Category Archives: hjerteknusende bilder og sitater

Dont Hide Yourself In Reget,Just Love Yourself And You’re Set…

Standard

Jeg så på Glee (s.2) i går, og nærmerer meg slutten…
I den ene episoden, som heter (born this way), handler det om å akseptere seg selv, elske seg selv, og fremheve de egenskapene (bra og dårlig), som gjør deg til den personen du er…
Egentlig en veldig sterk episode, og helt ut av det blå liksom, fikk jeg bare en trang til å ende alt….:/
Det var litt ekkelt, og skremmende, at jeg følte noe så sterkt, så fort, og det fra å se en tv serie liksom??:O

Det stakk i hjerte liksom….som om det minnet meg på hvor kjedelig jeg er…hvor kjedelig livet mitt er….hvor kjedelig personligheten min er…:/ gaaaaaaaaaad!! ikke rart man blir litt deprimert av det…?
Det er jo ikke noe boost av selvfølelse, å se på en haug med talentfulle unge attraktive mennesker, som både kan alt, og er gode til det!!! og har et spennende liv!!! :/ misunlig? så klart man blir det….

Men jeg verken skadet meg, eller gjorde noe verre!
I stede, lagde jeg mat 01 om natta, og spise :p jaja, skadelig er det vel ikke ..

New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!
Don’t (don’t) stop (stop)!

[Sam:]
If you wake up and don’t wanna to smile

[Sam and Quinn:]
If it takes just a little while

[Sam:]
Open your eyes and look at the day

[Sam and Quinn:]
You’ll see things in a different way.

[Rachel and New Directions:]
Don’t stop, thinking about tomorrow,
Don’t stop, it’ll soon be here,
Sam: It’ll soon be here,
It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.

[New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!
Don’t (don’t) stop (stop)!

[Quinn:]
Why not think about times to come

[Sam and Quinn:]
And not about how on the things that you’ve done

[Quinn]:
If your life was bad to you

[Sam and Quinn:]
Just think what tomorrow will do.

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop), thinking about tomorrow,
Don’t (don’t) stop (stop), it’ll soon be here,
[Finn:] It’ll soon be here,
It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.
Oh

[Finn:]
Oooh
Don’t stop no!

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!
[ Lyrics from: http://www.lyricsty.com/glee-dont-stop-lyrics.html ]
[Finn:]
Thinking about tomorrow

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!

[Finn:] Oh
No, no, no

[Rachel and New Directions:]
Ooohh!

[Finn:]
All I want is to see you smile,

[Quinn:]
If it takes just a little while,

[Finn:]
I know you don’t believe that it’s true,

[Finn and Rachel:]
I never meant any harm to you.
Ooooohhhh

[New Directions:]
Don’t stop, thinking about tomorrow,
Don’t stop, it’ll soon be here,

[Rachel and New Directions:]
It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.
Don’t stop, thinking about tomorrow,
Don’t stop, it’ll soon be here,
[Finn:]It’ll soon be here It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.
Oooh don’t you look back

[Rachel:]
Don’t you look back

[Finn:]
Don’t you look, don’t you look, no

[Rachel:]
Yeah, yeah, yeah

[Finn:]
Don’t you look back
Don’t you look back

[Rachel and Quinn:]
Don’t you look back
Don’t you look back

[Everyone:]
Don’t you look back

[Finn:]
Don’t you look back

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop), thinking about tomorrow


I’m beautiful in my way,
‘Cause God makes no mistakes
I’m on the right track, baby
I was born this way
Don’t hide yourself in regret,
Just love yourself and you’re set
I’m on the right track,
babyI was born this way

Advertisements

»Du vet du er ute å kjører når du sitter i en bil i bevegelse…»

Image

Quote fra en som utgir seg for å være Dronningen..på Facebook….-.-
»Du vet du er dronning, når du har ditt eget slott» haa…..haa…..haaaaaaaaaaa…..

 

 

Sometimes i looke at myself, and ask the same question…-.-

Make a change!!

