Avvenning Og Bearbeiding Mot En Avsluttning Til Psykolog

Standard

 

I dag har jeg vært en tur opp på dps’n, for å lese igjennom journalen fra siste innleggelse….

Jeg sykklet bort, og aldri har turen virket lengre, og mer slitsom…tok en merkelig omvei i dag, og rotet meg litt bort i no smågater…prøvde å unngå de værste oppoverbakkene, men endte opp med ennå brattere bakker -.- halv sløv og klein, i sol varmen, og noe ustabil….fint..!
Kjørte på med redbull, både før jeg dro,og når jeg kom frem…pratet i 3 kvarter med tidligere primærkontakten min, og gikk bare kjapt igjennom journalen, for jeg jeg gadd liksom ikke lese hvert eneste ord, mens hun da sitter der og loker….brukte tiden fornuftig, og fikk luftet litt av tankene jeg har hatt den siste tiden…

Så hadde jeg jo avtalen på pol.kl igjenn, som så mange tirsdager tidligere….like annspent,og urolig som alltid, mens jeg satt på venterommet…
Men for første gang, har jeg ikke følt meg mer avslappet på hennes kontor, som nå….nå er isen liksom ordentlig brutt! det hjalp nok på med de 4 timene i bil forrige tirsdag:p
Hun virket mere avslappet, og jeg kjente selv jeg var mye mer avslappet 🙂 nå er liksom alle korta på bordet…jeg sitter ikke lengre inne med de vanskelige tankene jeg har hatt, rundt henne som behandler og behandlingens effekt v.s tid….vi er begge mye mere åpne, og direkte…føler ikke vi lengre »danser rundt grøten»….hun er åpen og ærlig om sine følelser, som jeg tvilte så lenge på….jeg er åpen om mine følelser..til en hvis grad…
Eller, hun vet nå hva mine følelser går ut på, og hvor de primært ligger….og har vist en utrolig respekt til det….så selvom de nå er »out there», så er de fremdeles låst inni meg…og det er en hel del bedre en hvordan det var før….
Noen ganger snakker jeg visst før jeg tenker….eller jeg vet jeg gjør det til en hver tid, men akkuratt når jeg har vært hos henne, har jeg brukt all energi på å holde igjenn.. silet ut hva jeg egentlig trenger å si, og hva som er unødvendig eller ikke einet å si…ting som ikke kommer verken henne,eller meg selv tilgode…men i dag, var jeg ikke helt konsentrert…litt for komfortabel kansje?….men jeg snakket uten å tenke meg om…
Hun har ingen filtrerings system tror jeg, når hun snakker….eller kansje hun var blitt mer komfortabel?
Jeg sa nå hvertfall til henne, at jeg har »spillt kostbar» med henne, og med følelsene mine…hun skjønnte det…for en stund siden..(gud så flaut) her trodde jeg at jeg var så diskre, og at hun ikke ville gjennomskue det…men det nå jobben hennes,og hun hadde vel kansje gjort en dårlig job, om hun ikke hadde skjønnt det? :p
Hun lurte på hva det koster meg å dele alt med henne? eller hva det koster meg å la henne få »komme helt inn»….da datt det litt fort ut av munnen min : alt…
Jeg angrer ikke i ettertid…angret ikke der heller egentlig…jeg er veldig åpen når det kommer til å sette ord på følelsene, men ikke å bruke de relatert til meg selv…der er det en sperre….jeg føler at selvom jeg har nå fortalt henne hva jeg tenker om både henne, og kontaktene på dps, og hva som venter meg i fremtiden, så snakker jeg om det som om det ikke er meg som individ som har disse følelsene….snakker på noen andres veine, på en måte…for meg er dette en bra taktik, for da for jeg frem det jeg vil, uten at det for min del blir for personlig, og vanskelig…gir av meg selv, uten å gi av meg selv….
Så det var veldig mye snakk om affekter, og tanker og holdninger til ting som skjer her og nå, og til ting i nærmeste fremtid…Og hun mener at den taktikken jeg har valgt å bruke nå, både med henne, men også generelt i forhold til alt og alle rundt meg, det er en bra taktikk, på et vis…en modig avgjørelse, og en vanskelig avgjørelse, som krever mye fra meg for å holde ved det, hele veien….
Samt som jeg følte hun ga utrtykk for at hun kunne ønske jeg slapp henne helt innpå….men det virker som hun respekterer mine valg…:)

