Tag Archives: psyk

Hide And Seek

Standard

Det er litt sånn det føles om dagen…

Føler jeg gjemmer meg selv fra omverden….

Det vanskeligste med alt om dagen, er at jeg føler jeg ikke har noen å prate med….
Noen jeg kan fortelle hvordan jeg VIRKELIG har det, og hva jeg VIRKELIG føler…

Jeg er omringet av forventninger og krav fra andre…og mangler motet til å møte de.

Det er de dagene hvor man ikke forstår hvorfor man våkner,
De dagene man tror aaaaldri tar slutt,
De dagene man kan legge bak seg når de er over,
De dagene man aldri vil skal komme igjen,

Det er de dagene som er tunge, og ukene mine består dessverre av flest slike dager :/

Men ALT er ikke  tungt å grusomt! Det finnes noen nydelige lysglimt blant alt mørke…

De dagene hvor kjæresten får deg til å glemme det vonde,
De dagene han har troen på deg når du selv har mistet den
De dagene man ønsker aldri skal ta slutt
De dagene vi har sammen
De dagene vi skal få sammen ❤

(veldig glad i deg gutten min)

Peace out for now!

Snapshot_20140119

 

 

When the Going Gets Tough…

Standard

 

 

 

The Though Get Going….

Tja…

Torsdag igjen….det ville si at det var samtalegruppe igjen…eller ‘siste samtale gruppe’ for min del da…

Jeg sov utrolig dårlig i natt…helt forferdelig dårlig faktisk…det var liksom ikke noe spesielt som holdt meg våken, eller urolig…men jeg bare fikk ikke slått meg til ro….våknet så å si hver eneste time….til slutt gadd jeg ikke ligge å vri meg lengre, å prøve å lure hodet til å tro at kroppen vil sove litt til…så et sted mellom 06 – og 06:30 sto jeg opp….fyr i peisen, og tente til og med to te-lys…tok meg en lang dusj, og prøvde å spise noe…det var ikke lett, siden jeg ikke fant noe i hverken fryseren/kjøleskapet, eller i skuffer og skap….-.-

Byen var igjen tåkelagt og dyster, som i går….nesten litt som ‘the mist’…man venter nesten på at noe skummelt skal skje med byen :p
Men jeg og folka på God Morgen Norge, vi koste oss for det…

Nok engang blir følelsene mine satt på prøve…Jeg skal ikke lyve å ikke si jeg gledet meg litt til å møte kontakten fra dps, på kafe i dag, som var planlagt….jeg hadde en liten forhåpning og forventning til det…jeg hadde planlagt en hel samtale i hodet kvelden før, og forestilt meg hvordan det ville være…for det var vel snakk om en av de siste gangene jeg så henne, før jeg tar en liten ‘time-out’ fra denne byen…
Samtidig som forventningen var der, kom det ikke som noe stort sjokk da hun ringte i halv 10 tiden i dag….jeg kunne nesten gjette at det var hun som ringte, før jeg så nummeret….(litt pessimistisk, you say?JA, men jeg innrømmer jeg er det)
Det var for mye sykdom på avdelingen, slik at hun ikke hadde muligheten til å møtes allikevel…. -.-
Jeg kjente klumpen i halsen, og brukte mye krefter på å holde igjen tårene, og holde stemmen så stabil som mulig…Jeg ville absolutt ikke gi uttrykk for at det såret meg….hverken for å risikere å tape ansikt, og kanskje risikere å gi henne et lite snev av dårlig samvittighet…Gud forby, at jeg skulle gi henne det…
Jeg sa det gikk fint, og at ting gikk litt sånn halv veis, men ingen ting jeg ikke skulle klare å komme meg igjennom på egenhånd…

