Category Archives: Den Psykiske Hverdagen

Dagen Før Dagen..

Standard

Dagen før dagen….


hva skal man si…

nervene stiger…naturligvis..

Men jeg har holdt på som en jojo siden jeg sto opp i dag, at jeg har ikke hatt helt tid til å reflektere over at i dag er dagen før dagen :p
Sikkert positivt egentlig!
Jeg har vel lagt opp til det selv, å ha masse avtaler og holde meg distrahert, for å selv unngå å sitte å tenke…tenke kan jeg gjøre en annen dag!

kom meg ihvertfall hit til kl 11, og siden det, vært inn og ut døra og snakket med folk i øst og vest, og rakk å skvise inn 1 minutt til å gå på do, før jeg gikk på neste avtale…

var hjemom nettopp, og hentet tingene mine, for jeg har jo en så snill venninne som kjørte, og slo av en times prat utenfor etterpå 🙂 for første gang fikk hun også lov (av meg) å se innsiden av »psykiatrien»…
siden Mars, har jeg ikke villet hun skal få se innen for de fire veggen, verken på det ene stede eller det andre….men nå, nå var det greit!

Koselig å se igjen kjent folk her, og alltid like godt tatt imot av alle, og for noen var det siste gang (på en stund *bank i bordet*) jeg sa ha det, men både de og jeg, lurte oss litt unna den:p jeg dirrer på innsiden av nervøsitet,og angst, men om jeg ikke tenker på det, og bare holder meg distrahert, så skal denne kvelden og natten gå bra 🙂

Jeg gruer meg som bare det til i morgen, men er såååå innstilt, og »fornuftigheten» tar litt overhånd, for å dempe de vonde følelsene, og angsten…
Det funker tror jeg!!

Funnet ut hvem som er den heldige utvalgte til å få den ære av å sitte 2 timer i bil med meg i morra:p og jeg er fornøyd egentlig 🙂

Ikke en jeg har et kjempe forhold til sånn sett, men som jeg føler meg absolutt trygg på, så det er egentlig en veldig fin balanse:)

Jeg tviler ikke på at det vil komme noen tårer da hun må dra fra meg der oppe, selv om jeg ikke føler det nå…men etter 2 timer i bil med noen, så er det vel umulig å ikke danne noen tanker og følelser…noen varme, og små vonde følelser…

Det har jeg fått bevist før…første gang jeg kjørte denne turen,og hatet personen som var med, og ville helst ikke prate i det hele tatt hele veien opp…men som nå, betyr veldig mye for meg, og det var uhyre vondt å si ha det til…så alt er mulig i en bil :p

nå er det snart mat,igjen…så hotel cæsar,og møte…da får jeg tid til å strikke litt også…startet på 5 nøste bare sånn for å ha sagt det:p
Så går vel kvelden litt av seg selv etter det…flere å snakke med…catch opp med hva som har skjedd på en uke! bare en uke siden jeg var her, men føles som lengre…

også har jeg egentlig noen ord jeg skulle fått ned på papir, men jeg er usikker på om jeg orker…men noen ord, skal jeg få ned, til en person, som fortjener det!! en jeg vet jeg ikke ser igjen…ihvertfall ikke på kjempe lenge, med mindre vi går på hverandre i byen :p en som jeg egentlig ikke synes er vondt å si ha det til..(tror jeg, jeg har jo ikke trengt å si ha det til henne før), men som fortjener å vite at jeg synes hun egentlig er ålreit, selv om jeg ikke har gitt uttrykk for det..(noen gang :p) selv om jeg tror hun vet jeg liker henne egentlig, så fortjener hun at kanskje tvilen kan bli borte, og slå seg fast med hennes tvil at det er sant! 🙂

Peace out all you beautifull people out there 🙂

Advertisements

Dagen Før Dagen Før Dagen….:/

Standard

Lørdag morgen…2 nøster…

 

Mandag morgen…starten på 4 nøste!

