❝Det Er Trossalt Ikke Mere Synd På Meg,Enn Andre❞

Standard

Jeg skal være helt ærlig…for hva er vel vitsen med å lyve? hva er vitsen med å pynte på noe jeg ikke tror på?  hvem er det jeg lyver for? hvem er det jeg lurer? om jeg sier høyt, at jeg har det ytterst utmerket, betyr det at jeg har det da? blir det liksom mer troverdig, og mere sant, om jeg sier det høyt?

I dag har jeg vel egentlig vært litt tilbaketrukket….ikke bare sosialt i samfunnet, men fra meg selv…jeg kan se små glimt, eller føle små tegn til eksistens, men som alt godt i verden, kommer de like fort som de går…
Jeg føler bare fysisk smerte fortiden…det er nådd bristepunkte…jeg orker ikke ha det slik…Mandag må jeg bare…det er vel ikke angsten som er hersker over meg? jeg er jo min egen hersker! sies det…:/
Det får være grenser for hvor mye smerte jeg skal måtte tåle fra dag til dag…og jeg skylder ikke på noen…for jeg vet at det er KUN meg som har skyld i det…det er kun meg det går på, og jeg har vel ikke rett til å sitte her å suttre på bloggen om det engang…har vel ikke noe jeg egentlig skulle sagt...jeg skulle gått til legen for 3-4 uker siden, da jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det….men så valgte jeg å overse problemet, og trodde vel at det skulle gå over av seg selv etterhvert…slik jeg tror alle små og store problemer skal…men som de aldri gjør…
Ting skjer jo ikke av seg selv her i verden! ingen vil oppleve en forandring, uten å gjøre noe for det.! bare de aller aller heldigste’ kan oppleve en forandring, uten å løfte en finger…men hvem er egentlig den heldige da? ….det er jo våre feil vi lærer av, og om man aldri har hatt muligheten til å begå en feil, da lærer man vel heller ikke heller da?:O

Dagen har vært lang!
Er det egentlig lov å si at man føler seg deprimert? ikke bare for en dag, men på langsikt…?
Den siste tiden har vært slitsom…men det har også vært godt. jeg har nesten ikke følt meg mer ‘normal’ og ‘frisk’ som nå…eller ikke akkuratt ‘NÅ’ men den siste tiden….
Jeg har kansje lagt sykdomsbilde litt på hylla, eller i glemme boken kansje, og på mange måter har det vært en god strategi…men som de fleste gode ideer, og handlinger jeg gjør, så er det ikke en strategisk god ide, på langsikt…

Deprimert? hva var det igjenn??? var det et ord sammfunnet har missbrukt, så det har mistet sin betydning? var jeg en av dem?
Tanken slo meg tidligere i uken egentlig…Men den kom,og gikk, tid til annen…Men i dag kom den for fult….
Jeg tenkte faktisk høyt: jeg føler meg deprimert….med det, mener jeg ikke den konvensjonelle varianten av ordet, heller den ‘kontroversielle’ betydningen…for det er slik det er i sammfunnet vårt…om vi liker det eller ei…vi kan ikke lyve til oss selv lengre!! psykisk helse er ennå et tabuemne, og det er ikke på langt nær like ‘normalt’ å snakke om psykisk helse, som det er fysisk helse….fordommene har kommet lang vei, og forminsket i betydelig grad, men…det er en lang vei igjenn….om du velger å innse realiteten eller ikke, det er ikke opp til meg, men hva får man egentlig ut av å lure både seg selv og andre? …..
Men nå sporer jeg av som alltid…det er vanskelig å holde fokus…
Jeg måtte minne meg selv på hvem jeg egentlig er, om jeg er, og hvorfor jeg er….jeg rippet opp i en gammel epikrise fra DPS, egentlig for å finne information til noe annet, men ble sittende å stirre øverst på arket, hvor det står diagnoer….det var nesten så jeg hadde glemt jeg egentlig er deprimert…og nesten som at når jeg leste det, bleee jeg deprimert….trigger liksom? men da jeg tenkte meg om to ganger, følte jeg ikke at det var noe trigger, og at nå har jeg satt i gang den ‘ballen’ liksom…jeg har egentlig kjent på det en stund…bevistheten min har egentlig kjent på det en stund…mangel på tid til meg selv har nok tåkelagt bevistheten litt…i dag er vel faktisk en av de første dagene på lenge, hvor jeg virkelig har hatt den »kvalitetstiden med meg selv» på både godt og vondt….så lenge siden at stresser med å ta igjenn for tapt tid…samtidig som tiden føles dø…som om dagen aldri skal komme til en slutt…kjennes like overkommelig ut som uoverkommelig…