Etter jeg la på, tenkte jeg på hva som egentlig hadde skjedd, og det er jo aldri en god ide å begynne å tenke….sånn generelt…
Men ihvertfall da….de samme tankene treffer meg, hver gang jeg kommer opp i en slik situasjon…
Var hun virkelig lei seg for at hun ikke kunne komme i dag?
Ville hun egentlig ikke komme? eller ville hun »skåne» seg selv?
Hva med meg da? hva med mine følelser? skal alle andre få lov å skåne seg selv, å slippe unne litt smerte, på min bekostning? Jeg har da følelser jeg å…det går jo da utover meg…

Det som var litt artig da, midt oppi denne lille tragiske stunden…var at jeg kjente igjen de samme tankene og følelsene, og husket tilbake til siste jeg følte dem…det var da psyk. var syk, og det gikk 3 uker…
Vi snakket om det, og hva jeg følte der og da, og hva jeg følte i ettertid, og hva jeg følte mens jeg snakket med henne om det…Og som alltid, kommer hun med både gode og fornuftige, og ikke minst, logiske, forklaringer til de forskjellige følelsene og reaksjonene….
Da jeg igjen i dag, satt der med de samme tankene, klarte jeg å finne rom i hodet, til å ta frem hva vi hadde snakket om, og klarte liksom å roe ned meg selv på et vis….Jeg klarte å resonnere meg frem til en logisk forklaring på det hele, og betrygge meg selv om at det er ikke  meg som person som gjør at hun ikke kunne komme….
Så etter en times tid, var jeg liksom kommet over det da….akseptert at det er nok sant det hun sier, at det er mye sykdom på avdelingen, og de da er lite folk på jobb….(jeg vet jo egentlig at det er ingen urimelig forklaring)…

Plutselig hadde jeg flere timer foran meg, en jeg hadde planlagt….hmmm, mon tro hva jeg skulle bedrive tiden med nå….
Likevel, jeg fikk tiden til å gå…litt gitar spilling gjør susen…

Gikk til byen, og møtte AJ, og vi var innom ‘garn butikken’ og kjøpte noen nøster til, slik at jeg ihvertfall var safe ut helgen :p
Siden det ikke ble noen kaffe med kontakten, så måtte jeg spørre damen i butikken, hvordan man startet på nytt nøste, og hun var så hjelpsom og viste meg, og startet for meg 🙂 så nå er det bare å strikke til fingra detter av 🙂

Vi hadde litt tid til overs, så vi tok en kjapp kaffe kopp i parken, før samtale gruppen…
I dag skulle vi lage pizza UTEN STEKEOVN….!!!

I følge DnB sin veilednings bok for unge, så var dette ikke noe problem….
var i tvil, men litt gøy var det å faktisk se om det funka…og ikke minst, se om det var spiselig etterpå…

Det var bare meg og AJ, og de som leder gruppa, og det var egentlig veldig greit!!! siden det var da min siste gang, og jeg generelt var og forsåvidt er, ikke helt i mitt blide jeg så var det veldig fint å bare forholde seg til 3 stykker, og det er 3 stykker jeg er veldig komfortable rundt!
Det var en koselig avslutning, vi spiste pizza, og egentlig ‘koste oss’ litt, samtidig som vi gikk kjapt igjennom dagens tema ‘økonomi’….
Mot slutten, gikk det mer og mer opp for meg at det var siste gang…det var trist….for selv om det ikke er siste gang jeg sikkert setter mine føtter innen for de dørene, så er det nok siste gang jeg er med i samtale gruppa…med mindre det er nye temaer neste gang…

Da vi skulle gå, traff det meg ordentlig…jeg tok på meg jakken, og hadde bestemt meg for å egentlig gå fort ut, men si takk for denne gang, og at jeg egentlig har likt gruppa….men før jeg kom meg ut av rommet, stopper så klart kontakten min meg, og sier de ordene man egentlig ønsker å høre, men ikke vil høre på en måte….
Med en arm på skulderen min, hode på skrå, og en sympatisk stemme som sier;
‘Hvordan går det med deg i dag’
Er mer en jeg egentlig klarer å håndtere….