Jeg må nesten skryte litt, når jeg først er »så flink» til å strikke :p Selv om det er noen skjevheter her og der, og noen hul her og der, så synes jeg det har sin sjarm :p det viser virkelig at det faktisk er jeg som har strikket det^^ jeg er heller ikke helt rett i kantene, og har mine feil,så da representerer det vel meg på et vis :p

Det går ihvertfall unna, og jeg strikker til jeg har kramper i fingrene….det er en fantastisk terapi!!! jeg glemmer hele verden rundt meg, glemmer meg selv, og glemmer bekymringer….jeg er så fokusert på strikkingen, at selv stor tåa for skjenne på det :p

// privat//

I dag er ikke så veldig annerledes en andre mandager….jeg dro innom Dorthe i pausen hennes, og slo av en prat….før jeg så gikk til trening…det var kaldt!! satt å loka i 45 min, siden jeg var ekstremt tidelig ute..som alltid^^
var på spinning…det var sånn halv okei…utrolig sliten, og ikke helt i slaget egentlig…nesten litt slitsomt å bare være bevisst på at man var på trening…men jeg har jo en herlig kontakt som er sååå snill, og omtenksom, og satt ved siden av meg å tråkka i vei 🙂

Styrke treningen var tortur….jeg hadde vondt i nakken fra før….jeg tror jeg kanskje sovnet noen sekunder mens jeg lå må matta….det var bare pining følte jeg…men jeg kom meg igjennom så klart…som jeg alltid gjør….-.-
Var vondt å si hade til kontakten IGJEN, da vi var ferdig…men ikke like vondt som på torsdag…jeg har jo fått bevist at ‘hade’ er ikke ‘hade for alltid’….jeg har jo fått bevist at det er greit å sende melding…det er greit om jeg ringer….det er helt greit!!! vi mister ikke kontakten for det om jeg er borte en stund….fikk en god klem, og noen trøstende ord, and she turned that frown upside down 🙂

Gikk tilbake igjen også, den lange veien denne gangen….da var det godt å komme hjem å dusje…
Nå bare sitter jeg å slapper av…prøver holder hodet opptatt med ting…gud forby at jeg måtte få noe som helst tid til å sitte å reflektere over situasjonen akkurat nå :p

I morgen skal jeg dra til DPS, og er så heldig at jeg får være der i morgen, helt til jeg drar onsdag morgen….de ska jo kjøre, så det er jo greit da….
Blir en utfordrende dag i morgen…jeg gruer meg syyyykt!!! men heldigvis (håper jeg) får jeg en eller kanskje to time out, hvor jeg drar på kafe med venninner 🙂 men ellers blir det en tung dag….men den må komme…og den må jeg bare komme igjennom…jeg er forberedt på det værste, men håper på det beste!!

HIT ME WITH YOUR BEST SHOT!!!

Skal se twilight breaking dawn part 2 på kino i dag, om det ennå er biletter igjen… :p
Og i den anledning, må vi jo nesten spise sushi å se part 1 før vi drar på kino :p
koselig avslutning på film kveld gruppa for denne høsten 🙂
Håper jeg er dau sliten når jeg er tilbake fra kino, og bare kollapser i senga!

Dont Hide Yourself In Reget,Just Love Yourself And You’re Set…

Standard

Jeg så på Glee (s.2) i går, og nærmerer meg slutten…
I den ene episoden, som heter (born this way), handler det om å akseptere seg selv, elske seg selv, og fremheve de egenskapene (bra og dårlig), som gjør deg til den personen du er…
Egentlig en veldig sterk episode, og helt ut av det blå liksom, fikk jeg bare en trang til å ende alt….:/
Det var litt ekkelt, og skremmende, at jeg følte noe så sterkt, så fort, og det fra å se en tv serie liksom??:O

Det stakk i hjerte liksom….som om det minnet meg på hvor kjedelig jeg er…hvor kjedelig livet mitt er….hvor kjedelig personligheten min er…:/ gaaaaaaaaaad!! ikke rart man blir litt deprimert av det…?
Det er jo ikke noe boost av selvfølelse, å se på en haug med talentfulle unge attraktive mennesker, som både kan alt, og er gode til det!!! og har et spennende liv!!! :/ misunlig? så klart man blir det….

Men jeg verken skadet meg, eller gjorde noe verre!
I stede, lagde jeg mat 01 om natta, og spise :p jaja, skadelig er det vel ikke ..

New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!
Don’t (don’t) stop (stop)!