Gatebarna I Romania

Standard

Maren Stinessen Bøe (25) har levd blant noen av Europas fattigste for å hjelpe. Hjelpearbeidet bragte henne helt ned i kloakken under Bucuresti. BA møtte henne i Bergen. Foto: MAGNE TURØY

Hun levde i kloakken med de aller fattigste

Man går ikke inn til noen uten å banke, 

for å si det sånn, sier bergenser Maren Stinessen Bøe (25)

Les Hele Artikkelen her

 

I går ble ‘Maren Gatejente’ sendt på TV2….
Jeg hadde ikke tid til å se den i går da den gikk på Dokument 2, så jeg hadde tatt det opp, så jeg kunne se det i dag tidelig.

Det var en sterk dokumentar! Den vekket mange tanker og følelser i meg.

Jeg har alltid vært ærlig om min tidelige barndom, og hvor jeg kommer fra, og aldri følt noe ubehag ved å være ærlig om det. Men det er en annen ting å være ÅPEN om det…
Jeg snakker aldri om det…svarer kun når jeg blir spurt…Sjeldent at jeg selv tar initiativ til å fortelle det…

Det er ikke fordi jeg skammer meg….for jeg har ingenting å skamme meg over….Jeg skal jo egentlig føle rake motsetting…
Om det motsatte av skam, er stolthet?

Det er mange grunner til at jeg ikke er ÅPEN om det, men ærlig….
– Jeg husker ingenting fra den tiden! Men hvor mange er det som (normalt sett) husker stort fra de første 3 leveårene sine?

  • Det kan være jeg bevist/ubevist har fortrengt det…og kanskje ennå fortrenger det.
  • Nok så bevist, tror jeg at jeg forsøker å skjerme meg mest mulig fra alt relatert rundt det.Det begynner å bli mange år siden jeg så/hørte/leste noe som helst om Romania. Da så jeg en nyhets reportasje fra NRK, hvor de hadde filmet reisen til en god venn av meg, sin tur ned til Romania, som skulle være en lystbetont ferie, og reunion med biologiske foreldre, men som dessverre fikk en litt tragisk vending.
    Dessverre får jeg ikke delt link eller video, da jeg sitter på toget, og nette ikke samarbeider…Men om nysgjerrigheten skulle bli utholdelig, er jeg sikker på at Kim deler den med den som måtte være interessert.
     

    Jeg husker ennå, hvordan det føltes å se på det, å føle seg ekstremt hjelpeløs!!Alt var så virkelig, og intenst! Det var som om jeg skulle vært der selv…(tror jeg)Det er noen år siden nå, og siden det, har jeg ikke sett/hørt/lest eller pratet om Romania… 

    Jeg har heller ikke vært noe spesielt interessert i å følge tilstandene igjennom media…

Det er nok mange årsaker til at jeg har forholdt meg til dette, på den måten jeg har gjort….Mange årsaker jeg ikke har kunnskap om…Som jeg kanskje aldri vil få svar på…

Jeg tror det er et mysterium jeg egentlig ikke vil løse…

Det var mer rart enn vondt, å se på dokument 2 i dag….jeg reagerte nok egentlig veldig normalt, sammenlignet med ‘normalbefolkningen’, men helt sikkert langt i fra som kanskje er forventet av meg.
Kanskje skulle jeg følt mer? Kanskje skulle jeg grått mer? Kanskje skulle det satt dypere spor i meg,en det tilsynelatende gjorde?

Jeg husker at, så fort jeg hadde sett det ferdig, og tørket noen tårer, satt jeg igjen med bare en tanke…Jeg var »stolt» på en måte….over at jeg hadde hatt en så ‘normal’ reaksjon til dokumentaren, og at jeg etter bare noen minutter, var kommet meg over det, og ‘ fit for fight’ igjen.

Det er uten tvil, den beste forsvarsmekanismen!

Akkurat nok følelser til at du ikke tviler på om du er i stand til å føle….
Akkurat nok til at du fort kan vende tilbake til »ditt eget liv, og din hverdag»
Akkurat nok til at du kommer deg skadefritt igjennom det, og kan snakke om det, uten at det setter deg i en
følelsesmessig ubalanse.