misforstå meg rett, jeg liker det jo!!! men det er en skremmende følelse, en ukjent følelse, og da blir det så vanskelig å forholde seg til den intense smerten/sårbarheten…

Jeg klarte ikke holde igjen tårene lengre…de ville, og de skulle komme nå…det hadde de bestemt seg for…uten å avtale med resten av hjernen…
Men det var godt!! utrolig godt!!! betryggende at jeg ikke har mistet evnen til å gråte…at jeg faktisk klarer å vise meg sårbar ovenfor henne…at jeg faktisk turte å være sårbar, og slippe å gå hjem og sitte alene med alt sammen, for så å ikke ha kontroll, og utføre handlinger jeg helst skulle vært foruten…
Det er jo som jeg har sagt så mange ganger…jeg ønsker jo å kunne klare å skjenne smerten uten at jeg er alene….jeg vil jo ikke skjenne på det alene…jeg vil kunne tørre å ta sats, og la andre se meg gråte…eller egentlig, mest av alt, la noen faktisk trøste meg.!!!
Det er nok der det ligger egentlig….å tørre at noen kan få lov å trøste meg!! det er skummelt det!! men sååå mye bedre enn å prøve å trøste seg selv…hvordan skal man vite hvordan man trøster seg selv på riktig måte, om man aldri har klart det?….

Men men, det var noen vonde minutter, jeg helst aldri vil føle på igjen, men det trengtes!! Hun er så snill, at det er vondt!!!
Jeg har liksom en trang til å si takk til henne, for alt hun har gjort…men samtidig, det blir som å si hade for ever liksom…og det er nettopp det jeg ikke skal tenke.!!! for det er ikke hade for alltid.!!! så jeg tror jeg drøyer den »talen» til en senere anledning… 🙂

Det var veldig godt å ha AJ å snakke med etter gruppa…vi var på kafe som alltid, etterpå, og det var virkelig godt!!! veldig fint å kunne både få snakket litt om det, samtidig som vi snakket om alt mulig annet rart, slik at jeg nesten hadde glemt det litt 🙂

Gikk hjem igjen etter noen timer på kafe, og stakk innom butikken….Jeg unnet meg selv å kjøpe julebrus, og Jubel, samtidig som jeg kjøpte vanlig mat å da^^
Jeg syntes jeg fortjente å kjøpe brus nå….både for at det er snart helg, den siste helgen hjemme, på en liten stund…(ikke for alltid!!!), og for jeg synes jeg har vært ganske flink, hittil, med å håndtere situasjonen….alt fra en skrekkslagen »god» nyhet, som føltes ut som døden, til å selv klare å bearbeide endring i planer (slik som kafe besøket som ikke tok sted i dag)….Jeg undrer litt noen ganger, hva som gjør at jeg egentlig klarer å ha hodet over vann…ennå….Mens jeg sitter her å skriver, så lurer jeg på det….to dager på rad nå, som egentlig har vært en kjempe utfordring, og virkelig satt alle følelser på prøve….ville tidligere tatt helt knekken på meg…jeg ville ikke sittet her å skrevet nå…jeg ville ikke klart å sitte hjemme engang….Men nå!!! nei nå, kommer jeg meg liksom litt bedre igjennom det….jeg klarer det liksom SELV!!! Eller, altså, jeg har jo mange gode støttespillere rundt meg, som heier på meg, og har vært veldig gode å ha de siste dagene!!! så all takk til dem, jeg ville ikke klart det, om jeg ikke hadde dere!!! da hadde jeg jo vært helt alene da…

