å finne balansen, men kansje har jeg brukt feil metoder?…så vi prøver igjenn, og er åpen for nye ideer 🙂
Hun forsto godt frykten jeg har for å være for lenge alene med tankene mine, og at det er mye av grunnen til at jeg kansje overbelaster meg…men så var det det å tenke med fornuften, og huske at: det kommer en dag i morgen også….jeg trenger ikke å gjøre alt på en gang…»tiden løper ikke i fra meg»…selvom det er akkuratt det det føles ut som den gjør..:p

Fant ut at jeg skulle sette av mere tid til meg selv, og kun meg selv…ta opp igjenn, litt av de andre tingene jeg liker å gjøre…ikke bare internett…for jeg liker jo å lese faktisk, hvertfall de bøkene jeg har kjøpt…jeg har jo startet på så mange bøker, men ikke fullført ennå…jeg har jo strikke tøyet, og hekklingen også…Så jeg burde sette av tid til det, og ikke føle en forpliktelse til internett og da spesielt blogg….jeg var helt enig…hun foreslo at jeg skulle kjøpe meg en varme lampe å ha ute på hverandaen, siden jeg ikke klarer å sitte inne å lese bok, men må liksom helst røyke kansje samtidig,eller noe må skje rundt meg mens jeg leser…jeg har jo tenkt på varme lampe helt siden jeg flyttet hit, for over 1 år siden nå, og da mente hun da var det virkelig på tide å gjøre noe med det:p…..shopping på torsdag, så kansje det blir en varmelampe på meg da 🙂
Fikk bok forslagg også: Øya. noen som har lest?
Da vi skulle gå vær vår vei, husker jeg at det siste jeg sa til henne var: når jeg kommer hjem i dag, skal jeg ikke gå på pc’n, jeg skal sette meg ut på hverandaen,og lese ferdig Inger Hagrup sin diktsamling!! hun syntes det var en god ide….jeg var veldig innstilt på det også, og mente hvert ord jeg sa….

Slik ble det ikke….som alltid…det blir jo aldri slik jeg tenker 😛 men i dag var det absolutt bare meg å skylde på :p

kl 12 dro jeg på neste kafe, og møtte en vennine….satt der litt, og var med henne til hudpleie sted, hvor hun nappa bryn…jeg ble meget fasinert, og faktisk så bestilte jeg meg en time hos henne fredag 5 oktober, for no aroma greier, og damp og rensing av no slag i ansiktet…jeg gleder meg!!

Så gikk vi igjennom byen, og jeg klarte å gå i noen butikker, UTEN å kjøpe noe som helst!!!

Jeg var veldig nære på å kjøpe disse skoene fra moods of norway, men jeg styrte impulsene mine :p 1.699kr syntes jeg var litt vel voldsomt for et impuls kjøp :p men dæven de var gode å gå i, og de veide jo ingen ting!!! de var like lette, om ikke ennå lettere, som jogge skone jeg hadde på meg….så fritelsen er høy!! men jeg tenkte fornuftig…skal se på nette om jeg kan få de billigere…og heller kjøpe de mot slutten av månden, HVIS jeg har rå da…heller kjøpe de tingene jeg faktisk vet jeg trenger nå, også for jeg heller spandere på meg de skone mot slutten, hvis jeg har igjenn penger:p

Var en liten tur innom en annen vennine, før jeg igjenn vendt snuten mot gågaten, og mot kafe’n igjenn, for å møte ei tredje vennine:p haha, høres jo fryktelig sosial ut jeg da :p høres ut som det kryr av venner rundt meg.. :p men når sant skal sier, jeg omgåes jo så å si de samme 4-5 menneskene HELE TIDEN 😛

satt der en stund, og vips var klokken 16…og da fikk jeg besøk av Dorthe 🙂 vi ble sittene å se på youtube klipp (aka, xfactor UK, og xfactor Australia, og xfactor USA), og hotel cæsar, og til slutt så vi på ‘Good luck Chuck’…bra film, sett den før, men så den gjærne igjenn 🙂
Da hun skulle dra sånn i halv 11 tiden, sto vi å diskuterte kamera osv, og sammenlignet iphone 3g, og huawei kamera….hun vinner med glans, selv med en iphone 3g som er noen år eldre min huawei…rævva kamera på den gitt…lyst på nytt kamera til vinteren, og aner ikke hva jeg skal kjøpe….

