April Sine Opp Og Nedturer

Standard

lenge siden jeg har skrevet noe fornuftig her, så nå føler jeg det er på høytid!

Egentlig har det skjedd utrolig mye i det siste, så mye at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne…

Tidligere i April, hadde de en runde her med å gi alle utskrivelses dato…jeg fikk min….1 Juli….første tanken var egentlig at det gjorde ingen ting, og datoen kunne like godt vært i går liksom….da jeg fikk den, så skjedde så mye her, jeg var møkk lei alt her!! lei opplegget, lei den »så kalte behandlingen» og alt…egentlig lei livet generelt….men så tenkte jeg litt mer på det, og etter noen diskusjoner med både kontaktene mine, og hele staben forsåvidt (noe som skapte mye uro og ubehag for begge parter tror jeg), så klarte jeg vel å summe ned til en enkel løsning forrige tirsdag, på hvordan jeg egentlig føler om denne datoen…

Det jeg fant ut (tror jeg) var at jeg valgte å ikke la den skremme meg, for det er slik jeg pleier å reagere, men i stede valgte en ekstremt feig taktikk…ikke bevist så klart…men jeg følte at kontakten min (aka, sjefen) bare ville provosere meg mer og mer, slik at jeg til slutt skulle ville skrive meg ut selv! Jeg følte det var slik, og valgte å føle at det var slik, for de da kunne jeg bruke han som unskyldning for å skrive meg ut før tiden, og ikke se ut som jeg er ALTFOR feig….men jeg fant også ut at jeg ville helst gjøre det på den måten, nettopp forde datoen egentlig skremmer vett ut av meg!
jeg var så tøff at jeg klarte faktisk skrive dette og lese det høyt i felles rapporten forrige tirsdag! så jeg synes jeg skal ha en klapp på skulderen for den :p

midt i mellom alt dette, så skulle jeg flytte ut av treningsleiligheten, da jeg hadde bodd der borti mot 3 mnd, og andre sto i kø, og jeg ville selv flytte, da jeg følte jeg ikke fikk noe oppfølging, eller brukte leiligheten konstruktivt…

Alle var enig, men ikke sjefen….så jeg måtte skrive en ordentlig begrunnelse for han, på hvorfor han skulle se bort i fra de reglene som er for å flytte tilbake til internatet, og hvorfor jeg skulle få lov å flytte tilbake dit, og ikke i små husene igjen…

Han var syk de første dagene forrige uke, noe som passet ufattelig dårlig for meg, men en av mine andre kontakter hadde pratet mye med han på tlf, og han hadde blitt overtalt da….så onsdagen kom, og jeg fikk flytte alikavel!
helgen før, hadde pappa vært en tur oppover, og da tok jeg med meg nesten alt jeg eide og hadde, og tok det like greit med meg hjem til leiligheten…det var veldig godt å få alt hjem, slik at jeg nå bare har to bagger, en sekk, og gitaren, og en tv….jeg viste tidlig interesse for å flytte…om det var til internatet, eller om det var hjem, var samma faen for meg akuratt da, for flytte skulle jeg lell!!
så da jeg fikk grønt lys av han på onsdagen, så var jeg ferdig flyttet og vasket ut par timer senere…for jeg hadde jo alt klart! jeg hadde vasket flere dager i forveien, alt var så klart som det kunne bli…

Det var en slitsom tid, da jeg følte jeg gikk bak ryggen til de ansatte, samtidig som jeg følte jeg skrek høyt nok, men ikke høyt nok for dems ører….de alle fleste var faktisk veldig for at jeg skulle flytte opp, bortsett fra sjefen sjøl…han er litt seig, men med nok overtalelse og bare kvinner mot han, hadde han lite han skulle sagt…

Litt eller mye av argumentene for at jeg skulle gidde å bli, og få flytte var at jeg og hu ene kontakten min skulle jobbe med følelsene mine på en helt anna måte en før….eller egentlig har vi ikke jobbet med dem i det hele tatt!! de mener at alle mine små rare problemer henger i hop med følelsene….jeg var nølene, da jeg så klart har holdt godt på følelsene, og ikke lat noen røre dem før!
Men hun er en sta person, som vil virkelig inn under huden, og grave, og vet hva risikoen er, og likevel er hun villig til å gå der ingen andre har gått før. 😛