En dag skal jeg også være i følelsesmessig ubalanse bare ved tanken av dette….det tviler jeg ikke på…Jeg vet med meg selv, at jeg ikke kan forsette slik, resten av livet…Og jeg er bombesikker på at noen visse personer rundt meg, ikke skal la meg gå ‘slik’ resten av livet heller….

Men for nå, så forsetter jeg ‘slik’….for å overleve…rett og slett…

Jeg tror ikke jeg egentlig orker å begynne å analysere hvert minutt av denne dokumentaren…
Jeg tror ikke jeg egentlig orker å analysere noe som helst fra filmen…
Og det er ikke forde jeg ikke har noe å si om hvert eneste sekund av det….
Men forde jeg har FOR MYE å si om det, at jeg hadde slitt meg ut….

Jeg er fornøyd med å sitte igjen de tankene jeg har nå, verken mer eller mindre….
Selv om jeg tror jeg hadde overlevd om jeg ikke hadde sett denne dokumentaren også :p

Legger ved en dokumentar-film jeg fant på Youtube, som også handler om gatebarna i Romania…
Jeg har ikke sett den selv ennå, men har tenkt å se den snart!

Children Underground



Men nå har det vel vært nok fokus på dette tema?….for være grenser til hvor mye man har lyst til å prate og høre/se om dette…det er ikke akkurat det mest lystbetonte tema jeg har blogga om, eller generelt snakket om….

For min del tar jeg helg NÅ!!! i dag!!! ja, det er bare torsdag, men for engang skyld tar jeg HELG nå!!! og for engang skyld føler jeg det er HELG, og ikke at ukedagene bare flyter inn i helgedagene,og bare danner ett stort kaos :p

1 time igjen av togturen….
Gleder meg!!!! MASSE! 🙂 <3<3

Ha en fin helg 🙂

The Lost Children 

Romanian Orphan

Og Husk På dette: 

When you’re sure you’ve had enough of this life, well hang on
Don’t let yourself go
Everybody cries and everybody hurts sometimes 

»Vi har utvikla blomster som blomstrer hele året,men du har lagt deg ned i stille oppgjør,natur mot natur»

Standard

 

 

 

                   quote symbol

Dyra kan se ungene i mørket
det kan ikke jeg
det er vanskelig å treffe munnen, umulig å fylle deg med mat
når du er ferdig med å spise, er du sulten igjen
jeg får det til å rase nedover haka di
av ris og saus og klatter av yoghurt, jeg skulle ønske
du kunne gape høyt

Jeg skulle ønske jeg kunne se deg ordentlig
i skinnet fra telyset ser jeg bare øynene dine
og det som faller i dem
når jeg søler

Jeg tør ikke sitte her
alene med deg
du snur øynene bort og hvisker: jeg vil ikke mer

Du er søtten år og har nettopp blitt
en altfor gammal dame
du har slutta å gå
og begynt å drikke kaffe
med sugerør

I dag kan du ikke flytte kroppen noen steder
jeg kommer inn og snur deg         så øynene vender fram
jeg leter i ansiktet ditt
for å se om det beveger seg
i et ja eller et nei
det myldrer av ord i deg, jeg vet det nok
jeg kunne rote i deg med en pinne

Hva ville Darwin ha ment
om dette skrittet tilbake
vi har utvikla blomster som blomstrer hele året
mens du har lagt deg ned
i stille oppgjør, natur mot natur

Det er noe inni deg       som ikke er deg
du vet ikke hvordan du skal snakke til det
for det snakker ikke som folk
du vet ikke hvordan det kom seg inn, kanskje har du glømt
deg bort og latt ei dør stå og slå ei natt det blåste

du trekker låra opp mot magen, krøller tærne inn i dyna
og her kan du ikke være    du tenker at det må finne
en annen kropp for deg et sted
du ser på fingrene dine
det er tungt å løfte hånda
og blikket samtidig

Den sterke kroppen var ikke redd
du snørte på deg skoa og løp igjennom regnet
du elska smaken av blod
satt utfor skrentene uten å falle, valgte troa på kroppen
igjen og igjen
en dag må kroppen ha slutt på tro
du sto bak i hagen og rota i tønna
og brant alle sko