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke har behov for den sympatiske kommentaren i ny og ne, eller en ekstra klem….
For selv om jeg har hodet over vann, så er dette vondt uansett….vondt og vanskelig….Jeg er bare blitt litt flinkere til å holde igjen litt av følelsene, før de drar meg ned til havets bunn….og ikke minst, flinkere til å bruke de jeg har rundt meg, og faktisk bruke ord, istedet for handling, for å formidle følelsene…
Dette gjør det litt lettere å komme seg igjennom dagene….EN DAG OM GANGEN!!! det går fort nok for det!!!
Og det er litt godt å kjenne at jeg gruer meg, og er lei meg for å måtte dra….det hadde vært værre om jeg gledet meg!! for det er ikke riktig…det er ikke riktig synes jeg, å glede seg til å bli innlagt…det er jo ikke der jeg skal til slutt leve resten av livet…det er jo her…i den virkelig verden…i den store verden, sammen med alle andre 🙂
Det kan vel bare være et tegn på at jeg begynner å trives mer og mer her hjemme, i leiligheten min, og her i byen…og det er en lettelse!!! FREMGANG!!! fra å ikke tørre å se leiligheten, og sove der en natt, det var ikke engang et tema!! til å faktisk være litt godt/vondt lei seg for at man ikke skal sove der hver natt, på en liten stund!

Dessuten, det er ikke noe ferie koloni jeg skal til akkurat….det er ikke for hyggens skyld at jeg skal dit jeg skal…
Det er for å jobbe med ting jeg ikke kan klare å jobbe med på egenhånd…ting som er både ukjent, og fortrengt, og ikke minst, så vondt, at jeg ikke kan gjøre det alene….Så det hadde vært merkelig om jeg gledet meg til å dra til et sted hvor jeg vet jeg skal igjennom vonde ting…:p
Jeg gleder meg ikke…men jeg gruer meg ikke…jeg er innstilt på at dette vil jeg!!! det er så greit når man får en second chance her i livet :p Når man kanskje tar en gal avgjørelse uten å bruke hodet, så er det fint at man kan få en sjanse til til å rette opp i sine feil!

Nå runder jeg av, for egentlig skulle jeg ikke blogge i det hele tatt i kveld, jeg skulle egentlig bare kjekke mail’n, og så lage mat, og finne senga, og se Glee!!…..90 min senere…her sitter jeg ennå.. :p
Enough said!!! dagen i dag har vært et terningkast 2, men den vipper på kanten til en 3’er…så et sted mellom 2 og 3 for dagen i dag!
Jeg er fornøyd med det, og det er det som er viktigst!!

Stenen jeg fikk av Bodil, og den har jeg på nattbordet hver natt..den gir en trøst om at jeg ikke er alene, og at jeg eksisterer, for det er faktisk noen som husker på meg ❤

Home Sweet Home

Standard

image     image

 

 

image

image     image

På lørdag fikk jeg hentelapp i posten, og i dag har jeg vært å hentet pakken 🙂
Jeg var overasket over at skoene fant frem i det hele tatt!!! Bestilte fra norwaysportsko.com og med frakt for to par Nike Free Run +3 sko, betalte jeg en total sum av 910 kr 🙂 det er ikke dårlig det, når de faktisk klarer å finne vei helt til min postkasse 🙂
Heeeeelt sikkert no falsk dritt som vil bli ødelagt om en uke, men for 900kr, for to par, så skal jeg ikke klage!!!
Jeg måtte jo så klart ta på de blå skoene med en gang jeg fikk de, og guuuuud, så deilige de er å gå med 🙂

 

