»Bare ring hvis det er noe»..Men gjør vi det?

Standard

TRENGER DET Å ‘VÆRE NOE’?

Ringer du når du trenger hjelp?

Ringer du når du trenger noen å prate med?

Ringer du når du bare vill ha noen å prate med?

Men tørr ikke å si hvorfor du ringer?

Ringer du og legger på?

Ringer du og ikke vet hva du skal si?

Ringer du, og ønsker mest av alt å skrike og drukne i dine tårer?

Men vet du ikke kan?

Tror du på dem når de sier;

‘Det er bare å ringe’

Har du blitt positivt overasket?

Eller fått bekreftet det du visste var sant?

 

Tror du på det selv, når du sier det?

Sier du at du ikke kommer til å ringer før det er for sent?

Eller er det den tause sannhet du bærer alene?

 

 

Jeg fikk faktisk høre fra kontakten min i dag, at hvis jeg kjente at ting begynnte å bli vanskelig, så kunne jeg baaaare kontakte henne, på både den ene og den andre måten…

Tidligere har jeg bare jattet med,og latt det gå inn det ene øret,og ut det andre….den tause sannheten vet jeg eksisterer…Jeg ringer ikke..aldri…Jeg sier ikke ifra…jeg vil ha hjelp…jeg vil ikke ha hjelp………….Jeg ringer ikke før det er ‘for sent’

I dag spurte jeg faktisk henne de spørsmålene vi har så lyst å spørre,men ikke tørr…

‘Hva skal jeg si’? – Du trenger ikke si noen ting…men du kan også si alt du vil….

‘Hva hjelper det vel om jeg ringer deg’? – Jeg kan være en å prate med om du bare trenger en å prate med….jeg kan komme til deg….vi kan ta en bil tur…vi kan gå på kafe…vi kan sette oss på en benk å bare sitte der…

‘Betryggende’…det var det første jeg tenkte….også tenkte jeg: hvorfor har du ikke sagt dette før?..hvorfor har jeg ikke hatt den muligheten før? kansje jeg kunne unngåt mye tidligere, om jeg hadde visst jeg kunne ringe deg?

Men….så slår fornuften til….jeg har jo hørt det før….jeg har jo visst det før…jeg har altid hatt en eller annen jeg VET jeg kan ringe til hvis det blir kaotisk….jeg vet også at jeg ikke har benyttet meg av det…jeg vet jeg har latt det gå for langt vær gang, og da hjelper det ikke ringe å si du vil prate…

Men jeg velger å prøve ennå hardere denne gangen….jeg skal ta henne på ordet….prøve hvertfall….jeg skal ikke ringe, for så å legge på igjenn før tlf i dete heletatt rekker å ringe…jeg skal ikke la ting gå så langt…hvertfall ikke alene…så jeg skal prøve, virkelig prøve nå, å tørre å ringe henne når verden raser sammen….eller som hun sier: ja,eller gjærne før det skjer også;)

Jeg vil liksom ikke være til bry jeg da….og føler jeg kan ikke ringe å ‘plage’ henne…føler mine problemer er ikke store eller viktig nok..hvertfall aldri ‘telefon’ viktig….bare prøver å holde ut til neste gang vi skal sees uansett..om det er om en dag,eller en uke…eller to….

Det er vel en del av jobben hennes, og rykke ut til folk til en hver tid….da kan ikke jeg oppta hennes tid, for ikke å snakke om andres tid…kansje det er en som står med det ene benet på bakken,og det andre i graven, og her får jeg beskjed om å ringe uansett små eller store problemer, eller bare vil slå av en prat?….what!?! jeg kunne ikke levd med det på samvittigheten hvertfall….

Men jeg skal prøve….jeg lover!!!jeg kan ikke mer enn å prøve det beste jeg kan…så ikke bli sint…ikke bli skuffet…husk: jeg prøver faktisk…det er mer en hva du gjør!

Jeg prøver å tenke positivt! jeg prøver å overbevise meg selv om at mennesker er snille, og de vil faktisk ditt beste…at de mener faktisk det de sier… men jeg er sta…da er det godt å ha verdens beste kompis, som gang på gang beviser at mennesker er gode!!at det finnes noe godt i menneskeheten…man kan ikke annet enn å smile når man får denne meldingen:

‘Er i veldig godt humør i dag XD’

HALLO LIKSOM!??!hvor ofte sier vi egentlig det? helt ut av det blå…uten å bli spurt, eller føle man trenger å fortelle andre hvordan man har det….bare sier det forde man rett og slett er i godt humør!! ingen ønsker om sympati….helt ubetinget glad!!

Husk dette:

Det er ALLTID lov å be om hjelp!

Det er lov å trenge hjelp!det gjør deg ikke svakere!

Det er lov å bare ville prate også…

Du skal ikke være redd for å si hva du føler!

Det er lov å la telefonen ringe….så lenge du vill

Det er lov å ikke vite hva du skal si,og du trenger ikke altid ha noe å si…

Det er lov å gråte…i telefon eller ikke…det er altid lov å gråte!

Gi alle en sjanse…vi er faktisk forskjellige!

Vi kan ikke vite på forhånd hvordan utfallet blir!

Så gi alle hvertfall EN sjanse…alle fortjener det!

 Tenk på de positive erfaringene

…Og…

Ikke la det gå lengre enn det må!!!

Det går aldri lengre enn du selv velger at det skal gå!!

Ta kontroll over situasjonen!!

For alle er vi sterke nok til å være sårbare!

 

 

Advertisements

2 responses »

  1. Du er heldig som har en sånn behandler, jeg skulle ønske jeg hadde det også. Kanskje derfor terskelen for å be om hjelp er så høy, fordi jeg aldri har hatt den muligheten hos noen av mine behandlere, og om jeg skal ringe noen, så må det bli akutteamet, der jeg ikke kjenner folk..
    Benytt deg om det skulle trenges 🙂

    • Ja det er jo fint,hvis ord blir til handling:)og den går begge veier egentlig:P jg ringer jo ikke før det faktisk er ‘akkutt’…da kan det være det samme om jeg kjenner de eller ikke:Pdessuten,aldri jg selv som ringer…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s