[Sam:]
If you wake up and don’t wanna to smile

[Sam and Quinn:]
If it takes just a little while

[Sam:]
Open your eyes and look at the day

[Sam and Quinn:]
You’ll see things in a different way.

[Rachel and New Directions:]
Don’t stop, thinking about tomorrow,
Don’t stop, it’ll soon be here,
Sam: It’ll soon be here,
It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.

[New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!
Don’t (don’t) stop (stop)!

[Quinn:]
Why not think about times to come

[Sam and Quinn:]
And not about how on the things that you’ve done

[Quinn]:
If your life was bad to you

[Sam and Quinn:]
Just think what tomorrow will do.

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop), thinking about tomorrow,
Don’t (don’t) stop (stop), it’ll soon be here,
[Finn:] It’ll soon be here,
It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.
Oh

[Finn:]
Oooh
Don’t stop no!

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!
[ Lyrics from: http://www.lyricsty.com/glee-dont-stop-lyrics.html ]
[Finn:]
Thinking about tomorrow

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop)!

[Finn:] Oh
No, no, no

[Rachel and New Directions:]
Ooohh!

[Finn:]
All I want is to see you smile,

[Quinn:]
If it takes just a little while,

[Finn:]
I know you don’t believe that it’s true,

[Finn and Rachel:]
I never meant any harm to you.
Ooooohhhh

[New Directions:]
Don’t stop, thinking about tomorrow,
Don’t stop, it’ll soon be here,

[Rachel and New Directions:]
It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.
Don’t stop, thinking about tomorrow,
Don’t stop, it’ll soon be here,
[Finn:]It’ll soon be here It’ll be, better than before,
Yesterday’s gone, yesterday’s gone.
Oooh don’t you look back

[Rachel:]
Don’t you look back

[Finn:]
Don’t you look, don’t you look, no

[Rachel:]
Yeah, yeah, yeah

[Finn:]
Don’t you look back
Don’t you look back

[Rachel and Quinn:]
Don’t you look back
Don’t you look back

[Everyone:]
Don’t you look back

[Finn:]
Don’t you look back

[Rachel and New Directions:]
Don’t (don’t) stop (stop), thinking about tomorrow


I’m beautiful in my way,
‘Cause God makes no mistakes
I’m on the right track, baby
I was born this way
Don’t hide yourself in regret,
Just love yourself and you’re set
I’m on the right track,
babyI was born this way

When the Going Gets Tough…

Standard

 

 

 

The Though Get Going….

Tja…

Torsdag igjen….det ville si at det var samtalegruppe igjen…eller ‘siste samtale gruppe’ for min del da…

Jeg sov utrolig dårlig i natt…helt forferdelig dårlig faktisk…det var liksom ikke noe spesielt som holdt meg våken, eller urolig…men jeg bare fikk ikke slått meg til ro….våknet så å si hver eneste time….til slutt gadd jeg ikke ligge å vri meg lengre, å prøve å lure hodet til å tro at kroppen vil sove litt til…så et sted mellom 06 – og 06:30 sto jeg opp….fyr i peisen, og tente til og med to te-lys…tok meg en lang dusj, og prøvde å spise noe…det var ikke lett, siden jeg ikke fant noe i hverken fryseren/kjøleskapet, eller i skuffer og skap….-.-

Byen var igjen tåkelagt og dyster, som i går….nesten litt som ‘the mist’…man venter nesten på at noe skummelt skal skje med byen :p
Men jeg og folka på God Morgen Norge, vi koste oss for det…

Nok engang blir følelsene mine satt på prøve…Jeg skal ikke lyve å ikke si jeg gledet meg litt til å møte kontakten fra dps, på kafe i dag, som var planlagt….jeg hadde en liten forhåpning og forventning til det…jeg hadde planlagt en hel samtale i hodet kvelden før, og forestilt meg hvordan det ville være…for det var vel snakk om en av de siste gangene jeg så henne, før jeg tar en liten ‘time-out’ fra denne byen…
Samtidig som forventningen var der, kom det ikke som noe stort sjokk da hun ringte i halv 10 tiden i dag….jeg kunne nesten gjette at det var hun som ringte, før jeg så nummeret….(litt pessimistisk, you say?JA, men jeg innrømmer jeg er det)
Det var for mye sykdom på avdelingen, slik at hun ikke hadde muligheten til å møtes allikevel…. -.-
Jeg kjente klumpen i halsen, og brukte mye krefter på å holde igjen tårene, og holde stemmen så stabil som mulig…Jeg ville absolutt ikke gi uttrykk for at det såret meg….hverken for å risikere å tape ansikt, og kanskje risikere å gi henne et lite snev av dårlig samvittighet…Gud forby, at jeg skulle gi henne det…
Jeg sa det gikk fint, og at ting gikk litt sånn halv veis, men ingen ting jeg ikke skulle klare å komme meg igjennom på egenhånd…