Ellers var det ut-skrivelse i dag….det gikk fint….Trodde jeg måtte være ut av hele avdelinga innen 11, men det viste seg å være ut av rommet bare innen kl 11…
Jeg ble nok en gang vekket…men denne gangen bare 5 på halv 9…så det blir bare nærmere og nærmere :p
hastet med å hive innpå noe mat, før jeg kjappet meg å dusje å pakke alt…
Jeg tror jeg må ha slått meg…??..for jeg meldte meg nemmelig frivillig til å LEDE MORGEN STREKKEN!!!!  o.O
Helt utrolig…jeg som egentlig er såååå motstander til hele konseptet liksom…og som regel bare sliten og lei når vi har det…men i dag, nei i dag skulle jeg fanken ta å lede gruppa!!! det var for å hjelpe ut en av de ansatte som egentlig skulle gjøre det, som ikke hadde gjort det før, og jeg orket virkelig ikke å sitte der å gå igjennom den vanelige rutinen, når »stand-inn» folk må ta gruppa…
Så det var både strekking av armer og ben, gå rundt i ring, og litt ball-lek på slutten 🙂 jeg syntes jeg var flink jeg :)^^
Så positiv og oppmuntrende på en mandags morgen :p fikk også positiv tilbakemelding fra en av dem, at det var en fin morgen strekk, med ball-lek osv 🙂

Så pakke jeg ferdig, og kjørte av gårde med kontakten, og gjorde noen æren, og var hjemom med tinga, og åpna pakken fra posten ^^
Tilbake igjen, og spiste lunsj, før det var å dra på spinning…det gikk unna på spinningen også…det hele gikk så fort unna, at jeg ikke nesten husker det…merkelig å tenke på at jeg har gjort det i dag, i mellom alt annet jeg har gjort liksom..

Dro tilbake til sykehuset, og pratet en times tid med kontakten, og hun hadde jo ordna såå mye for meg, og vært såå snill og flink og effektiv ikke minst!!
Jeg hadde virkelig ikke trodd jeg skulle få noe som helst tilbud om ettervern denne gangen, siden det er 3 gang jeg er der, og de 2 siste har nå hvert planlagt liksom….det bare falt meg ikke inn å tenke ettervern engang…men heldig for meg, så er det noen som er så snille å tenker dette ^^
Siden det er 2 uker til uten psyk. og jeg/vi har ikke fått noen dato ENNÅ!!, så er det greit med så mye oppfølgning og støtte osv, inntil jeg reiser avsted.

Torsdag skal jeg på kafe med en deri fra, det blir kjempe koselig 🙂
Tirsdag neste uke har jeg avtale der oppe, til gjennomgang av journal osv, og fredagen neste uke skal jeg også på kafe 🙂 så det er mer en nok ting som skjer for å holde meg i aktivitet, og ikke minst holde meg stabil og ‘motivert’

Det er litt rart å dra der i fra…samtidig som jeg gledet meg til å komme hjem :p
Det blir liksom bare mer koselig for hver gang jeg er der :p Men jeg kjente at det var ikke ubehagelig å måtte dra hjem i dag…det var liksom helt greit 🙂 og det er ekstremt positivt mener nå jeg da!!! om man kanskje ikke ønsker ut av hele sitt hjerte å dra hjem, så ihvertfall kjenne at det er ikke helt forferdelig å dra hjem 🙂

 

image

 

Jeg ble jo omsider ferdig med lappen i går også da 🙂 lærte å avslutte med pen kant og greier, men jeg gjorde det visst litt stramt, så den ble ikke helt symmetrisk, men det er helheten i det jeg skal være stolt av 🙂
Så jeg håper de får sydd den på teppet til neste gang jeg er oppom :p

Mot helgen og noen stunder i løpet av helgen, har hodet vært litt på tur….alene…uten kroppen liksom…
Tanker som har gått i øst og vest…nesten fra meg..
Men da er det jo så greit å ha noen ordentlige gode mennesker å prate med, som bare gjør dagen bra 🙂 I går fikk jeg virkelig tømt litt tanker, jeg bare pratet og pratet, og det var liksom ingen sperre, eller stoppe for munnen min :p det var godt å få ut litt…godt å si ting høyt…i stede for å bare ha de alene inne i hodet…
Det er en god følelse å føle seg så ivaretatt der:) føler jo alle passer på meg, og tar vare på meg rett og slett 🙂
Jeg overgikk meg selv mange ganger denne gangen…var overaskende hyggelig med et par stk jeg ALDRI trodde jeg skulle komme til åå veksle en setning med igjen, siden mai :p
Så jeg synes selv jeg har vært flink! tatt meg sammen, eller kanskje heller…blitt bedre?…fremskritt er det uansett hvordan man vender og vrir på det 🙂