Tiden går vel ikke akkuratt særlig mye fortere fordet om man har en tung dag? nepppe!….heller hjelper det vel ikke på, om den fysiske helsa ikke er på min side?…hodet kjennes ut som en stor ballong, som venter på å sprekke…trykket er i pannen, og rundt øynene spesielt..annstrenger ansiktet for å holde øynene oppe, og for å prøve å gi dem hvile ved å heve øynbrynene…men aller helst skulle jeg sovet i all evighet…da hadde jeg virkelig fått en hvile fra smertene…
Bare synn at døden ikke har en angrefrist.

Hvor kommer likegyldigheten min fra? ut av det grå? ut av noe ukjent…det er like overaskende hver gang…merkelig nok…om noe har skjedd mange nok ganger, blir det ikke lengre en overaskelse…
Jeg føler meg motløs..jeg føler jeg er usynlig…men at det er min feil, eller mitt valg heller, for min usynlighet…jeg føler meg ikke oversett og usynlig av andre rundt meg!…det er heller jeg som glemmer dem rundt meg…finner ikke energien til det…å reise seg er tiltak nok..
Jeg tror innerst inne, hvis jeg graver langt nok inn i meg selv, så har jeg ikke usynligjort meg for omverden, men fra meg selv…

Selvom jeg, i en mer eller mindre, melankolsk tillstand, føler jeg har mistet meg selv totalt….Så spiller følelsen av befrielse, en like stor rolle i pusslespillet….Befrielsen av å føle du har funnet deg selv på ny….om ikke på ‘ny’, men heller en bekreftelse og trygghet, over at du ikke har mistet deg selv HELT ENNÅ…

Når vil det skje? har det egentlig skjedd, men jeg lurer meg selv?…hvem er egentlig jeg?…hvordan kan jeg vite om jeg er i ferd med å miste meg selv, eller komme nærmere sannheten? det er vanskelig å vite, når du ikke vet hvem du selv er…

Hundre tusen tanker og spørsmål popper opp i hodet samtidig! alle på engang….ingen står i kø…tanker venter ikke på noen…
Hvordan skal jeg slippe dem fri? eller holde dem fanget? på en eller annen måte hindre dem i å hindre meg….jeg glemmer dem ikke…aldri…desverre…og heller skal jeg ikke late som de ikke er der….men en gang i blandt, hadde det vært utrolig godt å sende dem på en liten ferie!!

Dette ble et veldig rotete innlegg, med mye meningsløst innhold…en mer eller mindre eksakt replika av hva som foregår inni mitt hode…

Det er faen så synd at jeg ikke har mere øl igjenn 😦 hvorfor i all verden skulle jeg så absolutt ha så mange i går?….jeg nøyet meg ikke med det heller jeg nei…av alle verdens ting, fikk jeg for meg at jeg hadde lyst på GT?!?!?!?!?! :O den forsvant ned i spiserøret, før jeg forsto i det hele tatt, at jeg hadde lagd det….:/ dette høres virkelig ikke lovende ut for meg?…men jeg er nå hvertfall bevistt på det da 😀 men ikke i handlingsøyeblikket, da jeg skulle trengt å brukt hodet :p

‘det er for sent å snyte seg, når nesa er borte’

OBS: dette innlegget ble veldig preget av negative tanker, og mye syting….det er mine tanker, mine følelser, slik jeg føler det, men hensikten er ikke oppmerksomhet,eller sympati på noe slags nivå…jeg bare brainstormer tankene mine, så jeg har en klarere oversikt.

Skal prøve å runde av nå, på en litt lystigere tone, enn jeg startet med….

Dagens lille opptur: Jeg har tatt i bruk Wimp, og ELSKER DET!!
Dagens lille nedtur: Måtte nøye meg med å få dosett for første gang av hj.tje….litt missfornøyd med det..vanskelig å holde oversikt, og hva om jeg skal ut på noe da? kan jo ikke drasse med meg hele den store boksen da?

✌peace out

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s