Etter jeg la på, tenkte jeg på hva som egentlig hadde skjedd, og det er jo aldri en god ide å begynne å tenke….sånn generelt…
Men ihvertfall da….de samme tankene treffer meg, hver gang jeg kommer opp i en slik situasjon…
Var hun virkelig lei seg for at hun ikke kunne komme i dag?
Ville hun egentlig ikke komme? eller ville hun »skåne» seg selv?
Hva med meg da? hva med mine følelser? skal alle andre få lov å skåne seg selv, å slippe unne litt smerte, på min bekostning? Jeg har da følelser jeg å…det går jo da utover meg…

Det som var litt artig da, midt oppi denne lille tragiske stunden…var at jeg kjente igjen de samme tankene og følelsene, og husket tilbake til siste jeg følte dem…det var da psyk. var syk, og det gikk 3 uker…
Vi snakket om det, og hva jeg følte der og da, og hva jeg følte i ettertid, og hva jeg følte mens jeg snakket med henne om det…Og som alltid, kommer hun med både gode og fornuftige, og ikke minst, logiske, forklaringer til de forskjellige følelsene og reaksjonene….
Da jeg igjen i dag, satt der med de samme tankene, klarte jeg å finne rom i hodet, til å ta frem hva vi hadde snakket om, og klarte liksom å roe ned meg selv på et vis….Jeg klarte å resonnere meg frem til en logisk forklaring på det hele, og betrygge meg selv om at det er ikke  meg som person som gjør at hun ikke kunne komme….
Så etter en times tid, var jeg liksom kommet over det da….akseptert at det er nok sant det hun sier, at det er mye sykdom på avdelingen, og de da er lite folk på jobb….(jeg vet jo egentlig at det er ingen urimelig forklaring)…

Plutselig hadde jeg flere timer foran meg, en jeg hadde planlagt….hmmm, mon tro hva jeg skulle bedrive tiden med nå….
Likevel, jeg fikk tiden til å gå…litt gitar spilling gjør susen…

Gikk til byen, og møtte AJ, og vi var innom ‘garn butikken’ og kjøpte noen nøster til, slik at jeg ihvertfall var safe ut helgen :p
Siden det ikke ble noen kaffe med kontakten, så måtte jeg spørre damen i butikken, hvordan man startet på nytt nøste, og hun var så hjelpsom og viste meg, og startet for meg 🙂 så nå er det bare å strikke til fingra detter av 🙂

Vi hadde litt tid til overs, så vi tok en kjapp kaffe kopp i parken, før samtale gruppen…
I dag skulle vi lage pizza UTEN STEKEOVN….!!!

I følge DnB sin veilednings bok for unge, så var dette ikke noe problem….
var i tvil, men litt gøy var det å faktisk se om det funka…og ikke minst, se om det var spiselig etterpå…

Det var bare meg og AJ, og de som leder gruppa, og det var egentlig veldig greit!!! siden det var da min siste gang, og jeg generelt var og forsåvidt er, ikke helt i mitt blide jeg så var det veldig fint å bare forholde seg til 3 stykker, og det er 3 stykker jeg er veldig komfortable rundt!
Det var en koselig avslutning, vi spiste pizza, og egentlig ‘koste oss’ litt, samtidig som vi gikk kjapt igjennom dagens tema ‘økonomi’….
Mot slutten, gikk det mer og mer opp for meg at det var siste gang…det var trist….for selv om det ikke er siste gang jeg sikkert setter mine føtter innen for de dørene, så er det nok siste gang jeg er med i samtale gruppa…med mindre det er nye temaer neste gang…