dumme wordpress…jeg skylder på den, men egentlig er det vel jeg som ikke har helt lært meg »galleri» instillingene ennå…men nå vart jeg lei av å bale så mye med det, så de siste bildene for bare komme en gang til,selvom de var brukt tidligere i innlegget…-.-

Som du sikkert skjønner, så fant jeg plutselig ut, eller re-oppdaget at jeg hadde mange forskjellige funksjoner og instillinger på kamera på mobilen :p så jeg måtte jo leke meg litt med det da :p
Som du sikker ser også, jeg har stort behov for et bedre kamera….-.-….nå har jeg levd i 1,5 år med et godt »under gjennomsnitt’s» kvalitet på kamera på mobilen, at nå er det på tide å se verden med ‘nye øyne’…haha XD

Etter en laaaaaang, og noe stressfylt, men samtidig koselig Tirsdag, hvor nivået på sosialiteten sprenger grenser, så tror jeg at jeg skal grave frem selv disiplinen, fra bakerst i skapet, og ta den til nytte, og stoppe mens leken er god:P
Torsdag blir ikke min hvile dag alikavell….men det er greit…en dag mindre å være »alene» på, og samtidig så blir ikke morgendagen så stressende som jeg trodde den skulle…nå får jeg faktisk vært med på gå gruppa alikavell, og i morgen var jeg lovet at vi skulle avslutte på kafe i parken, så da tar jeg dem på ordet ^^ også har jeg noen time å slappe av på, før jeg skal være med på filmkveld med Dorthe og to venniner til 🙂 så egentlig blir morgendagen veldig lik forrige onsdag 🙂

Torsdag skal jeg shop til i dropp 😛 roadtrip til otta 😀 men nok om det,nå var det å finne selv disiplinen da. :p

God natt!!

❝Din Tanke Er Fri❞

Standard

I dag er en slik dag…
En sånn dag uten ord…
En dag du ikke vet hva du føler…
Du ikke vet hva du gjør…

En dag uten mening…
En dag uten verdi…
En dag uten solen…
En dag som glir forbi….

Tror at man venter på noe…
Men hva er det man venter på?
Venter vi på at tiden skal gå fortere?
Eller venter vi på at tiden skal stoppe?

Jeg vet hvertfall ikke hva jeg venter på…
Jeg vet heller ikke hvorfor jeg ennå venter…

I dag er en slik dag…
Hvor tankene har ingen hindring…
Og verdier i livet virker som ingenting…
Alt er forgjeves,alt er tomt….
I dag er en slik dag….

– ADHDrawn 14 September, 2012

– egentlig skulle ikke dette bli til no dikt,eller no i den duren der, men det ble no slik mens jeg kort men greit skrev, hvordan min dag kjennes ut i dag….det er no hvertfall slik det ble….egentlig fornøyd med..for å være skrevet på 5 minutter,uten planlegging, så er jeg fornøyd 🙂

Dalens bunn

Når mørket lammer ditt trette sinn
så intet lysglimt får slippe inn
da er det trøst i å tenke på
at lenger ned kan det ikke gå
For har du nådd ned til dalens bunn
så må jo ferden fra denne stund
på ny ha kurs imot fjelltur topp,
om bare du ikke stanser opp

Så rett opp ryggen, ta nye tak
om enn du føler deg trett og svak!
Se, snart du atter i solen går!
Da kan det tenkes at du forstår
å sette pris påhver dag og kveld
og til og med syns det var et hell
at du fikk vandre en liten stund
der nedi mørket i dalens bunn?

– hentet fra = Oslo av Jan Eivind Eie, leser

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan gå i ventetidens lære
og møte løgn – med sannhet som ditt svar,
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt på tankens veier,
og drømme – uten selv å bli fordrømt,
hvis du kan møte nederlag og seier,
som to bedragere du selv har dømt;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges,
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
et enkelt kast på livets spillebord,
og tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp!».

Hvis du kan si til massen hva du mener,
og selv blant konger være den du er,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
og venn og uvenn står deg like nær;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn!

