Flink-pike

Standard

Var nettopp på et foredrag om flink-pike syndromet og kunsten i å gi faen.
Dette er i forbindelse med verdens dagen for psykisk helse, og temaet stress og press.

En tanke som slo meg, var at alle disse flinke pikene der ute, som får det inn med t-skje, at de skal gi mer faene osv, vil vel etterhvert kjenne at de vil være flinkest på det å.

Det er en ond sirkel…..

Bare vær dere selv, å GI FAEN !!!
Dere er mer en bra nok som dere er :):)

Awesome TV-serier!!

Standard

Jeg har hatt en del tid i det siste, eller heller, tatt meg tid…til å se en del tv serier….startet med pretty little liars for ca en måned siden.

20140317-174653.jpg)

Etter en veldig intens 3 ukers tid, med serien, kommer dessverre den til en midlertidig slutt den også….så det var vanskelig å innse jeg måtte si hadd til Rosewood og gjengen, og «A»😦

Jeg trengte å trøste meg selv og distrahere meg fra sorgen….så jeg så serien «the lying game» som er en serie på 30 ep (bare…dessverre) som er også skrevet av samme forfatter som pretty little liars, Sara Shepard.

Dessverre sluttet denne brått og merkelig, og var ferdig på en intens isolert helg hjemme i senga forran tv’n ..

20140317-175526.jpg

Men den er vært å se, hvis man liker hemmeligheter ^^

20140317-175634.jpg

Nå har jeg da startet på serien «heart of dixie»
Er på ep 6, og liker det kjempe godt allerede !!

Litt annen serie en de sist nevnte, ikke en hau av løgner bygd på ennå flere løgner’ løst med løgner…

Denne serien er unik, en veldig pen kirurg fra new York som flytter til et sjarmerende tettsted i Arizona, og skal være lege for en liten landsby som ikke ønsker henne der i utgangspunktet….

Sjarmerende, og hysterisk morsom serie så langt!!! Hovedrollen er suuuuper kul, med et hint av «gilmore girls» attidue og humor :):)

»Med tvang skal vondt fordrives»

Standard

 

Leste en artikkel som Mental Helse Ungdom la ut i dag tidelig, og fikk litt sjokk….

Det var et ganske sjokkerende innblikk i ett barneverns institutt… 
NRK / brennpunkt har laget reportasje og den går i kveld 21.30 på nrk1

legger ved et lite utdrag av artikkelen, og håper det øker interessen for å lese hele artikkelen her 
og ikke minst, se brennpunkt i kveld 21.30 !! eller ta den opp om du har mulighet! 

BORDER LINE ADHDRAWN

– Alle måtte inn på isolat
Alle ungdommene Brennpunkt har snakket med, forteller at de ved ankomst til Motivasjonskollektivet rutinemessig ble plassert tre døgn eller mer på isolat – populært kalt «slusa» av ungdommene.

Det er tre rom som brukes som isolat på Motivasjonskollektivet. Rommene er sparsommelig møblert, uten bilder eller pynt. Vinduene er låst og skuddsikre.

– Jeg var helt alene og hadde det helt forferdelig på isolatet. Det var tungt, ingen så meg, sier Adine, som var 16 år gammel da hun ble plassert på Motivasjonskollektivet.

– Jeg fikk bare vite at mange av ungdommene som kom dit som var rusa, og måtte være der på avrusning. Men jeg var jo ikke rusa, sier Adine.

Sandra, som den gang var 14 år, ble hentet av politiet og iført håndjern da hun ble fraktet til Motivasjonskollektivet og satt på isolat.

– Mest av alt var jeg redd og skremt over alt som hadde skjedd. Hva i alle dager gjør jeg her, rus er jo ikke et problem jeg har, forteller Sandra.

Sandra forsøkte å spørre de ansatte hvorfor hun hadde havnet på Motivasjonskollektivet.

– Da fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke var samarbeidsvillig, ville inntakssamtalen ta enda lengre tid, og jeg kunne få enda flere netter på isolatet, sier Sandra.

Kun i nødssituasjoner
All form for fysisk makt og tvang, også bruk av isolat, er forbudt ved barnevernsinstitusjoner. Unntaket er i nødssituasjoner, for å «avverge fare for skade på person eller vesentlig skade på eiendom».

Hver gang et slikt tiltak brukes skal det skrives en tvangsprotokoll.

Siljes barnevernshistorie er på over 1000 sider. Hun ble satt på isolat flere ganger på Motivasjonskollektivet, men det finnes ingen tvangsprotokoller om dette blant papirene hennes.

Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen.

Da NRK var på institusjonen for å filme til Brennpunkt-dokumentaren, fikk vi ikke filme på isolatene, fordi det satt ungdommer der. Først fjerde gang vi var på Motivasjonskollektivet var rommene ledige.

 

Ved bruk av isolat i nødssituasjoner sier loven at personalet alltid skal være til stede i rommet eller i naborom med ulåst dør. Noen av ungdommene forteller at døra inn til rommet ble låst når de satt der. Andre forteller at den ikke var låst.

– De satte en brusflaske på dørhåndtaket, når noen dro i håndtaket hørte de at flaska datt ned. Så kom de løpende. Det var slik de fikk holdt oss der uten å låse, forteller Jens.

– De låste døra til gangen og ytterdøra. Mesteparten av tiden satt personalet sammen med de andre ungdommene. De kom med mat innimellom, og de kom på ettermiddagene for inntakssamtaler, sier Sandra.

 

 

– Da jeg fikk friheten tilbake visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere den. Jeg begynte å teste ut ting. Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen, sier Sandra, som var 14 da hun var på institusjonen i 2008.

– Å være der har vært det verste i livet mitt, sier Sandra.

Du må se denne

Standard

 

Dette var virkelig sårt å se….det gjorde vondt i hele kroppen! hvordan noen / eller et system, kan være bygd opp denne måten, og klare å overse noe så vesentlig som menneskeverd…

Jeg husker å den følelsen av ‘en Lone’ i sitt liv….
Det er et magisk øyeblikk det ikke går an å sett ord på…

Det har vært flere ‘Lone’ ….

 

Jeg savner »min lone» …

Hide And Seek

Standard

Det er litt sånn det føles om dagen…

Føler jeg gjemmer meg selv fra omverden….

Det vanskeligste med alt om dagen, er at jeg føler jeg ikke har noen å prate med….
Noen jeg kan fortelle hvordan jeg VIRKELIG har det, og hva jeg VIRKELIG føler…

Jeg er omringet av forventninger og krav fra andre…og mangler motet til å møte de.

Det er de dagene hvor man ikke forstår hvorfor man våkner,
De dagene man tror aaaaldri tar slutt,
De dagene man kan legge bak seg når de er over,
De dagene man aldri vil skal komme igjen,

Det er de dagene som er tunge, og ukene mine består dessverre av flest slike dager:/

Men ALT er ikke  tungt å grusomt! Det finnes noen nydelige lysglimt blant alt mørke…

De dagene hvor kjæresten får deg til å glemme det vonde,
De dagene han har troen på deg når du selv har mistet den
De dagene man ønsker aldri skal ta slutt
De dagene vi har sammen
De dagene vi skal få sammen❤

(veldig glad i deg gutten min)

Peace out for now!

Snapshot_20140119

 

 

Standard

Det er jammen lenge siden jeg har vært innom her, og i det hele tatt gitt noe lyd fra meg!

Jeg lever, og har det ganske greit egentlig.

Ble utskrevet slutten av August, og siden da, har det gått i hundre her….
Allerede par dager etter utskrivelse, startet jeg i et gruppebehandlings program på dps. Det har vært lærerikt og mot slutten, faktisk nytting for min del også…vi møttes 3 dager i uken, fra kl 09 til ca 13-13:30 alle dagene. samtale gruppe, gå tur, fokus gruppe, affektbevissthetsgruppe, og kroppbevissthetsgruppe samt, kunst og uttrykk er det vi har jobbet med i 13 uker i høst.
etter hver 3 uke med gruppe, hadde vi en uke fri.

Ellers har jeg vært på 2 etterværn i løpet av høsten, som har ført med seg mange gode opplevelser🙂
Valgte også å være der i julen i år, og det var en fin feiring🙂

nå er jeg hjemme igjen, etter en veldig lang busstur, rent psykisk….i teorien, var dette mitt siste ettervern, noe jeg har veldig vansker med å akseptere, og forstå. det gjør utrolig vondt å tenke på at jeg liksom aldri skal få se de ansatte igjen! aldri liksom?? med mindre jeg » bare skaffer meg den lappen, så er det bare å kjøre å besøke dem»…..jah, for det er BARE så enkelt :p

Jeg har ihvertfall muligheten til å ringe dem, og det er en trygghet….også får vi håpe at kanskje det er et lite håp for meg også, på å få innvilget ett ettervern eller to til….

 

ellers har det skjedd noe veldig positivt i løpet av høsten, men det kan jeg ta en annen gang🙂 hihihi <3<3

God jul, og godt nytt år!🙂