Da vi skulle gå, traff det meg ordentlig…jeg tok på meg jakken, og hadde bestemt meg for å egentlig gå fort ut, men si takk for denne gang, og at jeg egentlig har likt gruppa….men før jeg kom meg ut av rommet, stopper så klart kontakten min meg, og sier de ordene man egentlig ønsker å høre, men ikke vil høre på en måte….
Med en arm på skulderen min, hode på skrå, og en sympatisk stemme som sier;
‘Hvordan går det med deg i dag’
Er mer en jeg egentlig klarer å håndtere….

misforstå meg rett, jeg liker det jo!!! men det er en skremmende følelse, en ukjent følelse, og da blir det så vanskelig å forholde seg til den intense smerten/sårbarheten…

Jeg klarte ikke holde igjen tårene lengre…de ville, og de skulle komme nå…det hadde de bestemt seg for…uten å avtale med resten av hjernen…
Men det var godt!! utrolig godt!!! betryggende at jeg ikke har mistet evnen til å gråte…at jeg faktisk klarer å vise meg sårbar ovenfor henne…at jeg faktisk turte å være sårbar, og slippe å gå hjem og sitte alene med alt sammen, for så å ikke ha kontroll, og utføre handlinger jeg helst skulle vært foruten…
Det er jo som jeg har sagt så mange ganger…jeg ønsker jo å kunne klare å skjenne smerten uten at jeg er alene….jeg vil jo ikke skjenne på det alene…jeg vil kunne tørre å ta sats, og la andre se meg gråte…eller egentlig, mest av alt, la noen faktisk trøste meg.!!!
Det er nok der det ligger egentlig….å tørre at noen kan få lov å trøste meg!! det er skummelt det!! men sååå mye bedre enn å prøve å trøste seg selv…hvordan skal man vite hvordan man trøster seg selv på riktig måte, om man aldri har klart det?….

Men men, det var noen vonde minutter, jeg helst aldri vil føle på igjen, men det trengtes!! Hun er så snill, at det er vondt!!!
Jeg har liksom en trang til å si takk til henne, for alt hun har gjort…men samtidig, det blir som å si hade for ever liksom…og det er nettopp det jeg ikke skal tenke.!!! for det er ikke hade for alltid.!!! så jeg tror jeg drøyer den »talen» til en senere anledning… 🙂

Det var veldig godt å ha AJ å snakke med etter gruppa…vi var på kafe som alltid, etterpå, og det var virkelig godt!!! veldig fint å kunne både få snakket litt om det, samtidig som vi snakket om alt mulig annet rart, slik at jeg nesten hadde glemt det litt 🙂

Gikk hjem igjen etter noen timer på kafe, og stakk innom butikken….Jeg unnet meg selv å kjøpe julebrus, og Jubel, samtidig som jeg kjøpte vanlig mat å da^^
Jeg syntes jeg fortjente å kjøpe brus nå….både for at det er snart helg, den siste helgen hjemme, på en liten stund…(ikke for alltid!!!), og for jeg synes jeg har vært ganske flink, hittil, med å håndtere situasjonen….alt fra en skrekkslagen »god» nyhet, som føltes ut som døden, til å selv klare å bearbeide endring i planer (slik som kafe besøket som ikke tok sted i dag)….Jeg undrer litt noen ganger, hva som gjør at jeg egentlig klarer å ha hodet over vann…ennå….Mens jeg sitter her å skriver, så lurer jeg på det….to dager på rad nå, som egentlig har vært en kjempe utfordring, og virkelig satt alle følelser på prøve….ville tidligere tatt helt knekken på meg…jeg ville ikke sittet her å skrevet nå…jeg ville ikke klart å sitte hjemme engang….Men nå!!! nei nå, kommer jeg meg liksom litt bedre igjennom det….jeg klarer det liksom SELV!!! Eller, altså, jeg har jo mange gode støttespillere rundt meg, som heier på meg, og har vært veldig gode å ha de siste dagene!!! så all takk til dem, jeg ville ikke klart det, om jeg ikke hadde dere!!! da hadde jeg jo vært helt alene da…

