Ut På Tur,Aldri Sur…Virkelig!!954 trapper opp til toppen :)

Standard

 

 

 

image     image

Sto opp i dag kvart på 9, og det helt av meg selv 🙂 ingen som kom å avbrøt søvnen:)
Visste jeg hadde sagt ja til å gå opp hoppbakken i dag, uansett vær, og det var jeg fremdeles bestemt på, selv om været ikke fristet…..
Tror kanskje at »tur kameraten» jeg skulle gå med, nesten håpte jeg ville backe ut, pga været.
Det gjorde vel egentlig bare at jeg hadde mer lyst!!! Om noen skal fortelle meg, eller gi uttrykk for at det er noe jeg ikke klarer, eller ikke kom til å gidde/klare…da får jeg bare mer lyst til å motbevise dem 😀
Så slik omvendt psykologi er jeg et svakt offer for :p

Jeg kledde på meg, og gikk ut,for å gå til kiosken, og bare på de 2 minuttene jeg gikk ute, ble jeg ganske våt…men jeg mistet ikke motet:p

Vi skulle gå, og det NÅ!! :p

image     image

Vi skulle gå hele veien, det var ikke noe tema, å bli kjørt opp til bakken, for så å gå trappene….jeg ville gå fra start til mål!! Bare det å gå fra sykehuset nede i byen, og opp til starten av bakken, tok oss 45 min. Jeg brukte den kule appen Endomodo, som fortalte meg dette 🙂
Det var vått, og kaldt, og ikke minst suuuuper glatt!!! når det er glatt, er det ekstra tungvint å gå…det tar ofte mye lengre tid også…

image

Nå var vi kommet langt på vei….nå var det bare dette lille jordet å krysse, før vi kunne starte på trappene…
Dette forsåvidt lille jordet, var et rent helvete å gå for å si det mildt…:/ det var faktisk det verste med hele turen tror jeg:p det var seigt og halv tungt hele veien…men vi klarte jaggu det å ^^

image

image

 

Det var nesten så jeg var stolt nok over å ha klar å komme så langt som til bonn av hoppbakken, at jeg nesten hadde sagt meg fornøyd med det også snudd:p Men så klart, jeg visste jeg kunne mer og bedre enn det…
Litt rart å se hvor stort det ser ut i bonn av bakken, på så nært toll, når bakken ser så liten ut, fra stuevinduet mitt :p

image

Det fristet svææææææært lite å begynne å gå opp disse trappene…Men da man var kommet seg opp den første hoppbakken, eller altså halve veien opp til toppen, så var det liksom greit…
Dette var starten på de 954 trappe trinnene til toppen 😀

image

 

Her er vi ca halv veis….vi fant fort ut (etter 100) at det ikke var noen vits å telle trinn…det står på nette, og dessuten, jeg klarer ikke holde telling å gå samtidig nesten :p og heller klarer jeg ikke være stille så lenge om gangen :p jeg var veldig glad for at vi ikke telte, for da tror jeg turen opp hadde blitt lengre og slitsom :p

image     image

 

Utsikten i seg selv var knall fin…men været kunne vært bedre…dette bare understreker hvor dritt vær det var, og hvor sta jeg egentlig er!!! jeg vil ikke la været vinne over meg!!! ihvertfall når jeg er så innstilt på det 😀

image

 

Det går sakte oppover….jeg er ikke spesielt trent, og kondisen den kunne vært bedre!!! Men overraskende nok så var jeg ikke sliten på en dårlig måte…det var godt vondt!! så klart, vi måtte jo ta noen få korte pauser slik at jeg kunne hente igjen både puls og pust, men det var korte pauser, før vi forsatte igjen…tror vi stoppet rundt 5-6 ganger oppover..mindre en forventet, og det gikk fortere enn forventet!

image

Endelig på toppen!!! det var herlig!!! det hele gikk så fort at jeg rakk ikke helt å nyte det, eller egentlig forstå det, før vi var på vei ned igjen…vi gikk rundt, langs bil veien, for å gå ned de trappene..?? det hadde ikke skjedd!! og det hadde ikke gått bra :p

Jeg likte turen, og jeg var blid!! utrolig at jeg var så bli hele turen…litt små frustrert og sint akkuratt ute på jordet, men det var virkelig tung å trælete!! men ellers resten av turen var jeg blid 😀
Mestringsfølelsen er forsåvidt der, samtidig som jeg trodde den skulle være større…det er vel som »tur-kameraten» min sa, at jeg hadde nok klart en lengre tur…jeg klarer mer…og det skjente jeg å…jeg kan faktisk, og har faktisk satt lista for meg selv, litt høyere enn jeg trodde…jeg kunne utfordret meg selv litt mer…det var rett og slett ikke en stor nok utfordring…for som hun sa, hadde det vært det, ville jeg ikke klart å gå ned kanskje, og heller ville jeg ikke vært så glad som jeg var hele turen :p veldig sant det!!!!

image

 

Men jeg er fornøyd med innsatsen, det var en god innsats, å i det hele tatt komme seg ut på en tur i dette været!! og jeg er fornøyd med hvor blid jeg klarte å være under hele turen 😀 vi brukte 2 timer fra vi gikk ut døren, til vi gikk inn igjen.
Men ellers visste jeg og vet ihvertfall nå, at jeg klarer jo fint å gå opp der, uten å dø, så neste gang går det vel ennå fortere, og en gang i fremtiden vil jeg komme til å ha lyst å utfordre meg selv ENNÅ MER 😀
 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s