Nå er jeg glad for å være hjemme foran peisen min, og tv’n, og skal kose meg med godteri og kanskjse rydde i den store haugen med papirer jeg har smalet opp, eller lese litt? eller bare finne senga, og se på glee?….tenk det, jeg har faktisk for mange valg?!?! o.O
Det er ikke alltid lett det heller….men det er mye bedre enn å ha ingenting :p

Helgen er ikke bare »burde-burde»

Standard

Fredag…Igjen

fredager er alltid like morsomme…eller kanskje like utfordrende?
Jeg har alltid ment, og står for det ennå, at jeg misliker fredager STERKT!!
Ingen vits med hverken fredager eller søndager egentlig…-.-

Nok engang ble jeg vekket før halv 9 i dag….typisk…nå var det bare snakk om 15 min før tiden, men likevel, 15 minutter er 15 minutter….!!!

Morgenen startet som den alltid starter….og jeg hadde ikke engang tenkt å bry meg om hvem som var på jobb, da jeg er så pessimistisk  at jeg tenkte det verste uansett….og ved å ha en slik holdning til livet, kan man bare bli positivt overasket, og det ble jeg å 🙂 Kontakten »min» var faktisk på jobb igjen i dag, selv om ho var syk i går….Jeg blir glad av slike små gleder i hverdagen 🙂

Jeg fikk faktisk slippe kroppsbevisthets gruppe i dag, UTEN å måtte syte å grine meg til det, eller forhandle engang!! utrolig!!! Kanskje ho var så sliten at ho ikke orket å krangle med meg engang :p

I stede så strikket jeg!!! blitt ordentlig flink nå synes jeg selv 🙂

Har lært å strikke med to farger, i mønster midt i et prosjekt 😀
Vi tegna opp mønster, og jeg lærte hvordan man følger det 😀 artig!! MESTRING!

Nå er jeg snart ferdig med lappen til teppet, og jeg er litt små stolt over å faktisk ha fullført noe!!!stort eller lite, who cares, fullført er fullført 🙂

Nå kan jeg jo ikke gi meg heller, siden alle her er spente og motiverende forsåvidt :p

Satt i 2 timer uten å reise meg opp, for å bli ferdig med det helsikes mønsteret!!! nakke smerter helt til toppen av hodet…men det er verdt det 😀

Ellers så var faktisk middagen god, og jeg spiste faktisk 🙂 go me!!!
Til og med tok en sjanse på en mystisk dessert….det ble med 3-4 skjer, men da skulle ingen kunne si jeg ikke prøvde :p

Så var det de 3-4 timene i døgnet som er mest smertefulle….de er vonde..lange….torturerende…

Å måtte både se og høre alle som skal hjem i øst og i vest, og hvor mye de gleder seg til det ene og det andre ved helgen som kommer…-.- Det er noe jeg helst ikke ønsker å måtte vitne til…

Minuttene…timene…de føles uendelige ut…jeg trodde nesten jeg ikke skulle komme meg igjennom dem, en liten stund….jeg så virkelig ingen utvei…ingen lyspunkt…ingenting egentlig…Bare falt rett ned i et sort hull som er bunnløs…

Å gå fra »helt på topp» til »helt på bunn» er verken gøy, eller lett….også så fort da….det er synd tyngdekraften skal virke på denne måten, at alt som går ned, går så jævelig fort, men alt som skal opp, det er mer krevende, og tar lengre tid…

