«Affektfobi»

Standard

FOBI MOT FØLELSER? JEG? HAHAHA….HJELP? 😮

Jeg lo da jeg hørte at faktisk fant et navn for dette….faktisk går det ann å ha en fobi mot følelser….en ordentlig fobi altså…en diagnose! ikke bare frykten for å gråte offentlig, men faktisk angst, som blir en plage, og en hindring i hverdagen….
Jeg respekterer absolutt de som faktisk har dette!
Men da dette komme opp i diskusjon, når vi snakket om ‘meg’, så ble jeg noe tvilende….jeg var i forsvar med engang så klart…»jeg skjønner hva du mener, og hva det er, men jeg har hvertfall ikke det»….hmm, noen sier at første tegn til innrømmelse, er benektelse?
Det var ikke snakk om å stemple meg med dette, eller starte utredelse eller noe som helst, det var bare en, av mange forskjellige problemer mennesker har med følelser….så at jeg hopper rett til en konklusjon, hvor jeg tror hun er ute etter å stemple meg med dette, er nesten litt uroevekkende i seg selv…:/ jeg vil ikke ha det i papirene mine…jeg vil ikke innse om (At) jeg har det….jeg vil ikke endre på noe som helst….jeg er allerede nok endret….nå holder det…nå har jeg funnet en person, jeg er komfortable nok, til å leve med….

 

Kilde: psykologibloggen.no

«Affektfobi er et begrep som ofte brukes innenfor dynamisk korttidsterapi, hvor de klassiske konfliktene i denne typen terapi konseptualiseres som en affekt som frembringer angst. Personene regulerer denne uønskede affektimpulsen med et forsvar. Det kanskje mest klassiske eksemplet er at man blir lei seg i stedet for sint.»

Skjematisk kan dette fremstilles i Malans (1979) «universelle prinsipp for all psykodynamisk terapi»

Malans konflikttrekant. Fra Wikipedia.

Det er ubalansen i dette systemet som skaper plager for pasientene (McCollough Vaillant, 1997). Deler av forsvaret vil ofte være det som kalles inhiberende følelser, som skam, angst og avsky. Disse inhiberende følelsene demper angsten forbundet med å slippe løs de følelsene som pasienten er fobiske ovenfor. Det inkluderer også atferd som å smile når man forteller noe trist, gråte når man er sint og å snakke negativt til seg selv. Dette forsvaret hindrer de aktiverende følelsene, som sinne, sorg og lyst, å komme til uttrykk. Hovedtanken i terapien er at disse følelsene, om de får utløp, hjelper oss med å komme oss opp og fremover. I tillegg vil forsvaret gjerne være forbundet med lav selvtillit, og man vil ikke kunne komme seg ut av dette uten at man lærer seg å ikke være redd for sine egne affektive impulser.

For en terapeut som vil jobbe med affektfobi er det første steget å identifisere hvilken aktiverende følelse som undertrykkes, og hvordan den nettopp undertrykkes (Mcullough et al, 2003). Dette er et samarbeidsprosjekt med pasienten der man diskuterer ulike innfallsvinkler. Pasienten trenger å være enig i at «Jo, egentlig var jeg sint på henne!» Begrepet brukes gjerne i såkalt korttidsdynamisk terapi.

Om pasienten kjenner seg igjen i konseptualiseringen kan man gå videre til å identifisere og påpeke spesifikke forsvarsmekanismer. Det påpekes at dette vil være smertefullt for mange, og at pasientene ofte kan skamme seg. Terapeuten bør da fremheve viktigheten av selvmedfølelse, og at det ikke er formålstjenlig å legge skam til problemet. Man kan sammenligne det med en skade man har, og å skamme seg over skaden man har blitt påført hjelper ingen, spesielt ikke pasienten selv.

Affektfobi kureres som alle andre fobier med eksponering. Dette skjer gjennom at den fobiske affekten får komme frem i terapitimene. I tillegg hjelper terapeuten til med å regulere affekten og forsvaret. Hvis følelsen lokkes frem er det viktig å vise pasienten at dette er trygt og påpeke eventuelle forsvarsmekanismer som blir tydelige: «Ok, så du tenker at kjæresten din ville skammet seg over deg om hun så deg gråte nå [skam, klandring av seg selv, prøver å stoppe seg selv]. Hva med alle de gangene hun har vært sint på deg fordi du ikke viste følelsene dine? Hva tror du hun egentlig ville syntes?»

Vellykket terapi for affektfobi gjør at sunne affektene kan slippes fri, og de virkelig vanskelige, mao de inhiberende, får slippe taket. En RCT-studie viste at korttidsdynamisk terapi med fokus på affektfobi hadde minst like god effekt som kognitiv terapi (Svartberg, Stiles & Seltzer, 2004), skjønt dette er et område som sårt trenger mer forskning.

 

Nærmere om behandlingsmodellen

Behandlingen baserer seg på en korttids psykodynamisk behandlingsmodell utviklet av Leigh Mc Cullough.

I denne modellen anser en psykiske lidelser som ”affektfobier”, dvs. fobi (angst og unnvikelse) for visse følelser. En tenker seg at psykiske lidelser ofte oppstår som følge av at visse følelser fortrenges eller på annen måte holdes tilbake.

Dette skjer fordi følelser kan være konfliktfylte og vekker så mye angst, skyld, skam eller smerte at en ikke orker/tør å forholde seg til dem. I stedet utvikler personen et forsvar mot disse følelsene. Eksempler på atferd som har karakter av forsvar er tilbaketrekking, høyt aktivitetsnivå, bruk av rusmidler, selvskading etc.

Gevinsten ved dette forsvaret er at en holder følelsene unna, men prisen for dette kan i det lange løp bli at det ”går på helsa løs”, fordi en nekter seg selv å erfare og utrykke følelser som er legitime og naturlige og svarer til viktige behov. Behandlingsmodellen er åpen og fleksibel i forhold til bruk av metoder fra forskjellige terapiretninger.

Behandlingens siktemål vil være å oppnå en tilstand hvor en kan erfare og uttrykke hele spekteret av følelser. En viktig forutsetning for dette er at defensive væremåter avlæres og at angstnivået holdes innenfor et tolerabelt nivå.

Du kan finne mer info om behandlingsmodellen på http://www.affectphobia.org

Kilde: ModumBad

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s