Rudyard Kipling, gjendiktet av André Bjerke

Tidløs Endeløshet

Hva er vel livet som ingen overlever?
Det vil jeg skrive til de som enda strever:

De ord som sies når ingen andre hører.
Tenk alt som ties og når til døve ører.

De skjulte øyekast som lyner hvis de rammer.
De håp som holdes fast og altfor ofte lammer.

De mange tanker som tenkes i det stille.
Når verden vanker nettopp dit du aldri ville.

Den store smerte og alle store gleder
som fins i hjertet men ingen andre steder.

De vare hodenikk som viser at du vinner
og alle sideblikk som sier at du skinner.

De kalde vindkast som iste selv i varmen
da alle håp brast og taket glapp fra karmen.

Tenk på de bomskudd som kostet deg en seier
og all den snø og sludd som stengte dine veier.

Ta disse øyeblikk og sy dem sikkert sammen,
da får du tiden og livet det er rammen.

Gunnar Roland Tjomlid

Ikke til å komme forbi

Gammelt folk ligger ofte og ser i taket.
Kan ikke se fremover, bare tilbake.
Glane mot veggene, sitte på
sengekrakken,
se seg tilbake til de blir støle i nakken.
Og så er det din tur. Snart er du
fremme
der du skal glane mot taket og forsøke å
glemme.

– Rolf Jacobsen

Glemt dikt

Da gleden var altfor høy,
var sorgen så tung å tro.

Ryktene om den løy
og gleden den bare lo.

Da gleden for sorgen svant
fikk pipen en annen låt:

Ryktene talte sant
og sorgen – den bare gråt.

Og gleden har mange ord,
og sorgen er sparsom sånn.

Men henover alt på vår jord
vandrer de hånd i hånd.

Og jorden finner det kjært
å huse sorg som skjemt.

Gleden har intet lært
og sorgen har intet glemt.

Herman Wildenvey

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri!

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Norsk tekst: Alf Cranner

Kinesisk ordtak
u kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode.
Men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.

Liten bevissthet om medisinering

– Det er en relativt lav bevissthet når det gjelder bruk av medikamenter i rusbehandling
– både blant leger og psykologer, mener professor Fanny Duckert.

Vi må snakke om depresjon

– Stadig vekk hører jeg folk på min alder snakke om selvskading som idioti.
At det er teit. Slike uttalelser kan rippe opp i gamle sår, eller føre til nye.


Det er så mange unge som lider av depresjoner og selvmordstanker,
så vi bør ha større fokus på temaet i skolen, skriver Linnéa Vetland (16).

FOTO: Photographer: Chepko Danil Chepk

Gi meg tid..Jeg er sliten nåå!!

Standard

Egentlig er jeg utslitt…

Egentlig orker jeg ingenting…

Egentlig er jeg skuffa over meg selv…

Egentlig vet jeg ikke om jeg lever…eller eksisterer….

Fikk besøk av storebror i går. det var koselig:) sushi og en liten tur på byen:)

Etter broren min dro, i dag tidelig, visste jeg ikke hva jeg skulle finne på egentlig…skulle på Tupperware party senere i kveld, men det var mange timer til….men på ett eller annet vis, forsvant tiden fra meg som vanlig…Dorthe kom på besøk i 4 tiden, og vi klarte å rote bort 3,5 timer på youtube….so much for that movie we were gonna watch :p….i morgen skal vi ha film kveld, så da skal vi vel se paranormal activity,eller the blair witch project….vi dro på tupperware party, og det var ganske gøy syntes jeg…første gangen jeg er med på det…ble noen kroner fattigere, men fikk gjort unna noen julegaver etc ^^

Dro på Bingo’n etter det, for der var det quiz kveld, og jeg liker egentlig quiz da, så dette måtte vel være no for meg?….kom litt sent men fik med siste del av runden..vanskelig spørsmål gitt…skulle gjette hvilket språk hun arrangøren snakket, med en trønder dialekt…gaaaad, det er vanskelig nok å forstå hva dem sier på NORSK!….også trodde hun det ville hjelpe om hun fikk hjelp fra en som snakka totning..-.- haaaallloooo!!.

Dro hjem, og nå er jeg her….