Men etterhvert, etter en litt mørk stund, alene på rommet, kom jeg meg ut av det å!!! Jeg har ikke fått bearbeidet følelsene rundt det…heller ikke alle de 10.000 andre følelsene jeg har inni meg, å bærer på og sliter med hver dag, men men…Ikke hver dag det er sunt å prate om vonde ting….noen ganger skal man abre fokusere på her og nå, og ta i bruk det man har av resurser rundt seg!!! så for nå, funka det med »hverdagsprat»…

Nå er det like før vaktskjifte igjen, og jeg aner ikke hvem nattevaktene er, og har en følelse av at jeg ikke gidder å ville vite…at jeg ikke har noe lyst å bli kjent med noen av dem…-.-

Da får jeg jo tid til Glee da!!! heldig for meg at jeg har vært på narvsen i dag, og hamstret inn, så jeg skal nok klare å kose meg litt, de siste våken timene av denne dagen :p

I morgen er det meldt helvetes regn,men jeg og kontakten er totalt innstilt på å gå opp hoppbakken i morra!!! uansett vær!!

MEESTRINGSFØLELSEN SKAL KOMME!!! jeg synes jeg fortjener å føle den mestringen!!! om jeg klarer det så klart, og det håper vi jo på!!!! over 900 trapper??…mmmmm skeptisk :p

men jeg tenker meg det kommer til å bli en aldeles fin tur, med utfordring, og mestring!!

Nå legger jeg meg i senga å ser på Glee 😀 😀

Terningskast i dag- jeg tror jeg kan påstå jeg har følt en svak 5’er i dag faktisk!!!! som desverre fort datt ned til en 2’er, men  om jeg skal være fornuftig og se på »hele bilde» så blir det vel tilslutt en 3….det er liksom alltid en 3’er…men men..3 er bedre en 1!!!!

peace out

her skjer det lite…

Standard

ikke stort å rapportere fra dagen i dag egentlig…
slapp unna stavgang i bytte mot å gå hjem å hente både pc og tur sko:) var en fin tur med kontakten, og vi brukte en time så vi var ikke noe dårligere enn stavgang gruppen!

funnet ut at masing hjelper om man ønsker seg noe! maste litt (pent) om å få en vaffel før middag, og selvom kjøkken sjefen prøvde å være streng å si nei, var hun ikke vond å be/mase på to ganger:p

holder meg  ‘så der’ oppdatert med USA valget og holder forsåvidt alle andre oppdater også.

ellers bare tatt det kuli egentlig…merkelig nok har tiden godt selvom det ikke føles slik ut….
til og med spilt Alias i dag og det var faktisk koselig og gøy!
fant ut at jeg var visst ikke så dårlig i norsk som jeg trodde:p rekorden i dag var 7 på rad:) det ble en overlegen seier til vårt team:p
tipper hele byen hørte meg i kveld:p

selvom jeg både gledet meg og var innstilt på at kveldskontakten «min» skulle komme i kveld, men ikke dukket opp, så taklet jeg jaggu meg det pent å:p
mindre optimistisk til morgendagen da det er oppført at kontakten skal komme i morgen på dagen også, når ho ikke kom i kveld:/ men jeg skal vel på gågruppa i morra så da er det vel same shit hvem jeg får:p

en time eller to til jeg kan finne senga…guuud tiden går sagt….*tvinner tommler*
jeg har jo pcn min nå og alle filmer og TV serier nok til å vare helt til jul…men tja…det frister liksom ikke? ingenting frister….
3 bøker har jeg jo med å….så hvorfor i all verden kan jeg ikke bare slepe meg selv inn på rommet å forbli der?
akkurat som jeg ikke tørr? går jeg glipp av noe i stua? neppe….her skjer det jo ikke en dritt. …jeg er skeptisk t at noen skal banke på døra mi å ønske å prate med meg:/ da er det lettere å være i stua eller ute å røyke for å unngå et plutselig skrekk slagent bank på døraXD logisk? neppe…men hvem sa dt mått være logisk?

treningskast??….. 4 på dagen og ender på en 3 på kvelden…..så da ligger vel til slutt terningen å vipper mellom 3 og 4:)

image

image

image

image

image

Igjen Tid For Å Hvile Hjernen?

