Tag Archives: adferd

»Med tvang skal vondt fordrives»

Standard

 

Leste en artikkel som Mental Helse Ungdom la ut i dag tidelig, og fikk litt sjokk….

Det var et ganske sjokkerende innblikk i ett barneverns institutt… 
NRK / brennpunkt har laget reportasje og den går i kveld 21.30 på nrk1

legger ved et lite utdrag av artikkelen, og håper det øker interessen for å lese hele artikkelen her 
og ikke minst, se brennpunkt i kveld 21.30 !! eller ta den opp om du har mulighet! 

BORDER LINE ADHDRAWN

– Alle måtte inn på isolat
Alle ungdommene Brennpunkt har snakket med, forteller at de ved ankomst til Motivasjonskollektivet rutinemessig ble plassert tre døgn eller mer på isolat – populært kalt «slusa» av ungdommene.

Det er tre rom som brukes som isolat på Motivasjonskollektivet. Rommene er sparsommelig møblert, uten bilder eller pynt. Vinduene er låst og skuddsikre.

– Jeg var helt alene og hadde det helt forferdelig på isolatet. Det var tungt, ingen så meg, sier Adine, som var 16 år gammel da hun ble plassert på Motivasjonskollektivet.

– Jeg fikk bare vite at mange av ungdommene som kom dit som var rusa, og måtte være der på avrusning. Men jeg var jo ikke rusa, sier Adine.

Sandra, som den gang var 14 år, ble hentet av politiet og iført håndjern da hun ble fraktet til Motivasjonskollektivet og satt på isolat.

– Mest av alt var jeg redd og skremt over alt som hadde skjedd. Hva i alle dager gjør jeg her, rus er jo ikke et problem jeg har, forteller Sandra.

Sandra forsøkte å spørre de ansatte hvorfor hun hadde havnet på Motivasjonskollektivet.

– Da fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke var samarbeidsvillig, ville inntakssamtalen ta enda lengre tid, og jeg kunne få enda flere netter på isolatet, sier Sandra.

Kun i nødssituasjoner
All form for fysisk makt og tvang, også bruk av isolat, er forbudt ved barnevernsinstitusjoner. Unntaket er i nødssituasjoner, for å «avverge fare for skade på person eller vesentlig skade på eiendom».

Hver gang et slikt tiltak brukes skal det skrives en tvangsprotokoll.

Siljes barnevernshistorie er på over 1000 sider. Hun ble satt på isolat flere ganger på Motivasjonskollektivet, men det finnes ingen tvangsprotokoller om dette blant papirene hennes.

Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen.

Da NRK var på institusjonen for å filme til Brennpunkt-dokumentaren, fikk vi ikke filme på isolatene, fordi det satt ungdommer der. Først fjerde gang vi var på Motivasjonskollektivet var rommene ledige.

 

Ved bruk av isolat i nødssituasjoner sier loven at personalet alltid skal være til stede i rommet eller i naborom med ulåst dør. Noen av ungdommene forteller at døra inn til rommet ble låst når de satt der. Andre forteller at den ikke var låst.

– De satte en brusflaske på dørhåndtaket, når noen dro i håndtaket hørte de at flaska datt ned. Så kom de løpende. Det var slik de fikk holdt oss der uten å låse, forteller Jens.

– De låste døra til gangen og ytterdøra. Mesteparten av tiden satt personalet sammen med de andre ungdommene. De kom med mat innimellom, og de kom på ettermiddagene for inntakssamtaler, sier Sandra.

 

 

– Da jeg fikk friheten tilbake visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere den. Jeg begynte å teste ut ting. Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen, sier Sandra, som var 14 da hun var på institusjonen i 2008.

– Å være der har vært det verste i livet mitt, sier Sandra.

Advertisements

Tanker Om En Fremtid?

