Da har jeg endelig lest ferdig Inger Hagerup’s Samlede Dikt. 

  

Kansje ikke så rart at jeg har brukt så lang tid på det, da jeg mente nesten hvert eneste dikt var viktig. Post-it lapper her og der, og overalt…
Deler noen av de diktene jeg mente traff meg rett i hjerteroten…<3 

Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev
Jeg er det alltid brente brev.

Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.

Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!

Men intet svarer når jeg ber.
Jeg er de ting som aldri skjer.

Ventetid

Min elskede er ikke her.
Og jeg danser ikke med ham.
Hos min elskede danser jeg uten klær,
fordi jeg vil være ham nær, nær, nær
i lykke og lyst og skam.

Min elskede er ikke her.
Det er ikke ham jeg kysser nå.
Hva venter han etter? Hva tenker han på?
Se, min munn er mørk av begjær.

Min elskede kommer og går.
Og kanskje han sprenger min port og mitt skjød
mens natten er sort som den sorte død.
Men når – når?

Jeg ville dø i natt

Jeg ville dø i natt. Jeg ville dø.
Men jeg var redd fordi jeg var alene
og mørket var en slik uhyre sjø.

Hva skal jeg vel med timene og døgnet
og med min kropp når ikke du er her?

Jeg ville dø. Men døden var for nær.
Den så på meg med altfor store øyne
og hadde altfor svarte sørgeklær.

Vær utålmodig, menneske

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.

Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.

Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?

Drømmer og utopier, sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster idag!

Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.

Kjærligheten skal også dø

Drep meg, sa hun, for døden
eier oss likevel.
Heller enn være forlatt av livet
vil jeg forlate det selv.

Kjærligheten skal også dø
og aldri komme igjen.
Elskede, la meg gå foran,
la meg få dø før den!

Styrkeprøve

Når hennes ord har spiddet ham i sjelen
med blanke, nålekvasse kårdestikk,
da kan han svare med å sette hælen
på hjertet hennes neste øyeblikk.

Og når hans ansikt, lysende av kulde,
ser ned i hennes, blir hun sterk og hard.
For det var ikke kysse ham hun skulle.
Hans bitre kjærtegn krever ikke svar.

Så altfor lenge lekte de med flammen
Nå har de endelig valgt is for ild
Hvor godt og kaldt det er å hate sammen
og bare høre ensomheten til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s