Tag Archives: ensomhet

Hide And Seek

Standard

Det er litt sånn det føles om dagen…

Føler jeg gjemmer meg selv fra omverden….

Det vanskeligste med alt om dagen, er at jeg føler jeg ikke har noen å prate med….
Noen jeg kan fortelle hvordan jeg VIRKELIG har det, og hva jeg VIRKELIG føler…

Jeg er omringet av forventninger og krav fra andre…og mangler motet til å møte de.

Det er de dagene hvor man ikke forstår hvorfor man våkner,
De dagene man tror aaaaldri tar slutt,
De dagene man kan legge bak seg når de er over,
De dagene man aldri vil skal komme igjen,

Det er de dagene som er tunge, og ukene mine består dessverre av flest slike dager :/

Men ALT er ikke  tungt å grusomt! Det finnes noen nydelige lysglimt blant alt mørke…

De dagene hvor kjæresten får deg til å glemme det vonde,
De dagene han har troen på deg når du selv har mistet den
De dagene man ønsker aldri skal ta slutt
De dagene vi har sammen
De dagene vi skal få sammen ❤

(veldig glad i deg gutten min)

Peace out for now!

Snapshot_20140119

 

 

Advertisements

Mye Du Ikke Ser Under Overflaten

Standard

Jeg vil bare:

Bli elsket

Hørt,sett og forstått

Hvorfor er det ingen som kan føle det jeg føler?

Hvorfor gir jeg 200% av meg selv hver gang, når jeg vet så alt for godt at jeg kun får 90% tilbake?

Hvorfor lærer jeg ikke? Hvorfor er jeg så dum og gir folk en sjanse for mye, når jeg kun får en sjanse av dem?

Ubetinget glad

Ubetinget trist

»Hurra, livet er herlig»

»Jeg vil dø…NÅÅÅ!»

Ønske om å strekke til

Føle seg verdt

»Ville du hoppet for meg?»

Det ville jeg…desverre

Så vondt det er å gjøre seg psykisk avhengig av en person

En person du ikke klarer å leve en dag uten

Forsvinner de, forsvinner jeg like etter…

Hvorfor kunne ikke jeg betyd så mye for noen?

Hvorfor klarer jeg ikke styre mine følelser?

Hvorfor eskalerer følelses registret mitt høyere en høyest mulig? og faller like fort igjenn?

Hvorfor rår skeptikeren i meg, men alikavell så blåøyd?

Lettlurt….overkjørt….hjelpesløs….men selvstendig….

Lett for å legge problemer og ansvar for mitt eget liv, over på andre

Uro

Fortvilelse

Piller

Skremmende tanker

Tårer

Blod

Frustrasjon

Impuls

Døgnvill

Sult

Suicidal

Deprimert

Angst

Fobi

Tics

    Ensomhet

Bruker dobbelt så mye krefter som andre, for å klare det de gjør

Sitter alene med tanker og problemer

Sitter også igjenn med pårørenes tanker og problemer

Det skal jo ikke være min jobb å trøste dem? jeg har nok med å »trøste» meg selv…

Pårørerendes frustrasjon og uvitenhet og skyldfølelse er ikke et tillegsproblem i hverdagen min…

Det ER PROBLEMET….adhd’n og dens ‘problematiske venner’ ER tillegsproblemet…

Det er ikke adhd’n som tapper meg for energi og livsglede…

Motbakkene jeg må kjempe å trå, når jeg håpet på en sklie…

Men jeg ville ikke vært noen andre en meg!

Jeg ville ikke gjort ting anderledes om jeg kunne

Jeg kan angre på ord som har blitt sagt…

Ting som har blitt gjort…

Ting som ikke ble gjort, men skulle vært gjort…

Men da hadde jeg ikke vært den jeg er i dag…da hadde jeg ikke væert meg…

All kunnskapen jeg har fått…om meg selv,om andre, om livet generelt….