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke har behov for den sympatiske kommentaren i ny og ne, eller en ekstra klem….
For selv om jeg har hodet over vann, så er dette vondt uansett….vondt og vanskelig….Jeg er bare blitt litt flinkere til å holde igjen litt av følelsene, før de drar meg ned til havets bunn….og ikke minst, flinkere til å bruke de jeg har rundt meg, og faktisk bruke ord, istedet for handling, for å formidle følelsene…
Dette gjør det litt lettere å komme seg igjennom dagene….EN DAG OM GANGEN!!! det går fort nok for det!!!
Og det er litt godt å kjenne at jeg gruer meg, og er lei meg for å måtte dra….det hadde vært værre om jeg gledet meg!! for det er ikke riktig…det er ikke riktig synes jeg, å glede seg til å bli innlagt…det er jo ikke der jeg skal til slutt leve resten av livet…det er jo her…i den virkelig verden…i den store verden, sammen med alle andre 🙂
Det kan vel bare være et tegn på at jeg begynner å trives mer og mer her hjemme, i leiligheten min, og her i byen…og det er en lettelse!!! FREMGANG!!! fra å ikke tørre å se leiligheten, og sove der en natt, det var ikke engang et tema!! til å faktisk være litt godt/vondt lei seg for at man ikke skal sove der hver natt, på en liten stund!

Dessuten, det er ikke noe ferie koloni jeg skal til akkurat….det er ikke for hyggens skyld at jeg skal dit jeg skal…
Det er for å jobbe med ting jeg ikke kan klare å jobbe med på egenhånd…ting som er både ukjent, og fortrengt, og ikke minst, så vondt, at jeg ikke kan gjøre det alene….Så det hadde vært merkelig om jeg gledet meg til å dra til et sted hvor jeg vet jeg skal igjennom vonde ting…:p
Jeg gleder meg ikke…men jeg gruer meg ikke…jeg er innstilt på at dette vil jeg!!! det er så greit når man får en second chance her i livet :p Når man kanskje tar en gal avgjørelse uten å bruke hodet, så er det fint at man kan få en sjanse til til å rette opp i sine feil!

Nå runder jeg av, for egentlig skulle jeg ikke blogge i det hele tatt i kveld, jeg skulle egentlig bare kjekke mail’n, og så lage mat, og finne senga, og se Glee!!…..90 min senere…her sitter jeg ennå.. :p
Enough said!!! dagen i dag har vært et terningkast 2, men den vipper på kanten til en 3’er…så et sted mellom 2 og 3 for dagen i dag!
Jeg er fornøyd med det, og det er det som er viktigst!!

Stenen jeg fikk av Bodil, og den har jeg på nattbordet hver natt..den gir en trøst om at jeg ikke er alene, og at jeg eksisterer, for det er faktisk noen som husker på meg ❤

Når Horisontalen Er Uklar

Standard

image

Tirsdag kveld – etter 45 min, forsto jeg endelig hvordan man la opp en maske…-.-

image

Onsdag kveld, og et garn nøste mindre…Damen i butikken hadde vel rett…jeg trenger nok noen fler nøster :p

Jeg aner ikke hvordan man bytter tråd, så jeg får høre med kontakten, jeg skal møte om 3 timer..Ho klarer sikkert det 🙂 ellers for jeg høre med Damen i butikken,som jeg må innom uansett, om jeg ønsker å forsette på prosjekt ‘X’.

Ellers gikk gårsdagen okei….den gikk fra et tragisk terningkast 1, til en sterk 3’er utover dagen, og kvelden….
Etter gå gruppa i går, følte jeg meg nesten mere tom og ødelagt enn før gruppa….og da gikk jeg å gråt hele veien bort til parken ;/

Men vi var bare to stykker på gruppa, og kontakten…men vi hadde ny rek. på runden i går, på 42 min 😀 fra første gang vi gikk den ok brukte 65 min ….