Dagen smalner
og du er blitt lettere å bære
hvor lite kan du egentlig veie
før det haster å redde deg ut

jeg holder deg tett inn mot brystet, løfter og bærer deg
mellom senga og badet
og hver gang jeg gjør det, føles som en øvelse på noe større

du er varm og slapp som ei dyne
men der innunder klærne
kjenner jeg deg

jeg vet ikke hvor du slutter
og hvor jeg begynner
vet ikke når jeg kan lukke meg
låse meg ut og gå

ute flagrer t-skjortene på tørkesnora
de er for store til deg, og vi vet det
men du vil ikke ha noen nye klær
før etterpå

mamma sitter på benken, og feller ansikt etter ansikt i graset
jeg henger dem opp med klyper på snora
de vrir seg og tørker som løv
jeg ser hvordan lyset trenger igjennom
det fine nettet av årer

Du står i vinduet og ser ikke meg
du ser ut på hagen
og hunden som står der og brenner i snøen
den uler ikke mer
og det snør

da snur du deg mot meg og spør: hvorfor
står det en brennende hun i hagen
og jeg skal til å svare
og legger hendene over munnen

jeg står og såper inn ryggen din
under stråla i badekaret 
den nakne tavla
der uker og måneder skrives inn og vaskes ut
du danner ei ny og uventa ramme
for hvordan jeg ser alle ting
snart kan jeg se igjennom deg
du er et vindu som vender meg ut

Jeg går gjennom gule dammer av lys
med det blå skjerfet ditt rundt halsen
jeg går lengre og lengre inn i skogen
til det blir mer og mer av meg
og mindre og mindre av deg

Jeg kunne gå meg bort
og bli funnet

av et letemannskap som pakker meg inn
i varme tepper og spør:
hvordan kom du hit

hvordan så du ut før

Jeg savner å komme hjem
og se at noen har satt kosten foran døra
en hilsen som sier: vi var her og ringte på
men ingen var hjemme

nå er det alltid noen hjemme
men ingen på besøk
og koster foran døra er et utdøende språk 

men noen av de gamle tegnene bruker vi ennå:
mamma har båret ut den røde vaskebøtta
satt den opp ned på grindstolpen
for å fortelle ambulansen
at det er her vi bor

Om natten kommer pleieren og lyser deg i ansiktet
for å se om du puster

du drømmer at noen bøyer seg over deg med kniven
og løfter ut en enorm forklaring

Jeg setter øksa fra meg på trappa
og tenker: er det kanskje jeg
som skal komme inn på rommet dit en morgen
og se at kjeven har falt ned

og jeg tenker: hva skal jeg kalle deg nå
og skal jeg også skifte navn
for jeg skifter jo hud rundt øynene

Du sitter på dolokket og venter
på at jeg skal få armen din inn i genseren
og jeg tenker: når ville noen oppdage det
om vi la gaflene ned og forsvant
om vi gikk ut av døra og lot deg ligge
uten å si det til noen
når ville noen gå inn i huset
og rope: er det noen hjemme
kanskje blir det et framtidsfolk
som graver senga di fram fra ruinene
som stryker kosten langs ryggen din
og noterer: ung kvinne, ingen synlige skader
hva vil de finne ut om deg
hva vi ga deg å spise
om du ofte var glad
framme ved hodet løsner de forsiktig
hørselsvernet fra kraniet: åpenbart ei krone
folket ditt har gravlagt deg med
et tegn på heder og rang

Alt vokser på deg
jeg tar på meg hodelykta og dykker inn i mørket
jeg klipper negla dine slik du vil ha dem
vi trenger ikke snakke
det er nok å puste

Hendene er ferdige her nå
de tar med seg lyset og går ut i natta
der drikker jeg meg full og danser
med andre som heller ikke holder ut å synge alene
jeg trekker kjolen over hodet:
vil du ta meg med hjem
jeg skal ikke be om mye, jeg vil bare få rase sammen 
inntil en rygg, i ei slik seng
i et slikt mørke
jeg ønsker meg