Vi hadde vår første samtale på fredagen som var, og det satt virkelig en støkk i meg!!! jeg var helt overasket over tilnærmingen hun valgte…! begyner med å tegne opp et hjul, og det er liksom livets hjul, også skriver hun på forskjellige aspekter av livet, og jeg skal krysse av hvor jeg føler det ligger an, midten, hvor alt er rævva, eller ytterst på hjulet hvor alt er i harmoni, og verden er det beste stede å leve på liksom….det ble et meget skjevt hjul, om det i det hele tatt kan kalles et hjul….jeg må si jeg tenkte litt : hva nå?? hva kan du gjøre videre med dette liksom?? men BAM!! vips så kjente jeg faktisk på noe som var utrolig vondt å jævelig, og egentlig litt ukjent…nemmelig en følelse!!! for det er ikke noe problem å snakk om følelsene, for de er liksom bare der, ikke mine, de er bare ord liksom 😛 jeg kan fint vise at jeg kan mange ord 😛 men når vi da sitter der å prater, og assosierer egentlig, så følte jeg faktisk på noe som lignet en følelse mer en noe annet….det var JÆVELIG GODT!!! samtidig som helt grusomt!!

Jeg håper på flere slike samtaler!! for det gjør noe med meg….det åpner den stygge svate siden min litt, men jeg kan ikke drive å gjemme den hele livet heller, for det går ikke i lengden, og tilslutt kommer den, da jeg ikke har kontroll, og da går alt over stokk og stein… :/ så det er bedre å lokke den frem litt etter litt, bevist, og kontrolert, i stede for å vente å late som den ikke er der…

Men jeg syntes det var litt kjipt å ta denne samtalen fredag ettermiddag rett før de dro fra jobb, for jeg kjente veldig på følelsene etter smatalen også, og da trengte jeg liksom noen der til å »ta meg i mot» men da sto jeg plutselig litt alene….

oppå alt dette, fredag ettermiddag, var det full action på bruket, da en ble hentet av sivil politi….det var en rar og tung stemning over hele bruket, den kvelden…

Det har vært mye i det siste….folk som kommer, folk som går….litt sånn plutselig, og uten forklaring…det skaper mye uro og ubehag blant ansatte og ikke minst pasienter….føler noen ganger jeg er på en akutt avdeling mer en noe annet, med alle som kommer å går så sykt ofte nå for tiden…nå er det tomt både her og der…..også er de keen på å hive folk ned i småhusa, da det er mange nye som kommer nå… æsj, jeg er lei av folk som kommer å går, kan det aldri være noe stabilitet ???

Men nå er det 2 månder igjen av mitt opphold her, og da er det over og ut med det…..og jeg gleder meg veldig!! faktisk!!!
for jeg orker ikke flere relasjons brudd, orker ikke flere mennesker som kommer og går…jeg er lei, jeg ønsker bare stabilitet jeg…

Komme hjem, slappe av, uavhengig av hvem som er i rommet ved siden av, hvem som er på jobb, hvem som går og hvorfor…

Det vil sikkert komme dager i senere tid, hvor jeg ønsker meg tilbake, hvor jeg plutselig skjeder meg hjemme, og ønsker jeg var her, hvor det ihvertfall er et annet menneske eller to….men nå mens jeg sitter her, så lengter jeg bare etter stillhet, fred, og ro, hjemme i min egen stue….det vil bli mange kjedelige timer der også, hvor jeg ikke vet hva jeg skal drive med, gjøre osv, men jeg tror og føler absolutt!! at jeg har vokst MYE det siste året, og at jeg ikke er redd selv for å være hjemme alene, og nå et punkt hvor ting er litt mer svart enn ellers! jeg føler jeg har oppnådd en mye større kontroll over meg selv, og en mye større trygghet på meg selv, til at jeg skal komme meg igjennom dager som byr i mot!

Men nå tar vi de dagene som byr i mot her, først….det holder det 😛

Over og ut for denne gangen!

Driver å lærer meg denne på piano da…og det er tidsfordriv og faktisk ganske terapeutisk 😛

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s