Gikk hjem igjen, og pratet med kont. på tlf på vei hjem, og det hjalp myyyyye!!!
betrygge meg med at alt jeg drar fra her, vil forsette å være her når jeg kommer tilbake….hvor mye jeg stoler på det, er jeg usikker på…
Men det er en fin trøst, det er noe fint å »tro» på akkurat nå, mens den store humpen i veien, er stor å komme over…
Det er kanskje akkurat etter ut skrivelse man faktisk trenger »den oppfølgning» og opplegg rundt seg, mest…..spinningen forsvinner ikke….vennene mine forsvinner ikke….kontakten forsvinner ikke…(hun lovet ihvertfall hun ikke skulle flytte i nærmeste fremtid  :p )
Og gå-gruppa, og andre grupper, de forsvinner ikke de heller…
Så da får jeg bare tro på det inntil videre….! 🙂

Da jeg kom hjem, og fikk roet meg ned noen hakk, begynte jeg på en stor ringerunde….
Ringte alle de nærmeste i familien, og alle dem andre, som er litt mer »på nett» (generelt),de fikk vite via her/facebook. 

etter hvert som tiden gikk, og jeg hadde pratet med fler og fler, så steg humøret, og fornuften….til slutt, var jeg virkelig roet meg ned med denne tanken, og tenkte positivt!!! jippi…-.-
Men ihvertfall jeg tenker det er mer overkommelig nå, enn det var i går tidelig :p

Jeg håper på at jeg hører et lite pip fra psyk. da ho er tilbake på jobb, selv om jeg sitter på et fjøs langt opp i gokk, og teller sauer akkurat da :p

En tåkete dag…ser ikke parkeringsplassen utenfor vinduet mitt engang…
Noen ganger kan det være ok at horisontalen er noe uklar…

Hjelp!

Standard

Hjerte banker så fort at det gjør vondt….magen strammer seg så mye at jeg nesten ikke føler resten av kroppen….:(
Det spinner rundt meg…..fortere og fortere….

Telefonen ringte nettopp….jeg tar den, og aner fred og ingen fare, et ukjent nr, og jeg planlegger nesten i hodet hva jeg skal si for å unngå å kjøpe noe som helst produkt noen prøver å selge meg….

Boooooom!!! så feil kan man ta….
De ringte fra det stede jeg har ventet på plass fra i en god stund nå….
Hjerte dunket så fort da han introduserte seg!!! jeg trodde jeg skulle kaste opp!!!
Jeg forsto vel egentlig at han skulle fortelle meg datoen, siden han ringte, og ikke bare slå av en prat liksom…
Jeg fikk dato…..

 

bare 1 UKE til….herreguuuud jeg døøøøør :/
Jeg som ville helst ha ca 2 uker å forberede meg på….:'(
Jeg som ikke ville dra før jeg hadde avsluttet det hele med psyk….
Den røyk da….

Onsdag 21 November……kl 13….
That will be the day i either die….or start living…

Home Sweet Home

Standard

image     image

 

 

image

image     image

På lørdag fikk jeg hentelapp i posten, og i dag har jeg vært å hentet pakken 🙂
Jeg var overasket over at skoene fant frem i det hele tatt!!! Bestilte fra norwaysportsko.com og med frakt for to par Nike Free Run +3 sko, betalte jeg en total sum av 910 kr 🙂 det er ikke dårlig det, når de faktisk klarer å finne vei helt til min postkasse 🙂
Heeeeelt sikkert no falsk dritt som vil bli ødelagt om en uke, men for 900kr, for to par, så skal jeg ikke klage!!!
Jeg måtte jo så klart ta på de blå skoene med en gang jeg fikk de, og guuuuud, så deilige de er å gå med 🙂

 

Ellers var det ut-skrivelse i dag….det gikk fint….Trodde jeg måtte være ut av hele avdelinga innen 11, men det viste seg å være ut av rommet bare innen kl 11…
Jeg ble nok en gang vekket…men denne gangen bare 5 på halv 9…så det blir bare nærmere og nærmere :p
hastet med å hive innpå noe mat, før jeg kjappet meg å dusje å pakke alt…
Jeg tror jeg må ha slått meg…??..for jeg meldte meg nemmelig frivillig til å LEDE MORGEN STREKKEN!!!!  o.O
Helt utrolig…jeg som egentlig er såååå motstander til hele konseptet liksom…og som regel bare sliten og lei når vi har det…men i dag, nei i dag skulle jeg fanken ta å lede gruppa!!! det var for å hjelpe ut en av de ansatte som egentlig skulle gjøre det, som ikke hadde gjort det før, og jeg orket virkelig ikke å sitte der å gå igjennom den vanelige rutinen, når »stand-inn» folk må ta gruppa…
Så det var både strekking av armer og ben, gå rundt i ring, og litt ball-lek på slutten 🙂 jeg syntes jeg var flink jeg :)^^
Så positiv og oppmuntrende på en mandags morgen :p fikk også positiv tilbakemelding fra en av dem, at det var en fin morgen strekk, med ball-lek osv 🙂