Jævelig støl i hele ansiktet i dag føler jeg…smilt for mye? helt serriøst, jeg har vondt i skinnnen og kjeven liksom…og tenna og ja hele ansitket egentlig…jeg føler jeg biter tenna mye sammen,noe som strammer i skinn beina, så kansje derfor jeg er så støl der nå?….også er jeg veldig støl rundt øya,og pannen….

Lurer på om jeg er på vei til å utvikle en tvang med å nappe øyenbrn..??….jeg liker »smerten», eller det er ikke vondt egentlig i det hele tatt, men jeg liker følelsen da, når man napper…jeg kobler helt ut når jeg driver med dette…soner ut….jeg burde virkelig finne en annen måte å takle hva enn dette er jeg prøver å takle….før jeg faktisk ikke har øyenbryn igjenn…hjelp, det hadde ikke vært noe pent tror jeg….

Føler også jeg er på vei til å utvikle en tvang rundt vaksing…føler stort behov for å vaske ansiktet ofte…hele tiden helst…akkuratt som jeg kan se og føle at en kvise er på vei eller noe, så må jeg stå å skrubbe ansiktet og smøre på hva enn det er for noe fra apoteket…lukten er så sterk den kveler nesten luftveiene når man tar det på….og føler jeg at jeg har vasket ansiktet nok ganger en dag, begynner jeg å pusse tenna hele tiden…flere ganger om dagen…altså gjærne 4, eller 5 ganger…noen ganger mer…

Herreguuuud, hva søren skjer med meg?

Jeg er fanken meg også støl i henda…alltid støl….støl når jeg våkner nesten…skjønner jeg støl i henda etter en hel dag med blogging og pc forbruk, men i det siste har det ikke vært tid til å ligge i sengen hele dagen og drive med slikt…likevel er det så ufattelig vondt at jeg nesten ikke klarer å skrive sms på mobilen…jeg må mobilen på en merkelig måte, og bruker noen ganger ring-fingeren,eller faktisk ventsre hånd i stede, for det gjør det så vondt….i skrivende øyeblikk har jeg måttet endre på stillingen min 4 ganger, for det skjennes ut som håndledde holder på kneke av….og smerten stiger helt opp til skulderene…

Nå vil jeg egentlig aller helst av alt i hele verden, bare sooooooooooooooove!!!! slutte å tenkte for faen!!!

Sove heeeelt til…..jeg vet egentlig ikke….for hva er det jeg venter på?….

I morgen skulle jeg egentlig til psyk.men neeida, ho er jo sjuk….og det er som regel de gangene jeg trenger folk mest, at de er syke 😦 så da er det ikke før tirsdag om 2 uker før jeg ser henne…herreguuud, dvs da,at det er 3 uker siden sist….myyye tanker og spørsmål og fortvilelse generellet, som jeg gjærne skulle fått sluppet ut, og da gjærne med henne i rommet…men men, da får man gjøre det beste man kan ut av det, og prøve finne andre mestrings strategier…..men igjenn…hvorfor egentlig?hvofor gidde det?

Skal bort på kontoret til kontakten i kommunen, og printe ut no papirer, og få sendt avgårde div ting,slik at helfo kan gi tilbake de pengene som egentlig er mine….

Så drar jeg på butikken,og handler sikkert,for da er vel Dorthe straks ferdig på jobb, og da drar vi t meg, og lager mat og ser film 😀

Fra spøk til revolver……nå kjenner jeg meg sløv, og slapp, og litt god sammtidig….endelig…medisiner tar tid noen ganger…
Men hvertfall….i det siste så har alt bare skjedd så fort, eller over hudet mitt liksom….for jeg prøver å tenkte tilbake til hva jeg har gjort tidligere i uken etc, men jeg klarer det ikke…og det gjør MEG vondt!
blææææææææ, øyelåkka kjennes tngre og tyngre ut, så nååå avslutter jeg!

Namaste, bitches*

P3 Dokumentar-Tanker Fra Post 4 (SF,OCD)

Standard

Hei!
det er sterkt!rørende,fantastisk,seriøst,tankevekkende …alt !

Tanker fra Post 4

P å post 4 ved Østmarka psykiatriske sykehus, bor 17 pasienter med tvangslidelser og spiseforstyrrelser.
En av dem er Ingeborg Senneset (26).

Les historien, se bildene,og se videone, her….

Read the rest of this entry