 

 

 

 

i vårt hus er det mange rom
og du har flytta inn i det mørkeste

her sitter jeg og holder deg i hånda
og lar hendene snakke
jeg later som om hendene vet noe om deg
de sier de vet at det må gå over
jeg later som om hendene mine
er fulle av noe
som kan få deg til å lyse

 

I Lina Undrum Mariussens debutsamling møter leseren to unge søstre, to lyse streker i foreldrenes ansikt. Der den ene har åpnet seg for verden, er den andre omsluttet av et mørke. Innenfor familien, inne i huset, usynlig for andre utspiller det seg et stille, eksistensielt drama. Utenfor er elva og skogen åsted for andre, ordløse brytninger.

Diktene er konkrete, sanselige, utspørrende, og preget av et sterkt følelsesmessig nærvær. Det handler om å leve og snakke på grensa av det som føles mulig. Om undringa over ikke å kjenne seg sjøl eller hverandre igjen: Hvem er du nå, og hvem er jeg? Skal vi noen gang få ligne de vi var?

 

Jeg leste denne boken på morgenkvisten i dag, og selv om det ikke var det aller mest oppløftende lesestoffet jeg har vært bort i, så setter jeg pris på hva den gjør med meg….varme sterke følelser…mer har jeg ikke å si egentlig.

 

Denne Uken: Virus Skrekk…Og Hyggelig Besøk:)

Standard

På fredag skulle jeg liksom blogge om noen litt seriøse og litt mindre seriøse ting….men som alltid, så vil jo verken PCen eller wordpress samarbeide med meg….-.-
Jeg begynner å bli temmelig lei alt som har med elektroniske duppe-ditter å gjøre…

Jeg orket ikke engang å bli sint over at wordpress ikke hadde klart å publisere mer en bare overskriften, så jeg bare la fra meg alt sammen, og la meg til å sove….

Dette bilde dukket opp på skjermen min onsdag natt….Kjempe fornøyd kan du tro…jeg var så trøtt da jeg fikk det, at jeg ikke orket å hive PCen ut av vinduet, og skrike…jeg la den fra meg og sovna..neste dag friiiika jeg ut..milt sagt…
Sto at jeg hadde 72 timer til å betale 1000 kr for å låse opp PCen igjen, og slippe en rettssak….jeg var fryktelig redd og fortvila, og livredd for at politiet skulle komme på døra mi og arrestere meg..:p
Heldigvis for en super snill kontakt, kom hun hjem til meg på morgen og fikk roet meg ned litt…hun var helt overbevist om at dette ikke var noe fra politiet, men et virus….
Virus på PCen min er ikke noe nytt, så jeg var ikke akkurat stresset over det egentlig…Jeg har klart å fjerne alvorlige virus fra PCen 3 ganger på det siste året, at det nesten er en vane 😛

På fredag dro jeg til Gjøvik for å hente venninnen min på bussholdeplassen (så snill som jeg er ^^ ) også tok vi bussen tilbake sammen 🙂
Det var kjempe koselig å ha besøk av deg I-S, og savner deg allerede 😦
Vi hadde en avslappa kveld hjemme hos meg, med god middag og brownies:D

// Privat…Instagram//

 

    

    

Litt fornøyd med resultatet, om jeg skal skryte litt ^^ lenge siden jeg har bakt kake…eller noe som helst egentlig 😛
Den smakte hvertfall utrolig godt 😀
Vi så på Norske Talenter, Senkveld, i mellom all skravlingen ^^
Tror vi begge sov veldig godt i natt, jeg vet jeg gjorde det ihvertfall :p
Våknet til en ganske trist å grå lørdags morgen, men vi lot ikke det ødelegge humøret 🙂 fyr i peisen, og brownies til frokost/lunsj og bare »latet oss» på soffan noen timer, var ingen dårlig start på denne lørdagen 🙂
Etterhvert kom vi oss til og med ut på cafe, selv om vi var både kalde og våte innen vi kom frem :p Koselig var det ihvertfall, og veldig trist da I-S måtte dra 😦

