Her delere jeg noen dikt jeg har samlet opp igjennom tiden,samt nye dikt jeg finner etterhvert..de betyr mye for meg..de forteller så mye…

   Du skal være tro

Men ikke mot noe menneske som i gold grådighet henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud som gjør deg til utlending i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm du ikke selv har drømt…

Når var du tro?

Var du tro når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder?

Var du tro når din handling overdøvet lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du

ikke bedrog den du ikke elsket?

Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg gav tone.

Når din egen puls gav rytme til handling. Når du var ett med det som sitret i deg

da var du tro!

– Andrè Bjerke

Spor – av Stein Mehren


Kjenn det dype spor
som et ord
kan etterlate


i et menneskehjerte
Hver og en av oss
er et sår av ord
som ord for ord
blir trukket
opp med roten
av et skrik

Dalens bunn

Når mørket lammer ditt trette sinn
så intet lysglimt får slippe inn
da er det trøst i å tenke på
at lenger ned kan det ikke gå
For har du nådd ned til dalens bunn
så må jo ferden fra denne stund
på ny ha kurs imot fjelltur topp,
om bare du ikke stanser opp

Så rett opp ryggen, ta nye tak
om enn du føler deg trett og svak!
Se, snart du atter i solen går!
Da kan det tenkes at du forstår
å sette pris påhver dag og kveld
og til og med syns det var et hell
at du fikk vandre en liten stund
der nedi mørket i dalens bunn?

– hentet fra = Oslo av Jan Eivind Eie, leser

Hvis

Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil står mot deg,
men også våkent lytte til kritikk;
hvis du kan gå i ventetidens lære
og møte løgn – med sannhet som ditt svar,
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.

Hvis du kan ferdes fritt på tankens veier,
og drømme – uten selv å bli fordrømt,
hvis du kan møte nederlag og seier,
som to bedragere du selv har dømt;
hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges,
og atter bygge det på naken grunn.

Hvis du kan våge alt på samme terning,
et enkelt kast på livets spillebord,
og tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord;
hvis du kan ta din tørn og ikke gi deg,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp!».

Hvis du kan si til massen hva du mener,
og selv blant konger være den du er,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
og venn og uvenn står deg like nær;
hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn!

– Rudyard Kipling, gjendiktet av André Bjerke

Tidløs Endeløshet

Hva er vel livet som ingen overlever?
Det vil jeg skrive til de som enda strever:

De ord som sies når ingen andre hører.
Tenk alt som ties og når til døve ører.

De skjulte øyekast som lyner hvis de rammer.
De håp som holdes fast og altfor ofte lammer.

De mange tanker som tenkes i det stille.
Når verden vanker nettopp dit du aldri ville.

Den store smerte og alle store gleder
som fins i hjertet men ingen andre steder.

De vare hodenikk som viser at du vinner
og alle sideblikk som sier at du skinner.

De kalde vindkast som iste selv i varmen
da alle håp brast og taket glapp fra karmen.

Tenk på de bomskudd som kostet deg en seier
og all den snø og sludd som stengte dine veier.

Ta disse øyeblikk og sy dem sikkert sammen,
da får du tiden og livet det er rammen.

– Gunnar Roland Tjomlid

Ikke til å komme forbi

Gammelt folk ligger ofte og ser i taket.
Kan ikke se fremover,bare tilbake.
Glane mot veggene, sitte på
sengekrakken,
se seg tilbake til de blir støle i nakken.
Og så er det din tur. Snart er du
fremme
der du skal glane mot taket og forsøke å
glemme.

– Rolf Jacobsen

Glemt dikt

Da gleden var altfor høy, var sorgen så tung å tro.

Ryktene om den løy og gleden den bare lo.

Da gleden for sorgen svant fikk pipen en annen låt:

Ryktene talte sant og sorgen – den bare gråt.

Og gleden har mange ord, og sorgen er sparsom sånn.

Men henover alt på vår jord vandrer de hånd i hånd.

Og jorden finner det kjært å huse sorg som skjemt.

Gleden har intet lært og sorgen har intet glemt.

– Herman Wildenvey

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri!

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Norsk tekst: Alf Cranner

Kinesisk ordtak


d
u kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode.
Men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår.

Å Vere I Livet:

Dette: å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og auker den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

– Haldis Moren Vesaas

En av oss to som bor her i stua bak samme dør,engstes hver dag som rinner for alt den annen gjør.
En av oss to skal være den annens tålmodige venn,alltid i stand til å tåle og alltid å tilgi igjen.
En av oss to skal ofre sitt legme,sitt sinn og seg selv.
En av oss to skal gledes hver dag det går maken vel.

En av oss to skal smile,men gråte når ingen ser,glemme det selv bak tårer,jeg elsker deg mer og mer.
 En av oss to skal våke ved sengen,den siste stund.
Hviske farvel og kysse den kjære og tause munn.

Arne Paasche Åsen

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s