Gatebarna I Romania

Standard

Maren Stinessen Bøe (25) har levd blant noen av Europas fattigste for å hjelpe. Hjelpearbeidet bragte henne helt ned i kloakken under Bucuresti. BA møtte henne i Bergen. Foto: MAGNE TURØY

Hun levde i kloakken med de aller fattigste

Man går ikke inn til noen uten å banke, 

for å si det sånn, sier bergenser Maren Stinessen Bøe (25)

Les Hele Artikkelen her

 

I går ble ‘Maren Gatejente’ sendt på TV2….
Jeg hadde ikke tid til å se den i går da den gikk på Dokument 2, så jeg hadde tatt det opp, så jeg kunne se det i dag tidelig.

Det var en sterk dokumentar! Den vekket mange tanker og følelser i meg.

Jeg har alltid vært ærlig om min tidelige barndom, og hvor jeg kommer fra, og aldri følt noe ubehag ved å være ærlig om det. Men det er en annen ting å være ÅPEN om det…
Jeg snakker aldri om det…svarer kun når jeg blir spurt…Sjeldent at jeg selv tar initiativ til å fortelle det…

Det er ikke fordi jeg skammer meg….for jeg har ingenting å skamme meg over….Jeg skal jo egentlig føle rake motsetting…
Om det motsatte av skam, er stolthet?

Det er mange grunner til at jeg ikke er ÅPEN om det, men ærlig….
– Jeg husker ingenting fra den tiden! Men hvor mange er det som (normalt sett) husker stort fra de første 3 leveårene sine?

  • Det kan være jeg bevist/ubevist har fortrengt det…og kanskje ennå fortrenger det.
  • Nok så bevist, tror jeg at jeg forsøker å skjerme meg mest mulig fra alt relatert rundt det.Det begynner å bli mange år siden jeg så/hørte/leste noe som helst om Romania. Da så jeg en nyhets reportasje fra NRK, hvor de hadde filmet reisen til en god venn av meg, sin tur ned til Romania, som skulle være en lystbetont ferie, og reunion med biologiske foreldre, men som dessverre fikk en litt tragisk vending.
    Dessverre får jeg ikke delt link eller video, da jeg sitter på toget, og nette ikke samarbeider…Men om nysgjerrigheten skulle bli utholdelig, er jeg sikker på at Kim deler den med den som måtte være interessert.
     

    Jeg husker ennå, hvordan det føltes å se på det, å føle seg ekstremt hjelpeløs!!Alt var så virkelig, og intenst! Det var som om jeg skulle vært der selv…(tror jeg)Det er noen år siden nå, og siden det, har jeg ikke sett/hørt/lest eller pratet om Romania… 

    Jeg har heller ikke vært noe spesielt interessert i å følge tilstandene igjennom media…

Det er nok mange årsaker til at jeg har forholdt meg til dette, på den måten jeg har gjort….Mange årsaker jeg ikke har kunnskap om…Som jeg kanskje aldri vil få svar på…

Jeg tror det er et mysterium jeg egentlig ikke vil løse…

Det var mer rart enn vondt, å se på dokument 2 i dag….jeg reagerte nok egentlig veldig normalt, sammenlignet med ‘normalbefolkningen’, men helt sikkert langt i fra som kanskje er forventet av meg.
Kanskje skulle jeg følt mer? Kanskje skulle jeg grått mer? Kanskje skulle det satt dypere spor i meg,en det tilsynelatende gjorde?

Jeg husker at, så fort jeg hadde sett det ferdig, og tørket noen tårer, satt jeg igjen med bare en tanke…Jeg var »stolt» på en måte….over at jeg hadde hatt en så ‘normal’ reaksjon til dokumentaren, og at jeg etter bare noen minutter, var kommet meg over det, og ‘ fit for fight’ igjen.

Det er uten tvil, den beste forsvarsmekanismen!

Akkurat nok følelser til at du ikke tviler på om du er i stand til å føle….
Akkurat nok til at du fort kan vende tilbake til »ditt eget liv, og din hverdag»
Akkurat nok til at du kommer deg skadefritt igjennom det, og kan snakke om det, uten at det setter deg i en
følelsesmessig ubalanse.

En dag skal jeg også være i følelsesmessig ubalanse bare ved tanken av dette….det tviler jeg ikke på…Jeg vet med meg selv, at jeg ikke kan forsette slik, resten av livet…Og jeg er bombesikker på at noen visse personer rundt meg, ikke skal la meg gå ‘slik’ resten av livet heller….

Men for nå, så forsetter jeg ‘slik’….for å overleve…rett og slett…

Jeg tror ikke jeg egentlig orker å begynne å analysere hvert minutt av denne dokumentaren…
Jeg tror ikke jeg egentlig orker å analysere noe som helst fra filmen…
Og det er ikke forde jeg ikke har noe å si om hvert eneste sekund av det….
Men forde jeg har FOR MYE å si om det, at jeg hadde slitt meg ut….

Jeg er fornøyd med å sitte igjen de tankene jeg har nå, verken mer eller mindre….
Selv om jeg tror jeg hadde overlevd om jeg ikke hadde sett denne dokumentaren også :p

Legger ved en dokumentar-film jeg fant på Youtube, som også handler om gatebarna i Romania…
Jeg har ikke sett den selv ennå, men har tenkt å se den snart!

Children Underground



Men nå har det vel vært nok fokus på dette tema?….for være grenser til hvor mye man har lyst til å prate og høre/se om dette…det er ikke akkurat det mest lystbetonte tema jeg har blogga om, eller generelt snakket om….

For min del tar jeg helg NÅ!!! i dag!!! ja, det er bare torsdag, men for engang skyld tar jeg HELG nå!!! og for engang skyld føler jeg det er HELG, og ikke at ukedagene bare flyter inn i helgedagene,og bare danner ett stort kaos :p

1 time igjen av togturen….
Gleder meg!!!! MASSE! 🙂 <3<3

Ha en fin helg 🙂

The Lost Children 

Romanian Orphan

Og Husk På dette: 

When you’re sure you’ve had enough of this life, well hang on
Don’t let yourself go
Everybody cries and everybody hurts sometimes 

Advertisements

One response »

  1. Når du selv har bakgrunn fra landet (stedet?) som dokumentaren er hentet fra skjønner jeg at det blir spesielt og tøft. Det som kommer utenfra treffer noe inni deg, det er alltid rart.

    At du reagerer helt passelig, men ikke settes helt ut av det sier kanskje litt om at du har kommet et stykke videre med deg selv. Jeg håper det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s