Holder Hodet Kaldt!

Standard

SÅÅÅÅ mange tanker…sååå mange ord…så mye på hjerte…men ikke ro til å ta meg tid til å skrive…

Jeg har ikke tatt meg tid engang til å skrive i dagboken min, de siste 2?3? dagene…tørr ikke kjekke jeg..for da blir jeg stresset…men kansje et godt tegn?at jeg ikke har hatt tid eller »’behov» for å skrive der…men samtidig,jeg ser jo nå hvor mye utbytte jeg har hatt av å skrive den…sånn for å se tilbake på det…:/

men et kjappt sammendrag av helgen:

Heglen har gått kjempe fort!!nesten for fort…absolutt den beste helgen jeg noen gang har hatt på et sånt sted…og jeg har hatt noen helger for å si det slik…jeg har hatt kjempe bra kontakter hele helgen…det hjelper nok mye det.

sett helt nye sider ved menneskene…og de har sett en helt ny side av meg…det gjør godt å høre så mye positivt, og at alle er så glade for den drastiske endringen jeg har klart…en liten bekrefetelse på det jeg selv føler…en ting er at jeg selv føler jeg har kommet langt,og modnet til et heeelt nytt nivå på så kort tid…men det er noe annet når enn får høre det fra så mange…så mange som kan fortelle meg konstrasten…mennesker jeg ikke visste brydde seg om meg engang..

hatt mange fine samtaler med kontaktene mine:) laaange frokoster og lunsjer med hyggelig hverdags prat…det er utrolig koselig å kunne delta så sosialt  med andre nå..og ennå kosligere at jeg ser gleden dems over at jeg deltar så mye…

som sagt,jeg har gått igjennom mye av notater jeg selv skrev fra sist,sammen med kontakten min…vi har lært så utrolig mye begge to..! og sikkert mange andre også..det kom frem de mest utrolige historier fra den tiden,fra både kontakter jeg har lat komme inn på meg,som har sett fremskritte over tid, som har  vært hjemme hos meg,som har sett meg i ettertid…men også fra kontakter jeg nesten ikke husker engang…som for meg var litt tåkete egentlig..men som det kom frem fra dem…det setter et støkk i deg…at folk har sett meg, når jeg ikke engang så meg selv..

det har visst vært et tema på personal rommet den siste uken…bare positivt da:)

det var litt rart og vondt når kontakten min før i uken fortalte meg hvor mye hun har grubla på tiden jeg var her sist, og forandringene nå…klandret seg selv stakkars for min oppførsel mot henne….men nå har hun fått mange utfyllende svar som jeg håper hjelper henne,både på et profosjonelt nivå og på et personlig nivå…jeg hadde så dårlig samvittighet når hun fortlte meg hvordan hun følte det, at jeg ville dele med henne, mine innerste tanker fra den tiden…jeg leste en del av notatene til henne, men skjønnte det var ikke helt oppklart for henne ennå…så jeg tok meg den tid og krefter til å skrive noen sider på papir, hvor jeg noterte ned noen av de gammel blogg innleggene, og personlige notater,som jeg følte ville gi henne et tilfredstillende svar…hun leste de,mens jeg satt ved siden av..så diskuterte vi litt,og hun ble imponert…både bekreftelse på hennes teorier,og kansje en bekreftelse på at det var ikke henne som person som gjorde at jeg var som jeg var…noe jeg tror gjorde henne godt…vi snakket litt om forberedelser til feskjær i dag også,og nå føler jeg at jeg ikke kan være mere forbertt:P fått såå mye hjelp fra alle rundt meg…flere enn jeg trodde! flere som har vist de vil hjelpe meg,bryr seg om meg,og virkelig ønsker dette for meg..

på en måte er det bra jeg ikke helt har innsett at dagen er om todager…at jeg ikke har panikk,forventninger eller noe…jeg var litt beskymret for at det kansje var litt dumt jeg ikke hadde noen følelser eller tanker egentlig rundt det,og ikke helt innsett »alvoret» kansje, i det…men som hun sa, det er det beste jeg kan gjøre nå…holde hodet kaldt…være fokusert på hva jeg vil med det,tenke alt  det praktiske…følelsene kan komme etterpå…reaksjonene vil komme omsider…jeg håper jeg får reaksjonenen samme dag,etter møte…for det er det tryggeste…når jeg er rundt trygge folk osv…noen å snakke med der og da,ikke sitte alene med total kaos av følelser og motstrittende tanker…hun var veldig enig..

jeg sa jeg håper virkelig ikke at reaksjonen kommer dager senere,når jeg er alene hjemme..for det klarer jeg ikke alene…hun sa det er ikke noe problem,skjer det da,så har du flere steder å ringe,flere steder å gå,vi er alle her for å hjelpe deg,og vi skal hjelpe deg igjennom dette…det varmer! at folk nåå tørr å vise hvor mye de bryr seg,eller kansje det at jeg nå SER hvor mye hjelp og støtte jeg har rundt meg…god trygghet!