Etter det, så bestemte jeg meg for å gi PCen min en ny sjanse…eller en SISTE sjanse egentlig…tenkte at hvis det ikke går nå, så hiver jeg den hardt i bakken, og hopper på den….også får jeg være fattig neste måned og kjøpe ny….
Heldigvis for meg, så slapp jeg alt dette!!! HURRA!! greit å være litt nerd noen ganger :p slapp å lever den inn for å få noen til å fikse den 🙂 Det hadde nok villet kostet mer en å kjøpe en ny, da jeg er så dum å kjøpte den på Internet helt uten forsikring osv….
Men hva trenger jeg vel en nerd fra Elkjøp, når jeg klarer å gjøre samme jobben selv, og det gratis 😀 😀
Jeg måtte re-boote hele greia (for 3 gang på 1 år…-.- ) også installere alt på nytt….satt den rett og slett tilbake til fabrikk innstillinger…
Mange ville vært livredde for å gjøre dette, da de mister all personlig data på PCen, men for meg er det ikke noe problem…jeg er så utrolig vant til dette, at jeg har begynt å lagre alt over på eksterne harddisker DAGLIG!! så jeg mistet ingenting jeg ikke allerede hadde back-up av 🙂 VINN – VINN situasjon 🙂

Nok en seier til menneskeheten!!! en dag vil jeg nok komme til å gi opp teknologi…jeg sier det hver gang noe slikt skjer..men likevel ser jeg hvor avhengig jeg er av disse frustrerende duppe-dittene…

 

Story of my life….hvertfall denne måneden 😦  uuueee hvordan i all verden skal jeg få råd til å ta tatoveringen nåå??? :/ prioriteringer står ikke øverst på listen min egentlig…men den rykker stadig fremover i køen :p Jeg innser sakt men sikkert, hvor viktig det er å lære seg å prioritere både sin tid,oppmerksomhet,økonomi,og krefter…..

 

 

 

så…hvordan går det egentlig med meg?….
jeg varierer like mye som været føler jeg….En dag er det supert, og neste dag er det grusomt…
Men generelt sett, hvis jeg skulle gitt denne uken ett terningkast, hvor 6 er kjempe bra, og 1 er helt forferdelig….
Da ender jeg opp på en 4…..
En stressende uke, med mye avtaler, som gjør meg utslitt når jeg alt er utslitt….men som også distraherer meg fra vonde tanker og handlinger….fredagen og dagen i dag bringer terningkastet fra en 3’r til en solid 4’r 🙂

Glad i deg I-S <3333

 

 

Have No Fear…I’ll Be There…

Standard

image

kl 07 am og 4 grader….?
det roper jo ‘kom ut kom ut’ laaaang vei..
selv de tunghørte og svaksynte kan forstå dette «ropet»…
jeg bare velger å prøve å ignorere
det…
Men snart må jeg ut i den store skummel mørke verdnen:(
Fear no more, i’ll be there….
hopper ut i en ny eksponeringøvelse i dag!!!! Samtale gruppe kl 10….gruer meg litt…føler jeg skal på skolebenken selvom det ikke er tilfellet…:/
konsentrasjonen bør være samarbeidsvillig l de timene, om den vil at jeg skal være snill tilbake….det vanskeligste av alt blir å teste tålmodigheten min…jg egner mg svært dårlig i gruppe sammenhenger hvor emne kan være av interesse eller absolutt ikke av interesse….helt siden barneskolen har jeg visst hvor tålmodigheten min ‘står’ i livet…selv da ble jeg kastet ut av gruppemøtene på slutten av uken-.-
jeg får sitte å slurke en stor kaffe, Bort i hjørnet og ha tyggis, så holder jg munnen opptatt med det i stede for å avbryte når andre snakker:p

crap nå må jg opp:(
sovnet 03 og våknet 06:45 😦

» A pessimist sees the difficulty in every opportunity; an optimist sees the opportunity in every difficulty» – Winston Churchill

image

image

image

image

image

image

image

image

// privat. instagram…//

forresten første innlegg blogget fra ny mobil:)