Så pakke jeg ferdig, og kjørte av gårde med kontakten, og gjorde noen æren, og var hjemom med tinga, og åpna pakken fra posten ^^
Tilbake igjen, og spiste lunsj, før det var å dra på spinning…det gikk unna på spinningen også…det hele gikk så fort unna, at jeg ikke nesten husker det…merkelig å tenke på at jeg har gjort det i dag, i mellom alt annet jeg har gjort liksom..

Dro tilbake til sykehuset, og pratet en times tid med kontakten, og hun hadde jo ordna såå mye for meg, og vært såå snill og flink og effektiv ikke minst!!
Jeg hadde virkelig ikke trodd jeg skulle få noe som helst tilbud om ettervern denne gangen, siden det er 3 gang jeg er der, og de 2 siste har nå hvert planlagt liksom….det bare falt meg ikke inn å tenke ettervern engang…men heldig for meg, så er det noen som er så snille å tenker dette ^^
Siden det er 2 uker til uten psyk. og jeg/vi har ikke fått noen dato ENNÅ!!, så er det greit med så mye oppfølgning og støtte osv, inntil jeg reiser avsted.

Torsdag skal jeg på kafe med en deri fra, det blir kjempe koselig 🙂
Tirsdag neste uke har jeg avtale der oppe, til gjennomgang av journal osv, og fredagen neste uke skal jeg også på kafe 🙂 så det er mer en nok ting som skjer for å holde meg i aktivitet, og ikke minst holde meg stabil og ‘motivert’

Det er litt rart å dra der i fra…samtidig som jeg gledet meg til å komme hjem :p
Det blir liksom bare mer koselig for hver gang jeg er der :p Men jeg kjente at det var ikke ubehagelig å måtte dra hjem i dag…det var liksom helt greit 🙂 og det er ekstremt positivt mener nå jeg da!!! om man kanskje ikke ønsker ut av hele sitt hjerte å dra hjem, så ihvertfall kjenne at det er ikke helt forferdelig å dra hjem 🙂

 

image

 

Jeg ble jo omsider ferdig med lappen i går også da 🙂 lærte å avslutte med pen kant og greier, men jeg gjorde det visst litt stramt, så den ble ikke helt symmetrisk, men det er helheten i det jeg skal være stolt av 🙂
Så jeg håper de får sydd den på teppet til neste gang jeg er oppom :p

Mot helgen og noen stunder i løpet av helgen, har hodet vært litt på tur….alene…uten kroppen liksom…
Tanker som har gått i øst og vest…nesten fra meg..
Men da er det jo så greit å ha noen ordentlige gode mennesker å prate med, som bare gjør dagen bra 🙂 I går fikk jeg virkelig tømt litt tanker, jeg bare pratet og pratet, og det var liksom ingen sperre, eller stoppe for munnen min :p det var godt å få ut litt…godt å si ting høyt…i stede for å bare ha de alene inne i hodet…
Det er en god følelse å føle seg så ivaretatt der:) føler jo alle passer på meg, og tar vare på meg rett og slett 🙂
Jeg overgikk meg selv mange ganger denne gangen…var overaskende hyggelig med et par stk jeg ALDRI trodde jeg skulle komme til åå veksle en setning med igjen, siden mai :p
Så jeg synes selv jeg har vært flink! tatt meg sammen, eller kanskje heller…blitt bedre?…fremskritt er det uansett hvordan man vender og vrir på det 🙂

Nå er jeg glad for å være hjemme foran peisen min, og tv’n, og skal kose meg med godteri og kanskjse rydde i den store haugen med papirer jeg har smalet opp, eller lese litt? eller bare finne senga, og se på glee?….tenk det, jeg har faktisk for mange valg?!?! o.O
Det er ikke alltid lett det heller….men det er mye bedre enn å ha ingenting :p