jeg kjenner selv jeg må ha modnet no grådig,for på 3 dager har jeg gått igjennom to »relasjonsbrydd» på to kontakter som har betydd utrolig mye for meg! betydde hele verden for meg når ting var som værst…men jeg har kommet meg igjennom det så å si smertefritt..!! voksent gjort av meg! hatt en gjennomsnittlig normal reasksjon til et slik brudd, og ikke latt hele verden rase og ødelegge meg, som det gjorde før i år…fikk sagt ordentlig hade til dem begge, på min måte,noe jeg altid har gjort,og aldri angret på en eneste en av de avskjeds samtalene…de har hjulpet meg sååå mye i etter tid..innsett at life goes on, og det er ikke farvell for ever…

sånn…da tror jeg jeg har brukt nok tid på å babble om alt som ahr med følelser å gjøre…noe jeg trenger å få ut dag til dag…men føler at jeg ikke har behov for å skrive side opp og side ned ord for ord i dagboken…jeg trenger det liksom ikke…det er godt!

ellers så har jeg vært flink å spise i helgen…til og med litt grøt..wow.! det ble til og med skrevet ned i følge ene kontakten min..var viktig nok til å noteres ned:):P det er nok litt rart for de som jobber her at vi nå har en utrolig bra tone..en lystbetont tone…alt fra latter og humor i hverdagen,til dype reflekterte betroende samtaler…

som jeg hadde skrevet før,og bekrefetet nå fra kontakten min, er pasienten misfornøy og vanskelig å jobbe med,så føler ikke de ansatte seg tilstrekkelig,og det gjør noe med selvtilitten til dem også…noe jeg hadde drlig samvittighet for, men klar over selv daaa:P men nå ser jeg gleden de kjenner,og mestringsfølelsen dems,og ja alt egentlig…de lyser opp! jeg føler JEG har gitt tilbake det de fortjenete men ikke fikk tidligere….de fortjente en bekreftelse og takk fra meg, for at jeg har egentlig satt pris på all hjelpen de har gitt,og gir,og fremdeles vil komme til å gi i fremtiden…

lettet på samvittigheten til alle her egentlig:) inkludert meg selv..

over til noe mindre artig,men likevell seriøst…
– jeg hadde mine grufulle tanker om blodprøven..selv før jeg kom hit..jeg veeet at ting har vært lavt,og ikke der det skal, men vet også at de siste måndene har de synket ennå mer…jeg tok blodprøve tirsdag,og siden,hadde jeg ikke hørt noe liksom…syntes på en måte det var greit,tenkte da er det ikke noe farlig liksom…ikke noe drastisk hvertfall som er verdt å gjøre noe med…men samtidig så føler jeg selv at det er noe liksom..litt nyskjerrig liksom,for jeg vet hvor vondt kroppen har hatt det de siste måndene,og jeg vil jo ikke forsette slik heller…

I går hadde ho ene kontakten min studert prøvene litt,av nyskjerrighet egentlig, og kom å sa det til meg..hun ville først jeg skulle ta en ny prøve mandag,men tenke kansje en lege kunen se over litt nærmere først før vi bestemmer oss for noe slikt….hun reagerte på infeksjons nivået mitt…normalt skal den ligge på 10, og i mai lå den bare på 10,1 men nå lå den på 13:/ hun tror ikke det er noe som helst farlig,men greit å bare ta det på alvor,og kjekke grundig..noe jeg er fullstendig enig i!

så kom det jeg gryktet…B!2 nivået i mai var på 96..:/ normalt  skal ligge på 160-600….mellom 90-200 er i gråsonen og bør undersøkes grundigere,for å utelukke andre muligheter før man diagnotiserer det som B-12 mangel…men hun var beskymret for det…B-12 var ikke tattt eller kjekket fra sist blodprøve nå i august..hjelp jeg vet ikke om jeg tørr…:/ hun vil jeg skal være åpen til B-12 sprøyter, jeg vet akkuratt hva jeg mener..:P ikek faen!!