Standard

image

jadda….
da var det den tiden igjen…
den tiden hvor jeg skal ta meg en liten pause fra verden på en måte…eller det handler vel mer om en pause fra meg selv:p

det var godt å se igjen kjentfolk, og det er ihvertfall til nå, vært deilig å være her…kom jo kl 10 i dag så det er vel grenser for hvor gøy/eller dritt det er å være her.

vært så sprek at jeg var med på spinning og styrke i dag, slik som jeg forsåvdit pleier hver mandag:p så i dag var ingen unnak.

så satt jeg ute med Dorthe i 90minutter og det var koselig:) men ikke før 1 time senere har jeg begynnt å få igjen varme og ikke minst følelse i beina igjen:p

super fornøyd med de tildelte «ansvarlige» ovenfor meg denne uka, så kan ikke klage:)

trodde jeg skulle være t fredag men skal bli t mandag, og det er jo veldig greit!
selv om jeg nå skjenner at det var ingen sjakk trekk å legge igjen pc’en hjemme:p
ennå godt jeg bor så nærme, så det står vel på listen over ukens gjøremål, og gå hjem å hente den:)

ellers litt å oppdater på denne fronten…
ting går bra i dag! bedre en jeg så for meg halv 8 i morres da jeg var stuuuup trøtt og så for meg dette ville ende i et krasj.

image

image

image

image

image

image

kjøpte meg et knall fint skilt i helgen og den er alt hengt opp utenfor bade, slik at jeg alltid skal minne meg selv på å leve i dag og drømme om morgendagen:)

peace out!

NRK: – Bør få eigne ADHD-senter

Standard

Klasserom, illustrasjonsbilde (Foto: http://www.colourbox.com/)

ADHD: I gjennomsnitt har eitt barn i kvar skuleklasse ADHD i Norge. (Illustrasjonsfoto)

                                                                                                    Foto: http://www.colourbox.com/
 
 

LINK TIL ARTIKKELEN

Psykologspesialist Peter Arnesen ved Sørlandets kompetansesenter
meiner psykiatrien ikkje handterer diagnosen godt nok.

– Eg har tenkt på om vi organiserer oss riktig. Kunne vi til dømes samle det i senter og ikkje spreie det slik vi gjer no, seier Arnesen til NRK.no.

I ei undersøking Arnesen nett har gjort etterlyser mange med ADHD nettopp eigne kompetansesenter. No meiner han at norske sjukehus bør få eigne ADHD-senter.

– Eigentleg ikkje sjuke

– Ein kan samle folk som er motivert for å jobbe der. Kanskje er det slik at mange av dei innanfor psykiatrien kanskje ikkje er så motivert for å jobbe med det. Dei likar å jobbe med andre ting, seier han.

– Dei stadene det kanskje ikkje går så bra er det kanskje på grunn av at psykiatrane ikkje har gode nok modellar for å jobbe med menneske som eigentleg ikkje er sjuke i psykiatrisk samanheng, seier Arnesen.

I Norge reknar Helse- og sosialdirektoratet med at 3–5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det inneber i gjennomsnitt eitt barn med ADHD per skuleklasse.

– Stor utfordring

For to år sidan fekk vel 11 000 barn og unge behandling med legemiddel, viser tal frå reseptregisteret. I dag er ADHD psykiatrien sitt ansvar. Arnesen meiner det er på tide å tenkje nytt.

– ADHD er ei utfordring for ei ganske stor del av befolkninga. Det er veldig mange andre tilstandar som talmessig ikkje store som ADHD, men likevel får veldig mykje samfunnsmessig fokus, seier han.