Jeg har jo visst en uke nå, sånn ca, når vi må tenke på den grufulle avsluttningen…..jeg har jo alltid vist at dette ikke ville være no langsiktig opplegg, og gikk inn med den holdningen fra starten av, da jeg startet i Mai….vært kostbar,og likegyldig og kald…men hyggelig, og høffelig,og pratsom…en fin upersonlig balanse liksom…for en uke siden, fikk jeg en sånn ca anelse om hvor mye lengre vi skulle forsette å treffes…I følge fekjær, estimerer de en ventetid på ca 3 mnd +/-, og aldersprioritering, og primærhennvisning blir tatt i betraktning (prioritert) under neste inntaksmøte dems (som er i dag)! jeg tror og håper ingenting, før jeg ser det svart på hvit!
Men hvertfall, både jeg og hun, er innstilt på at vi jobber nå ut høsten, fremtil jeg får plassen, og at det vi skal jobbe med er dette med relasjonsbrudd, og overganger osv…Hun gir en stor trygghet, ved å være så åpen om behandlingen, og at hun virkelig har fokuset på rett plass!
så 3 mnd på å avslutte dette, det kan vel ikke annet en å bli bra?….det er aldri kult når man avslutter kontakten osv, med behandlere, eller annet personell man er blitt glad i, eller generelt, familie og venner og kollegaer…men ekstra sårt er det når det er en person som man har delt så mye personlig med….
Men det virker på meg, at hun trenger denne tiden til å bearbeide tankene selv også…har gitt utrtykk for at hun synes dette kan bli vanskelig selv også, men hun er dyktig, utrolig dyktig, og prioriterer passientens beste først. gir av seg selv, men ikke slik at det påvirker meg til en smertefull grad:) men det er ennå tidelig i »av-vennings» prossesn, som vi nå har kallt dette, og time will show…jeg er forbrett på mye vonde følelser, og masse masse dritt….men hun skal hjelpe meg igjennom det! 🙂

 

Så jeg kan vel konkludere med at timen i dag, er en av de aller beste jeg har hatt…..komfortabelt,og nyttig,informativt,og føler meg ikke tappet for verken energi eller følelser….

Jeg sykklet hjem, og satt meg på verandaen, og begynnte å lese journalen sånn for real denne gangen da….nøye liksom…word for word:)

Mye positivt…eller bare positiv vil jeg påstå…hvertfall sammenlignet med forrige gang….ja selv rapporten fra forværnet forrige tirsdag var bra 🙂

Ellers var det vel bare en ting jeg stusset på…det var at det var blit observert,og tatt opp, en »beskymring» til nye symptomer, som var nok til en ny diagnose….hmmm……Når jeg leste det, og tenker tilbake til mai, og journalen fra da, så var det tatt opp da også, men ikke i den grad som nå…
Et »forslag» eller hva man skal kalle det, til en diagnose var nevnt, men at full utredning ville gå igjennom behandleren på pol.kl, og evt. fekjær….fint det…tenkte jeg…jadda….akkuratt det jeg vil ha…ennå en jævla diagnose….-.-
Men ingenting er sikkert ennå….som sagt, jeg tror det ikke før jeg ser det svart på hvit…(selvom det sto skrevet i journalen, så var det bare en vurdering fra en person!hennes oppfatning! ikke noe konkret!)

Nå kommer Dorthe, og jeg gleder meg 🙂 movie-time 😀 😀 lurer på hva hun har på lager ^^ 🙂

namaste, bitches 🙂

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s