Vi snakket mye om det, årsaker,og behandling…og vhorfor det er lurt…ennå ikke helt overbevist jeg…:P men veldig koselig å se hvor mye hun bryr seg om meg da…at hun tar seg tid til å studere det,og vise sin beskymring..kunne bare dritet i det,og oversett det…men hun gjør ikke det…

Jeg må ærlig innrømm jeg har liksom ikke tenkt noe som helst videre i livet lengre enn til tirsdagen…akkuratt som at jeg tror at jeg dør den dagen…jeg dør overhodet ikke av dette forværnet,jeg vet jeg klarer det…men akkuratt som jeg ikke tror ejg skal klare det,så noe som helst tanker og planer eller noe some helst for selv timer etter forværnet har jeg ikke tenkt på…:/ men da er det utrolig betryggende at de her, har tenkt på det! tenkt masse,og diskutert div tiltak..viser nok engang hvor mye de bryr seg og vil hjelpe meg…

De har vist sin beskymring,eller kansje ikke beskymring,men kunnskap om at jeg må ha noe oppfølging,mer en jeg har nå,i vente tiden til feskjær..(hvis jeg får plass da:P)

alt fra en ny planlagt innleggelse om 1 mnd,eller etter behov,men at jeg har noe å holde ut til,i den tiden hvor ventetiden vil virke håpløs lang og uoverkommelig…også har de tenkt på div ting i forhold til det fysiske også,kansje være med å delta på turer på torsdager,og enkelte gruppe treninger her på dps’n hver uke, med måltid,og en samtale…det mener jeg er virkelig å se menneskers behov:) de ser det før jeg selv ser det..tenker og handler før krisen oppstår:)

jeg hadde tidligere vært beskymret for det å ikke få meg »venner» eller bli kjent med noen,når det gjaldt feskjær…men som jeg selv har sett,og kontakten min sa,det er ingenting å tenke på..unødvendig beskymring…de hadde jo sett det fra sist gang og nå også,at jeg kommer veldig lett overens med folk,uansett alder,unasett kjønn,uansett diagnoer…og det ser jeg selv også….mine nærmeste venner er venner fra »innsiden» hehe…mennesker jeg har blit kjent med på slike steder…de fleste 30+ men også gjevnaldere…noe jeg setter stooor pris på,det er utrolig viktig å ha medpassienter å snakke med…tulle med,men også gråte med…på 1F kom det veldig automatisk og av segselv, mye forde jeg kansje ikke gikk inn for å bli kjent med noen,så eneste som kunne skje var å bli positivt overaskket:) mange gode bekjentskaper og vennskap ble sitftet…så kom jeg til dps,og tenkte alt håp var ute,med alt egentlig..hvor heldig kan man være å treffe både kontakter og medpassienter man blir venner med,og glad i, TO GANGER PÅ RAD?men det skjedde det…uten at jeg prøvde i starten,men det kom av seg selv..det har såå mye å si hvem man er med her….så var det to  kjappe besøk innom 1F igjenn,og da var det bare 3 døgn tilsammen,så jeg dreit i de andre,og fokuserte på kontaktene jeg kjennte…men kjente da at det var kjipt å være der….kan jo ikke prate med kontaktene 24/7..så hadde ingen da når jeg ikke snakket med kontaktene..men som sagt bare 3 døgn,så det var ikke no verdens undergang:P

Kom t dps igjenn for ei uke siden,og visste vennina mi skulle komme dagen etterpå..men første dagen var litt bobb bobb…hadde jo hvertfall de ansatte  som jeg hadde god kontakt med,men syntes det var litt små vanskelig å komme inn på de andre..alle uskjente…gutta var vanskelig syntes jeg…prøvde forsiktig,men følte var ingen håp…nådde liskom ikke frem..men etterhvert som tiden har gått,har jaggu det gått av seg selv det også:) fra klein høffelig prat om været når vi »desverre» var sammtidig ute å røyke, til at vi sier i fra til hverandre når vi går ut,og blir gjærne med..til at vi tuller med hverandre,og lekesloss og har det artig….samtidig som vi har hatt dype samtaler om verdensproblemer og litt mer personlige problemer:)

NÅ MÅ JEG LEGGE MEG!! kan ikke sovne 2 i natt å,nå har jeg vært så ufattelig heldig at jeg har sovnet så sent og våknet kvart over 9 to dager på rad, som har vært GULL verdt, men i morra er det rett på den harde tøffe mandagen igjenn…da er det ingen kjære mor:P frokost halv 9, så jeg må våkne til det..og da gjærne ikke i koma tillstand….de andre dagene ahr jeg sovnet før 12,og vært oppe kl 7-halv8 og gått som en zombi til halv 10,før jeg våkner ordentlig…det er litt slitsomt..har ikke tid til det i morra:P

frokost
morramøte
morrastrekk
temagruppe
spenst

og imellom alle disse aktivitetene,skal jeg klare å få presset inn tid til en samtale med ansvars personen her,og planlegge div ting for videre etter tirsdagen, og sikkert prate med legen ang blodprøven…og faktisk ha tid til å huske å gå på do:P

det er så stressende her i uka,at jeg rekker ensten ikke å gå på do…XD

Nå legger jeg meg! siste natten for ho ene nattevakten i natt, før hun OGSÅ drar..hun slutter da…hun var her første natten min sist,så jg ble fort glad i henne…tenkte jeg skulle gjøre det uforglemmelig for henne på hennes siste vakt,men jeg må ta hensyn til meg sjøl og faktisk bare være snill pike å legge meg:P

prekast!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s