Standard

image

Været i går…veldig mye finere enn i dag..kan nesten ikke se ut av vinduet pga av alt regnet…
Men dette stoppet meg utrolig nok ikke fra å møte opp på gågruppen….det var ikke det største oppmøte jeg har vært bort i…-.-
Bare de aller tøffeste av oss, satt ut på en tokt i regnet…det gikk greit faktisk, det lille vi gikk….jeg hadde funnet frem tur buksen, og tur skone, og følte meg nesten som en fjellgjeit, men du verden, jeg forståt jo nå hvorfor folk går med slikt klær, og ikke bomullsjogge bukse liksom…man blir jo fanken ikke våt, og man har det ganske så behagli 😛

image

image

I natt fikk jeg jo absolutt ikke sove, så jeg fikk vist den brilliante iden om å tømme penalet mitt utover senga, for så å prøve å organisere det litt…jeg måtte jo teste alle kulepennene osv, om de faktisk virket, og istede for å teste de på papir, som vanlige folk, testet jeg det på meg selv…
Da jeg våknet i dag, hadde jeg kulepenn tegninger over hele armen, og til og med tusjmerker nedover låret…kunne ikke fatte hvordan det skjedde? har jeg ligget oppå armen min? er jeg mykere og smidigere i søvne, enn jeg tror 😛 for tydeligvis måtte jeg være meget flexibel og tøylig for å kunne få merker fra armen, ned på låret…

Som vanlig måtte jeg gjøre hjemover turen noe mer spennende enn bare å gå rett frem i regnet, og sukke….Så jeg var såklart innom bokhandelen, en av de mange som er i gågaten 😛 Jeg kommer jo aldri tomhendt ut av en bokhandel, og denne gangen kom jeg ut med disse to bøkene + en svart A5 notisbok. gleder meg til å lese disse også….ennå jeg ikke er helt ferdig med ‘hyper’, men det er ikke mange sidene igjenn av den…

Jeg håpte at kansje jeg skulle få en pakke i posten i dag, fra PsykOpp, ettersom jeg bestilte 3 bøker der fra…eller var det 4? jeg ble usikker…:p bestilte i en litt fravæerende tillstedeværelse :p
I følge mailen jeg fikk fra dem, hadde jeg hvertfall bestilt dette:

 Forfattere: Line K. Dahle, Gustav Berglund.
Grenseovergang er ulik de fleste
andre bøker om psykoterapi. Gustav Berglund og Line K. Dahle har hver for seg og
ut fra ulike perspektiv vandret i psykoterapiens grenseland, der hvitt kan bli
svart og svart kan bli hvitt, og der skyggene sammenblandes. Psykoterapeutens
jobb er i grunnen alltid et spørsmål om å gå over grensen, å gå inn i et annet
menneskes språk , innsikt og følelsesliv. Pasientens jobb handler også om å gå
over grensen; å utvide språket, å se nye sammenhenger, å konstruere sin
livshistorie på en ny måte. I psykoterapi skjer det alltid en grenseovergang i
møtet mellom ulike menneskers individuelle språk. Grenseovergang er resultatet
av et svensk-norsk sammarbeid der møter og grenseoverganger skjer på en mengde
ulike områder: mellom alder, kjønn, språk, nasjoner, roller, tilstand og
perspektiv.

Omtale fra Den Norske BokdatabasenFørste del av boken handler om
sønnens psykiske lidelse.
Hans stemme i boken representeres gjennom det forfatteren husker av samtaler de hadde sammen,
og gjennom etterlatte brev, notater og dikt.
Historien fortelles også gjennom forfatterens perspektiv som mor, og ut fra behandlerperspektivet,
gjennom utdrag fra sykejournalen.
Del to i første utgave er i andreutgaven erstattet med en ny innledning.
Innledningen tar blant annet for seg hvilke forandringer og forbedringer som har skjedd
etter snart åtte år med «Opptrappingsplan for psykisk helse».

AAAAAAAAAAAAAAA, DRITT ASSA!!! SELFØLGELIG KOM JEG SIKKERT BORT I EN KNAPP ELLER NOE, SÅ RESTEN AV INNLEGGET BLE BORTE 😦 DET SOM FAKTISK OMHANDLET OG VAR RELATERT TIL OVERSKRIFTEN 😦 fuck it, jeg gidder ikke!!! for skrive om det en anna gang!